Gå til sidens hovedinnhold

EUs grønne superpakke vekker oppsikt: Venstre og MDG jubler

Målet er at de europeiske landene skal bli klimanøytrale innen 2050 - Men hvordan skal EU klare dette?

14. juli la Europakommisjonen frem «Fit for 55» - En klimapakken som skal bidra til at Europa når 2030-målet, om 55 prosent utslippskutt.

Pakken inneholder omfattende endringer av EUs lover og regler innenfor klimapolitikk.

Norge er ikke medlem av EU, men gjennom EØS-medlemskapet vil innstrammingene påvirke norsk politikk.

- Dette viser at EU mener alvor med klimaambisjonene, sier Sveinung Rotevatn, klima- og miljøminister.

Klimamålet innen 2030

EUs klimaregelverk setter rammer for den norske klimapolitikken. Det som blir vedtatt i Unionen er derfor høyst relevant for oss i Norge.

Kommisjonen vil blant annet øke CO2-avgiften i internasjonal handel, innføre forbud mot salg av bensin- og dieselbiler og skjerpe utslippskrav for fly og skip.

Les også: Slik vil MDG endre bilpolitikken i Norge: - Det haster fordi vi ligger bak skjemaet

Målet er at EU-landene skal bli klimanøytrale i 2050.

Forbud mot salg av bensin- og dieselbiler

Kommisjonens forslag om forbud mot salg av bensin- og dieselbiler vil gjelde innen 2035. En slik målsetning er minimal i forhold til Norge, der målet er å fase ut fossilbilene allerede innen 2025. MDG har til og med mål om å gjøre dette enda tidligere.

- Klimapakken kunne vært tydeligere og mer ambisiøs på en del punkter, som at krav om stans i nysalg av fossilbiler burde vært satt tidligere enn 2035, sier Energipolitisk talsperson i MDG Ask Ibsen Lindal til Nettavisen.

Siden Norge er verdensledende innen el-bil, er forbudet rundt fossilbiler innen 2035 lite relevant for oss.

Les også: Ferske målinger viser stor motstand mot MDGs bilpolitikk: - Bilister står foran en mørk fremtid

EU blir tøffere

I første omgang vil EU være enda tøffere mot de landene som prøver å sluntre unna. Et av forslagene er at land som har lavere mål for utslippsreduksjon enn det EU har, må betale ekstra skatt og toll for salg inn til EU.

Seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Elin Lerum Boasson, mener debatten rundt EUs klimapakke har startet i feil ende. Hun mener politikernes fokus har gått til bekymringene istedenfor mulighetene det kan gi global klimapolitikk.

- Noe av det viktigste i den nye klimapakken er karbongrenseskatten, eller karbontollen. Den innebærer at når EU kjøper varer fra land som ikke har karbonprising, så blir varen pålagt en ekstra skatt, sier Boasson til Nettavisen.

Les også

Partiene vil elektrifisere stadig mer: – Regnestykket går ikke opp

Forslaget om karbongrenseskatt er ambisiøst og det kan være vanskeligere å få med andre store aktører som Kina, India og Brasil, på en slik satsning. Det er derfor viktig at forslaget vurderes om det er i tråd med WTO-regelverket.

For Norge er det viktig at den ambisiøse klimapolitikken også ivaretar konkurransemulighetene til norske virksomheter.

Les også: Høyre og Frp raser mot MDGs bilpolitikk: - MDG har gjort bilen til hovedfiende

Regjeringen sendte derfor 2.juli et brev til Kommisjonen der Norge understreker at det ikke er noe risiko for karbonlekkasje fra EU til Norge, og at det derfor heller ikke er noen grunn til at EU skal innføre en mekanisme som påfører norsk eksport til EU en merkostnad.

Karbonlekkasje dreier seg om hvordan Unionen skal motvirke at europeisk industri flytter til andre land som følge av europeisk klimapolitikk.

Bekymret for norsk virksomhet

Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik mener det er viktig at det nye regelverket utformes slik at moderne og klimavennlig industri i Norge ikke utkonkurreres av mer forurensende industri i Europa og andre deler av verden.

- Slik vi leser forslaget, vil norsk industris konkurranseevne utenfor Europa kunne bli sterkt svekket dersom regelverket innføres slik det nå foreligger, mens konkurranseevnen i Europa kun synes å kunne bli marginalt svekket, sier Gjelsvik til Nettavisen.

Han mener det burde være selvsagt at ethvert parti som er opptatt av Norge og norske industriplasser, går inn for at regelverket er nødt til å utformes slik at det behandler norsk industri rettferdig, påpeker Gjelsvik.

- Samtidig er vi klare på at det i forslaget til regelverk også ligger nye potensielle muligheter for norsk industri, og disse vil vi selvsagt vurdere med stor interesse. Men vi aksepterer ikke at gode norske industriarbeidsplasser skal ofres fordi norske politikere ikke torer å snakke Norges sak overfor EU, understreker Gjelsvik.

Les også

EU presenterer skogstrategi

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn rister på hodet av argumentene til Gjelsvik og understreker at den nye klimapakken er en god mulighet for norsk virksomhet.

- Det her er en veldig ambisiøs pakke, som peker i riktig retning. Vi har viktig klimamål vi skal nå, i Norge og Europa. Her ligger det veldig mye spennende og store muligheter for norsk industri og næringsliv, sier Rotevatn til Nettavisen.

- Nå hever EU ambisjonene kraftig for grønn skipsfart. Norge er ledende innen maritime miljøer, slik at denne satsning vil gi et marked for våre produkter.

Rotevatn legger til at dersom Norge ikke hadde vært medlem av EØS, ville disse forhandlingene vært mye mer krevende. Det er enda godt Senterpartiet ikke sitter med makten, og melder oss ut av et så viktig samarbeid som sikrer utvikling av nye norske arbeidsplasser, understreker Rotevatn.