Til daglig jobber Eylem Güler (42) i en Rema-butikk i Oslo. Hun beskriver seg selv til Nettavisen som en helt vanlig dame.
Hun har to statsborgerskap, ett norsk og ett tyrkisk, og selv om hun har lyst, så kan hun ikke reise til Tyrkia.
Da vil hun nemlig risikere å bli arrestert på flyplassen ved grensepasseringen, på grunn av et Facebook-innlegg hun, ifølge tyrkiske myndigheter, skal ha delt i 2016.
Nå kommer advokaten hennes med en kraftig advarsel til nordmenn som kritiserer president Erdoğan og Tyrkias Nato-involvering i kommentarfelt på Facebook.
Oppringt av norsk politi
Eylem Güler ble født i Tyskland, men er oppvokst i Tyrkia og har bodd i Norge i voksen alder. Forrige gang hun var i Tyrkia, der hun har mange familiemedlemmer, var i 2004. Hun planla en Tyrkia-tur i 2018, men den ble det aldri noe av. Året før ble hun nemlig for aller første gang ringt opp av norsk politi. Dette skjedde uten noe brev eller beskjed i forkant. Güler trodde kanskje det gjaldt et pass hun hadde søkt om.
– Så jeg ringte tilbake, men da fikk jeg beskjed om at de ikke kunne si hva det gjaldt over telefon. Jeg ble bedt om å møte opp på Stovner politistasjon.
Der satt hun i rundt en time og ventet på å få vite hvorfor hun var blitt ringt opp.
– Til slutt fikk jeg endelig beskjed: Jeg hadde snakket stygt om Erdoğan, fikk jeg vite, sier Güler, som først ikke forsto hvilken Erdoğan det var snakk om. Da hun fikk vite at det var presidenten, forsto hun enda mindre.
Nettavisen har fått lese saksdokumenter fra tyrkiske myndigheter, oversatt til norsk. Her står det blant annet:
«Saksøkte Eylem Güler har gjort følgende deling på det sosiale nettverket Facebook som henvender seg til vår hederlige president Recep Tayyip Erdoğan:»
Innlegget som Güler angivelig skal ha delt er kritisk til folk som stemmer på Erdoğans parti (AKP). Innlegget skal også ha avsluttet med «jævla Tayyip».
«På den måten fornærmet hun president for den tyrkiske republikken, hederlige Recep Tayyip Erdoğan ved å lage delinger som inneholder fornærmelse som ovenfor», står det videre i anklagen.
Güler sier til Nettavisen at hun aldri har lagt ut eller delt en slik beskjed.
Kan ikke dra til Tyrkia
På Stovner politistasjon fikk hun flere spørsmål fra norske politibetjenter. Güler ble opprørt av denne hendelsen.
– De stilte meg mange spørsmål, og det virket som om de tok disse absurde anklagene fra Tyrkia på alvor. Det er veldig overraskende at et skandinavisk land går med på en slik anmodning fra tyrkiske myndigheter, sier Güler.
Nettavisen har spurt Oslo politidistrikt om det er vanlig at de bruker tid på å løpe Tyrkias ærend, og om de gjør noen vurderinger på hvilke henvendelser fra utlandet de velger å følge opp eller ei. Pressesjef Unni Grøndal skriver fredag til Nettavisen at det er internasjonale konvensjoner som regulerer saker som dette. Hun henviser til Justisdepartementet og RIksadvokaten.
– Politiet kan få i oppdrag gjennom Justisdepartementet i samråd med riksadvokaten å gjennomføre for eksempel en samtale, som i dette tilfellet, skriver Grøndal.
Siden hun ikke er blitt avhørt av de tyrkiske påtalemyndighetene har Güler status som etterlyst i landet.
For Güler betyr dette at hun ikke kan dra til Tyrkia. Da risikerer hun både å bli arrestert, satt i varetekt og bli ilagt utreiseforbud. Uavhengige rapporter fra landet konkluderer med at de som står i opposisjon, ikke kan forvente en rettferdig rettergang, og de som fornærmer Erdoğan risikerer å bli utsatt for umenneskelig og nedverdigende behandling, sier Servet Yildiz Stêrk til Nettavisen.
Han er advokat i Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell i Oslo, og bistår Güler sammen med hennes tyrkiske advokat.
Straffen for å fornærme presidenten er i den tyrkiske straffeloven § 299, fastsatt å være fengsel i 1 til 4 år, med mulighet for utvidelse med 1/6 om fornærmelsen var fremsatt offentlig. Ifølge offisiell rettsstatistikk, er totalt 160.169 personer tiltalt under Erdoğan sitt presidentskap, forteller Stêrk.
Les også: Finner om Erdogans Nato-blokade: – Han er som Putin
Güler skulle ønske at saken var ute av verden, ettersom hun har veldig lyst å besøke landet hun har statsborgerskap i.
– Ja, selvfølgelig. Både onkelen min, tanten min, bestemoren min og bestevenninnen min har dødd de siste årene, og jeg har ikke kunnet dra i begravelsen deres. Jeg savner landet og det hele har vært en stor påkjenning for meg, sier hun til Nettavisen.
– Svertekampanje
Nettavisen ble torsdag kontaktet av den tyrkiske ambassaden, som ønsker å kommentere på Güler sin sak.
– Vi er et utøvende organ i republikken Tyrkia og har ingen myndighet angående rettssaker og rettsavgjørelser. Derfor kan ikke ambassaden være et mål for anklagene i artikkelen, og kan heller ikke kommentere avgjørelsene til det tyrkiske rettsvesenet, skriver den tyrkiske ambassaden i en e-post til Nettavisen.
