RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Jarle Aabø)

Får juling på alle bauger og kanter

Sist oppdatert:
Nå kan krisen slå ut i full blomst.

Torsdag godkjente finansministrene i eurosonen å utbetale vel halvparten av redningspakken til Hellas på totalt 130 milliarder euro. Disse pengene skal blant annet gå til å betale ut de private kreditorene, det vil si de private investorene som sitter på gresk statsgjeld.

Summen disse mottar er imidlertid vesentlig mindre enn hva de lånte til det skakkjørte landet i utgangspunktet. Det skyldes at troikaen, Det internasjonale pengefondet IMF, Den europeiske sentralbanken (ESB) og de 16 andre landene som utgjør eurosonen, som står bak krisepakkene, har krevd at disse må ta enorme tap for at Hellas skal få hjelp.

Samtidig som de europeiske politikerne offentlig nærmest har demonisert investorene, som har lånt gjeldsbergene penger, har de altså med makt forlangt at disse må ta store tap.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

En redning for investorene kan være et obskurt, men allikevel et enormt og viktig marked.

Såkalte CDS-er, «credit default swaps», er en forsikring mot mislighold av gjeld. I likhet med vanlige forsikringer betaler man en premie for å kunne få erstatning dersom ulykken inntreffer. En tradisjonell beskrivelse av CDS er at det kan sees på som en forsikring dersom huset ditt skal brenne, men man kan også forsikre seg mot at naboen din sitt hus skal begynne å brenne, da CDSer er løsrevet fra det finansielt underliggende papiret.

Det er en egen kommite kalt ISDA (International Swaps and Derivatives Association) som avgjør når CDSene skal utløses. I utgangspunktet vil dette normalt blant annet skje dersom långiverne blir tvunget til å ta altfor store tap, eller dersom de utsettes for utilbørlig press.

- Diktatur
Torsdag kom denne frem til at det så langt ikke er noen grunn til at forsikringene skal utløses, noe som overrasker Swedbank First Securities kredittsjef.

- Fra et faglig ståsted er jeg overrasket, men etter å ha hørt ISDA-kommiteen tidligere uttale seg (de som bestemmer om det er mislighold eller ikke) så er dette mer forventet. Til det siste - de har tidligere kommet med uttalelser som strekker frivillighetsbegret svært langt. De argumenterer med at dersom det står på papiret at dette er en frivillig gjeldssannering, så trigger det ikke mislighold uansett hvor mye investorene rellt sett taper. Den økonomiske realiteten er derimot at private investorer nå taper mer penger på den greske restrtuktureringen enn de for eksempel historisk har gjort på konkursen til Elfenbenkysten, sier Pål Ringholm til NA24.

Peter Warren reagerer kraftig på presset investorene har blitt utsatt for.
Peter Warren reagerer kraftig på presset investorene har blitt utsatt for.

En som derimot ikke er like overrasket er landets kanskje mest kjente forvalter.

- Ikke overrasket da ISDAs komité i vesentlig grad består av mennesker som representerer de samme bankene som har utstedt CDS’ene, og dermed vil tape direkte hvis det blir definert som en credit event, sier Peter Warren til NA24.

Komiteen består nemlig av store banker som vil kunne tape mye penger dersom CDSene først blir utløst. (Du ser hvilke banker det er her )

Altså har de selv egeninteresse av beslutningene de foretar seg. Dette betegner Warren på følgende måte:

- Diktatur.

Ringholm håper at vurderingen er objektiv.

- Jeg får bare håpe at de tar dette på armlengs avstand. Mer informasjon om dette har jeg ikke, sier han.

Fått grisebank
Behandlingen som investorene har fått betegner Warren på følgende måte.

- Grusom hvis fasiten blir som man beskriver nå. Og man undergraver det finansielle systemet ved å endre betingelser med tilbakevirkende kraft. Man gir to parter med samme prioritet ulik behandling, hvorfor skal noen tro at det ikke er fare for at man blir ranet igjen?

Ringholm sier kort og godt at de har fått bank.

- De har fått juling, men har underskrevet på et papir på at de ikke har fått det. Ikke bare tar de store tap, cirka 3/4 av deres investering er tapt, men de har fått en behandling der de er blitt etterstilt lån fra for eksempel ESB og EU. Til det siste, så er det jo tross alt de andre eurosonelandene som hjelper Hellas nok en gang, så det er ok nok det. Men bottom line er at de private investorene har tatt store tap. Dog, jeg tilføyer - før vi har kommet så langt så har jo tross alt EU overtatt mye av den greske gjelden til parikurs (100) før de sa stopp. Så bildet er altså blandet - mange private investorer kom helskinnet ut av dette før den siste runden, sier Ringholm.

