*Nettavisen* Nyheter.

Fantastisk skytespill skuffer

Utvidelsen til et av tidenes beste spill lever ikke opp til forventningene.

23.09.08 13:18

(Spillmagasinet): Crysis var trolig et av fjorårets mest etterlengtede spill, og det skuffet definitivt ikke. Grafikken, fysikken og spillbarheten skapte en helt ny dimensjon av skytespill. Historien og brettutformingen var også meget bra - og spillet fikk en soleklar 6-er fra oss, selv om spillet krever en usedvanlig kraftig maskin for å være perfekt – og AI-en kunne vært bedre.

Den kanskje største skuffelsen med Crysis var kanskje at spillet sluttet på en litt utilfredsstillende måte. En avsluttende replikk av typen «I’m goin’ back in!» føler at du blir snytt for det siste brettet.

Mer av det vi elsker

Da Crytek annonserte oppfølgeren/utvidelsen Crysis Warhead tenkte jeg at vi endelig skulle få en god avslutning på historien, og ikke minst mange flere fantastiske brett.

Resultatet lever dessverre ikke helt opp til forventningene.

Se lanseringstraileren fra Crysis Warhead her:
(Artikkelen fortsetter under videovinduet)

HTML EMBED

Se flere spillvideoer her

Tynn historie

La oss ta historien først: Det virker som om inspirasjonen til de som lagde oppfølgeren ikke var helt god. Du kastes rett inn i handlingen uten at du helt settes opp til noe som helst. Etter hvert så skal du finne noen hemmelige greier som stammer fra et flykrasj på øya. Etter å ha funnet krasjstedet, trosser du ordre og begynner på et redningsoppdrag for å finne piloten.

Du treffer fort på en ond, koreansk general og hans gjeng med krigere som også har samme typen nanodrakter som deg, og en kamp for å ta kontroll over en kontainer med ukjent utomjordisk innhold begynner.

Mellomsekvensene har noen morsomme poeng innimellom, men er i det store og det hele tidtrøyte. Det er ikke like spennende som forgjengeren.

Kort - og lineært

Som alle bør ha fått med seg nå så er ikke Warhead et dyrt spill, og det er en grunn til det, enspillerdelen av spillet er relativt kort. Du kommer greit gjennom oppdragene på en kveld, og hvis du skynder deg litt bør du klare det på godt under fire timer.

Men det som irriterte meg mest var at spillet var blitt mye mer lineært enn forgjengeren, og brettene er mindre interessante. Det begynner ganske lovende, og du finner fort ut at Warhead har innført noen nye pansrede kjøretøy og noen nye våpen, og du får umiddelbart en Crysis-følelse.

Litt for mye aliens

Dessverre tar det ikke lang tid før du begynner å få følelsen at de forsøker å presse inn nesten alle variasjonene fra originalspillet inn i en mye kortere greie. Det tar ikke lang tid før det nesten er slutt på mennesker å drepe, og du stort sett slåss mot aliens. Først noen små, og etter hvert blir de betydelig større. Heldigvis er de litt mer spennende i Warhead enn i originalen, men i en periode føler du nesten at Warhead handler om å spinne videre på alle de dårligste delene av Crysis.

Og det er virkelig noe tafatt over brettdesignet. Det finnes i alle fall tre lange sekvenser som handler om å jage noen som flykter – med pansret bil, luftputebåt og en alt for lang sekvens hvor du bare står stille på et tog og skyter på ting.

Du har to lange sekvenser der du skal komme deg gjennom en labyrint av en gruve og en annen der du må finne den kronglete veien gjennom et strandet skip.

Det jeg forsøker å komme frem til er at den til tider svært åpne strukturen på Crysis er nesten helt fraværende. Og ikke på en positiv lineær måte som i Call of Duty 4, men på en måte som gjør at du ikke får utnyttet Crysis grunnleggende genialitet på en tilfredsstillende måte.

Utrolig spillbarhet

Spillbarheten er naturligvis fortsatt fantastisk, og det er særlig mulighetene til nanodrakten og den fantastiske fysikken som bidrar til det. Du har fortsatt til en viss grad forskjellige muligheter å løse oppdrag på, og det er fortsatt morsomt å snike rundt i jungelen når du får muligheten til det – men jeg sitter igjen med en følelse at jeg blir snytt for mye god underholdning på grunn av dårlige brett.

Den store positive overraskelsen er at ytelsen virker å være bedre enn på originalen, og du slipper nå å tømme tre magasiner for å drepe noen på langt hold.

Multiplayer skuffer

En annen ting som trekkes frem med Warhead er multiplayer-delen som skal være mye bedre enn på originalen, men også her føler jeg meg litt snytt. For det første er ikke multiplayer en del av installasjonen på rundt 5,8 gigabyte, du må nemlig installere Crysis Wars i tillegg fra en egen DVD, som gir deg over 5 gigabyte ekstra på harddisken.

For det andre er ikke den nye multiplayer-delen spesielt mye bedre enn originalen. Du har noen ekstra brett å spille på og så er det innført mulighet for å spille Team Deathmatch. Ikke direkte revolusjonerende, og med all ærlighet så er fortsatt Crysis et spill som fungerer best i enspiller-delen. Når du først har sett hvordan multiplayer kan være med Call of Duty 4, da kan mye annet bli skuffende.

Fantastisk - og skuffende

Alt i alt er det litt vanskelig å vurdere Crysis Warhead. Grafikken er helt på topp, spillbarheten er fortsatt like god som i originalen, ytelsen er bedre, du får noen nye våpen, og enkelte av brettene gir fantastisk god underholdning. Dessuten er prisen lav (35 dollar på Steam – ca 200 kroner).

Samtidig blir vi sittende igjen med følelsen av at vi spiller noe som kunne vært så mye bedre om utviklerne hadde lagt like mye sjel ned i utvidelsen som de gjorde i originalen. Historien tror jeg ikke vil overbevise noen, og de som har laget brettene har åpenbart hatt inspirasjonstørke etter å ha gjort en så god jobb med originalen. Kanskje vi har hatt for høye forventninger.

På en side så elsker vi å ha fått mer av Crysis, men på en annen side skulle vi ønske at det var mer som Crysis... Det holder til en kjempetynn 5-er.

908

Les flere spillsaker på www.spillmagasinet.no.

Tilbud fra Nettavisen: Prøv 350 PC-spill i fem dager for fem kroner

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.