Les også: Stoltenberg: Konstruktivt møte mellom Tyrkia, Sverige og Finland
Videre skriver ambassaden at Eylem Güler er lovlig tyrkisk statsborger og at hennes norske statsborgerskap ikke står registrert i det tyrkiske sivilregisteret. De mener dette «sannsynligvis» skyldes at hun ikke har informert ambassaden eller noen annen tyrkisk myndighet om dette.
– Derfor har ikke ambassaden noe med Güler sitt norske statsborgerskap å gjøre, dersom hun innehar det. Eylem Güler har aldri rådført seg med ambassaden under denne prosessen. Dersom hun har en pågående sak i Tyrkia, enten hun er etterlyst eller ikke, kan hun sende et brev til statsadvokatembetet i Tyrkia eller gi en fullmakt til en advokat for å forsvare seg i hjemlandet.
Den tyrkiske ambassaden kaller implikasjonene i Nettavisens artikkel om Güler for “en del av en svertekampanje mot Tyrkia”, så vel som ambassaden. Ambassaden anklager Gülers advokat Servet Yildiz Stêrk, som de påstår har deltatt i flere offentlige demonstrasjoner mot ambassaden, for å ta del i denne svertekampanjen.
Nordmenn
Vi tar ytringsfriheten for gitt i Norge, sier Stêrk. Han har fulgt utviklingen der Tyrkia har skapt hodebry for Nato etter å ha motsatt seg svensk og finsk medlemskap:
– Det har rystet mange nordmenn å se at Tyrkia prøver å fremme sine egne interesser ved å blokkere to av våre demokratiske og fredelige naboland fra å bli Nato-medlemmer. Derfor har mange tatt til orde i kommentarfeltene. Noe av det mildeste som blir skrevet er at Erdoğan er en diktator, og bare det i seg selv utgjør en fornærmelse som omfattes av straffebestemmelsen i Tyrkia, sier Stêrk.
Les også: Finland vil ikke gå videre med Nato-søknaden alene
Tyrkia er en feriefavoritt for mange nordmenn, og i sommer har de blant annet lagt til rette for at nordmenn kan reise der uten pass.
– Nordmenn som reiser til Tyrkia, må ha et bevisst forhold til at det tyrkiske «demokratiet» er et skall for et autoritært regime uten ytringsfrihet der også nordmenn risikerer å kunne bli straffeforfulgt for å ha ytret seg negativt om den tyrkiske presidenten. En enkel mellomlanding eller etterlengtet ferie, kan potensielt ende med en svært ubehagelig overraskelse – og om du først havner i en slik situasjonen, er det begrenset hva norske myndigheter kan gjøre for deg, sier Stêrk.
Les også: Grunnen vakler under Erdogan
Samtidig understreker han at det i første rekke er tyrkisktalende personer som hovedsakelig er i søkelyset, men:
– Men med utviklingen av oversettelsesfunksjoner integrert i de ulike sosiale medier-plattformene, er alle like synlige – og vi må huske at alt kan skje i store kriser, sier Stêrk.
– Må fjernes
Venezia-kommisjonen i Europarådet har konkludert med at artikkel 299 i den tyrkiske straffeloven – den som omhandler presidentfornærmelser – må fjernes for å forhindre at ytringsfriheten krenkes, forteller Beate Ekeløve-Slydal, rådgiver i Amnesty, til Nettavisen.
– Personer som har laget vitsetegninger, karikaturer, plakater, og artikler er blitt straffeforfulgt og dømt til fengsel, sier hun.
Hun viser til et eksempel fra 19. oktober i fjor. Ifølge den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) var Tyrkias dom mot en av deres egne, Vedat Şorli, et brudd på Tyrkias plikt til å respektere Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 10 (retten til ytringsfrihet). Şorli var blitt dømt av tyrkisk domstol til fengsel for å ha ærekrenket Tyrkias president i to poster på Facebook.
Les også: Fascist-ekspert advarer om potensiell Trump-utfordrer
Til sammenligning er ærekrenkelser avkriminalisert i Norge, sier Ekeløve-Slydal.
– I grovere tilfelle kan det fortsatt sanksjoneres i henhold til bestemmelsene om krenkelse av privatlivets fred, men først og fremst da i form av erstatning, ikke straff. Dette er en «sovende» paragraf, og gjelder privatpersoner. I Norge gjelder ytringsfriheten, og vi kan kritisere, latterliggjøre og raljere med nasjonen og staten Norge, regjering og storting, statsminister og konge, avslutter Amnesty-rådgiveren.
Ville blokkert norsk medlemskap
Norge ble en del av Nato allerede i 1949 (før Tyrkia), men om Norge søkte medlemskap i dag, ville sannsynligvis Tyrkia blokkert et norsk medlemskap, sier Stêrk, og viser til at ambassadør til Norge, Fazlı Çorman, i mai uttalte at Tyrkia var kritisk til Norge, på lik linje med Sverige.
Les også: – Donald Trump fronter en helt sinnssyk konspirasjonsteori
Stêrk sier at hver gang Erdoğan står i en politisk krise, klarer han å spille opp en konflikt med andre for å få grunnfjellet i velgermassen til å støtte han, og vise at Tyrkia trenger en sterk mann:
– En kan ikke utelukke at Erdoğan vil kunne forsøke å avlede oppmerksomheten fra den økonomiske krisen landet befinner seg i, ved å gjøre et nummer ut av å arrestere en skandinaver, sier Stêrk, og viser til det ikke ville vært første gangen Erdoğan arresterer en utenlandsk borger for å opprettholde et konspiratorisk verdensbilde med «ytre fiender» som årsak til alle problemer.