RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Thinkstock/Illustrasjon)

Få den riktige motivasjonen

Bruk av mål i trenings- og konkurransesammenheng kan ha stor betydning.

(SIDE2:) Men du må bruker det riktig og som en motiverende effekt. Bruken av disse målene har betydning for hvordan en opplever prestasjoner, læring, tolker suksess og nederlag.

Denne artikkelen er skrevet av: Trening.no

Suksess eller nederlag?
En av teoriene som brukes til å forklare motivasjonsprosessen i idrett er Achievment goal teori. Ut fra denne teorien blir atferd forklart ut fra at individet ønsker å vise fredighet/dyktighet.

Avgjørende for denne tolkningen er da hvilke kriterier man tolker ferdighet/dyktighet ut fra.

Hva oppleves som suksess og hva er nederlag?

To typer mål

Teorien tar utgangspunkt i to former for mål:
1: Oppgavemål og
2: Ego orienterte mål.

Et oppgaveorientert målfokus kjennetegnes ved at man viser ferdighet ut fra mestring, og om en utvikler seg, og i hvilken grad man lærer ferdigheten. Vurderingen om man lykkes skjer ut i fra en sammenligning med en selv.

Er man i større grad ego-orientert er man mer opptatt av å vise ferdigheter i forhold til andre.

Miljø og påvirkning
Mye tyder på at miljøet man vokser opp i har konsekvenser for hvordan man ser på og opplever suksess/feiling.

Viktige andre, som foreldre, venner, lærere og trenere vil kunne være med på å påvirke denne læringsprosessen. Det er snakk om to typer klima

1: mestringsorientert- og
2: Prestsajonsoreintert klima

Miljøer som vektlegger konkurranse innad i laget gir feedback som baserer seg på resultat og sammenligning med andre. Dette kalles et resultatoreintert klima.

Et mestringsorientert klima er fokuset rettet mot mestring, utvikling og egen innsats. Gjør man feil, blir tilbakemeldingene rettet mot hvordan man kan lære av dette. Vurdering av resultater gjøres ut fra egne tidligere prestasjoner.

Les også sakene:
Hva skal til for å øke motivasjonen til trening?
Motivasjonelt klima og prestasjonangst.
Hold motivasjonen oppe

Spørsmålet er, hvordan fungerer vi best?
Føler vi størst frihet og glede gjennom å se på fremgang som en læringsprosess, eller ønsker vi først og fremst å være bedre enn andre?

Ikke minst bør en gjøre seg opp tanker rundt dette temaet i forbindelse med oppdragelse og trening av barn. En antar at de to måtene å tenke motivasjon på, blir påvirket av læring og det miljøet en ferdes i.

Altså hvordan påvirker vi våres barn, og hva vektlegger vi når vi gir tilbakemeldinger i treningshverdagen til barna?

Foreldre og treneres holdninger og atferd vil med andre ord påvirke barnas følelser og tanker rundt prestasjoner og idrett.

Under kan du se noen av konsekvensene av disse to målformene:

Oppgaveorienterte
- Opptatt av mestring.
- Måler seg opp mot seg selv
- Som regel høy motivasjon over lang tid.
- Tolker nederlag som manglende innsats/ikke tilstrekkelig trening.
- Innsats gir fremgang.
- Er lette å samarbeide med.
- Opplever lite angst fordi selvverdet i mindre grad er truet
- Har lettere for å oppleve flow.
- Problemløsende, lite skulk.
- Høy oppgave orientert – stor respekt for regler og dommere, motstandere, høy moral.
- Opptatt av mestring.
- Måler seg opp mot seg selv

Ego-orienterte
- Som regel høy motivasjon over lang tid.
- Opptatt av å måle seg opp mot andre.
- Det å være god gir sosial status.
- Opplever mer angst, selvverdet truet.
- Gir seg lettere med aktiviteten om en ikke lykkes.
- Om å gjøre å vise at en lykkes med liten innsats, dermed oppfattes en som flinkere.
- Større tendens til Irrelevant konsentrasjon.
- Ønsker å vise ferdighet, unngår trenerfeedback, spesielt ved lavere ferdighetsnivå.
- Høy ego-orientert – Større tendens til aggresjon, juks, lavere moral.
- Større tendens til bournout (sammenligning med andre, trener mye, selvverdet trues, føler seg utilstrekkelig).

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere