Gå til sidens hovedinnhold

Europa rigger seg for storstilt vaksinekampanje

I hele Europa forbereder landene seg nå på den omfattende vaksineringen som starter i romjula. Mandag ventes EMA å anbefale godkjenning av Pfizer-vaksinen.

Etter det som i all sannsynlighet blir grønt lys fra Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) mandag, går prosessen videre til EU-kommisjonen. Før 23. desember vil de trolig vil gi sin godkjenning av Pfizer/Biontech-vaksinen.

Dermed går det virkelige startskuddet for vaksineringen mot covid-19 i alle EU-landene, og også i Norge.

– Vi har vunnet første omgang mot viruset, men vi har fokus på fortsatt internasjonalt samarbeid, sa Pfizers globale forskningssjef, Mikael Dolsten, før helgen.

I Storbritannia, USA og Canada har Pfizer og Biontechs vaksine allerede nødgodkjenning. I disse landene er vaksineringen allerede i gang, og hundretusenvis har alt fått vaksinen. EU har gjort det klart at de ønsker at alle landene som mottar vaksine, skal starte vaksineringen på samme tid. Det har de definert som 27. til 29. desember.

Ulike startskudd i Europa

I Norge vil vaksineringen mest sannsynlig starte tredje juledag, 27. desember, har statsminister Erna Solberg (H) uttalt.

Det blir i så fall før en rekke EU-land. Mange har nemlig planlagt å starte sin vaksinering i dagene etterpå. I Nederland er ikke vaksineringen planlagt å starte før 8. januar, uttalte det nederlandske helsedepartementet før helgen.

Italia var det landet i Europa som ble hardest rammet i starten av pandemien. De varsler at de vil starte sin vaksinering i slutten av desember, før operasjonen deretter trappes opp i stor skala over nyttår.

– Vi kommer ikke til å kaste bort et eneste minutt, sier Domenico Arcuri, som er den italienske regjeringens kommisjonær i forbindelse med koronakrisen.

Les også

Får vaksinen først - slik skal Oslo dele ut dosene

Utviklet på rekordtid

Vaksinen, som er utarbeidet i samarbeid mellom det amerikanske selskapet Pfizer og tyske Biontech, er utviklet på rekordtid.

Vanligvis pleier det å ta opp mot ti år å utvikle en slik vaksine. I stedet har de greid det på rundt ti måneder. Allerede i januar startet de arbeidet med å utvikle en vaksine mot det som på det daværende tidspunktet kun var antydninger til en pandemi.

Gjennom samarbeidet, som fikk navnet Project Lightspeed, klarte de to selskapene å utvikle covid-19-vaksinen, den første til å bli godkjent i USA og Europa.

Ingen alvorlige bivirkninger

Vaksinen, som egentlig har det offisielle navnet BNT162b2, gir 94 prosents beskyttelse mot covid-19. Det betyr at 94 prosent av de vaksinerte blir beskyttet mot koronaviruset.

Den er en såkalt mRNA-vaksine og må tas i to doser, med tre ukers mellomrom. Etter den andre dosen er tatt, går det én uke før vaksinen har oppnådd full effekt.

Det er vanlig at vaksiner har bivirkninger, men de fleste er milde og forbigående. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene, ifølge FHI.

Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger i forbindelse med Pfizer/Biontech-vaksinen. Det er riktignok registrert noen få allergiske reaksjoner i USA, ifølge VG. Det er likevel liten grunn til bekymring, mener Statens legemiddelverk.

Les også: Helseambassadør: - Tror vi trenger både 2021 og 2022

Moderna-vaksinen hakk i hæl

I forrige uke kunngjorde EMA at de fremskynder sin beslutning om Modernas vaksine i EU fram til 6. januar, én uke tidligere enn ventet. Dette har vært mulig siden den amerikanske legemiddelprodusenten Moderna har oversendt ytterligere data tidligere enn planlagt.

USAs mat- og legemiddeltilsyn FDA ga før helgen nødgodkjenning av Moderna-vaksinen, og allerede mandag rulles 6 millioner doser ut fra lageret.

Moderna-vaksinen er den andre koronavaksinen som godkjennes for bruk i et vestlig land. Denne vaksinen gir, i likhet med Pfizer-vaksinen, 94 prosent beskyttelse mot covid-19.

I helgen ble det kjent at Norge har sikret seg 1,9 millioner doser av Moderna-vaksinen, ifølge VG. Gjennom EU-systemet kan Norge også senere få tilgang til vaksinekandidatene til både Oxford/AstraZeneca, Curevac, Sanofi/GSK og Johnson & Johnson.

(©NTB)

Les også

Høie: Regjeringen vurderer å stanse innreise fra Storbritannia

Reklame

Kurs: Slik handler du Bitcoin

Kommentarer til denne saken