Pal Ringholm ser på utviklingen med interesse.
Pal Ringholm ser på utviklingen med interesse.

Også de som har blitt skvist raser.

For kort tid siden sa Martin Blessing, toppsjefen i den store tyske banken Commerzbank, at de hadde kuttet verdiene på sine greske obligasjoner til 26 prosent av pålydene. I den forbindelsen betegnet han tapet, ofte kalt «haircut», slik:

- Jeg har fundamentalt begrepsmessige problemer med en frivillig «haircut». Frivilligheten her er omtrent like frivillig som en tilståelse under den spanske inkvisasjonen.

Kan bli utløst
ISDA holder imidlertid døren delvis åpen ved å ikke utelukke at de kan erklære at en kreditt-hendelse har inntruffet på et senere tidspunkt.

Begge tror at dette kan skje dersom de såkalte Collective Action Clause (CAC) iverksettes. Dersom det er for få private investorer som aksepterer å ta så store tap vil en CAC tvinge resten til å akseptere avtalen. I utgangspunktet var det 95 prosent eller flere av investorene som måtte akseptere avtalen. Men etter at det ble klart at det kunne bli vanskelig ble det innført en gresk CAC-lov der dette kuttee til to tredeler.

- En ukontrollert default vil måtte trigge CDSer. Man kan også tenke seg at de blir trigget hvis investorer som stemmer nei til swapen blir tvunget til det ved bruk av Collective Action Clause som også ble designet med tilbakevirkende kraft, sier Warren.

En vurdering Ringholm også har.

- Innføring av såkalte CAC-klausuler kan kanskje utløse CDSen for Hellas, helt sikkert vil en ukontrollert konkurs utløse CDSen.

Martin Blessing langer kraftig ut mot makten, og mener at de frivillige kuttene kan sammenlignes med måten tilståelser ble torturert ut tidligere.
Martin Blessing langer kraftig ut mot makten, og mener at de frivillige kuttene kan sammenlignes med måten tilståelser ble torturert ut tidligere.

Kan gjøre det verre å få lån
Situasjonen tatt i betraktning er spørsmålet om dette vil svekke investorenes apetitt etter andre europeiske stastobligasjoner.

- Åpenbart fra private som ikke er avhengig av ESB, når disse bare får tenkt seg om. I tillegg til å sjekke et lands kredittverdighet må man sjekke hvor mye ESB har i beholdning og hvor mye de har tenkt til å kjøpe. Man står i fare for å få prioritert bak ESB (og andre sentralbanker) til tross for at man er i besittelse av eksakt samme papir, sier Warren.

Ringholm tror at dette kan medføre at det blir endringer i selve CDSene.

- Det kan svekke tilliten til CDSer utsted på stater. Dog, jeg tar det mer optimistiske synet her at man vil for framtiden endre ordlyden i CDS-kontrakten slik at man vil favne videre enn det man har gjort så langt. Dermed vil tilliten til instrumentet komme tilbake, sier Ringholm.

Ida Wolden Bache tror Hellas kan stå foran en skjebneuke.
Ida Wolden Bache tror Hellas kan stå foran en skjebneuke.

Avgjør om Hellas konker
Dersom avtalen med de private investorene går igjennom vil det med stor sannsynlighet medføre at Hellas unngår en ukontrollert konkurs den 20. mars. På denne datoen må nemlig landet betale tilbake 14,5 milliarder euro i lånte penger.

Penger landet ikke har, og som troikaen kun vil gi til grekerne om de private investorene godtar vilkårene.

- Neste uke kan bli nok en skjebneuke for Hellas og eurosonen, skriver seniorøkonom Ida Wolden Bache i Handelsbanken Capital Markets sin morgenrapport.

Skulle Hellas ryke på en ukontrollert konkurs, slik at disse forsikringene blir utløst kan det føre til enorme reaksjoner i alle verdens finansmarkeder. Noen hevder sågar at det kan bli enda verre enn det som skjedde da finanshuset Lehman Brothers gikk under.

Når det gjelder politikernes språkbruk sier Ringolm:

- Det har ikke vært en ondskapsfull handling å låne penger til Hellas. Dumt har det vært, men ikke ondt

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere