RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: -

Får Nobelprisen for Guds partikkel

Sist oppdatert:
Britiske Peter Higgs og belgiske François Englert er tildelt Nobelprisen i fysikk for sin beskrivelse av Higgs-bosonet, også kalt Guds partikkel.

Stockholm/Oslo (NTB-Tarjei Kramviken og Hege Pauline Hovig): Britiske Peter Higgs og belgiske François Englert er tildelt nobelprisen i fysikk for sin beskrivelse av Higgs-bosonet. En velfortjent tildeling, mener forskere.

84 år gamle Higgs er professor emeritus ved Universitetet i Edinburgh, mens 80 år gamle François Englert er professor emeritus ved Université libre de Bruxelles i Brussel.

- Den belønnede teorien er en sentral del av standardmodellen i partikkelfysikken, som beskriver hvordan verden er konstruert. Ifølge standardmodellen består alt – fra blomster og mennesker til stjerner og planeter – av noen få byggestener: Massepartikler, heter det i begrunnelsen fra Det kongelige svenske vitenskapsakademiet.

Forhåndsfavoritter
De to vinnerne var på forhånd favoritter til å dele prisen, som er på 8 millioner svenske kroner.

- Jeg er veldig glad. Det er ikke direkte ubehagelig, svarte Englert på spørsmål om hvordan det føles å ha vunnet en nobelpris.

Kunngjøringen om årets vinnere ble imidlertid forsinket med omkring en time fordi akademiet strevde med å få tak i Higgs. Han hadde nemlig ifølge det svenske nyhetsbyrået TT hadde gått under jorden de siste dagene. Akademiet klarte til slutt å få formidlet den glade nyheten til prisvinneren.

- Jeg er overveldet over å motta denne prisen, sa Higgs etter å ha fått summet seg et par timer.

- Jeg vil også gratulere alle som har bidratt til å oppdage denne nye partikkelen og å takke min familie, mine venner og kolleger, sa han.

(Artikkelen fortsetter under).

Forklarer sentrale spørsmål
Alexander L. Read, professor i høyenergifysikk ved Universitetet i Oslo, har selv drevet mye med CERN-relatert forskning og er ekspert på eksperimentell partikkelfysikk.

Han sier forskningen til Higgs og Englert er viktig fordi den har kommet med en avgjørende bit av de teoriene som brukes for å beskrive partiklene.

- Dette er sentrale spørsmål om hvordan universet fungerer fordi det forklarer hvordan partikler som ikke har noen indre struktur, likevel kan ha masse, sier Read til NTB.

- Uten det kvantemekaniske senteret som de beskriver, hadde ikke partiklene hatt noen masse, og da hadde elektronene sust rundt omkring uten å binde seg til atomer. Og i et slikt univers hadde alt liv på jorden vært utenkelig, forklarer Read.

- Higgs-feltet, som Higgs-partikkelen kommer fra, er med på å begrense hvor fort solen brenner. Den brenner veldig sakte, nettopp på grunn av det såkalte Higgs-feltet, forklarer Read videre.

Han mener tildelingen av fysikkprisen til Higgs og Englert er svært fortjent, og at den var ventet.

- Mange hadde derimot vært veldig overrasket dersom de ikke hadde fått prisen i år.

50 års jakt
Fysikere ved det høyteknologiske CERN-laboratoriet kunne nemlig i fjor fortelle at det legendariske bosonet var funnet, etter 40 år med forskning og eksperimenter.

- Det er ingen andre steder i verden man kunne gjort disse eksperimentet enn i CERN, sier Bjørn Jacobsen i Forskningsrådet. Han er Norges representant i CERNs styrende organ.

- Hele verden tatt del i oppbyggingen av Atlas- og CMS-eksperimentene på CERN, som har bekreftet funnet av Higgs-bosonet, sier han til NTB. Norske forskere har vært med og jobbet med Atlas-eksperimentet.

Letingen etter Higgs' boson hadde pågått siden 1964. Partikkelen er avgjørende fordi partikkelen har vært den siste manglende brikken i den såkalte standardmodellen.

Forskerne mener Higgs-bosonet kan gi svaret på mysteriet om hvorfor universet i det hele tatt har masse. Bosonet er blitt kalt «gudspartikkelen» fordi det er så sentralt i fysikken, men samtidig så hemmelighetsfullt. Det er imidlertid et navn de færreste forskere liker. (©NTB)

Fakta om Peter Higgs og François Englert

* Peter Higgs ble født i 1929 i Newcastle i England. Han studerte ved Kings College i London der han tok doktorgraden i fysikk i 1954, men har vært tilknyttet universitetet i Edinburgh i Skottland mesteparten av sin karriære.

* I 1964 la ham fram sin teori om partikkelen som skulle få navnet Higgs bosonet i en artikkel i Physics Letters. Samme år beskrev han sin teori mer nøyaktig i en annen artikkel – som ble refusert av et tidsskrift fordi den «ikke hadde noen åpenbar verdi for fysikken som vitenskap». Etter noen mindre endringer ble artikkelen trykket av et annet tidsskrift, Physical Review Letters.

* François Englert er belgier, født i 1932 i Etterbeek.
* Han er professor emeritus ved Université Libre de Bruxelles i Brussel.
* Englert og Higgs la begge i 1964 fram teorien om hvordan partikler får sin masse, omtrent samtidig, uavhengig av hverandre. (Kilde: TT) (©NTB)

Fakta om Higgs-bosonet

* Hypotetisk partikkel, som ifølge kvantefysikkens standardmodell for elementærpartikler er indirekte ansvarlig for at elementærpartiklene har masse

* Teorien går ut på at elementærpartiklene får masse gjennom en vekselvirkning med Higgs-bosonet

* Navnet kommer fra fysikeren Peter Higgs som i 1964 fremsatte teorien om denne partikkelen

* Higgs-partikkelen er ifølge teorien elektrisk nøytral og uten spinn, noe som gjør den vanskelig å spore

* Kalles også «gudspartikkel», etter tittelen på en bok av fysikeren Leon Lederman, fordi den er så avgjørende for å forklare universets opprinnelse. Mange forskere misliker dette navnet, som de mener det overdriver partikkelens betydning, og blander sammen vitenskap og religion

(Kilde: Store norske leksikon, Wikipedia, Ritzau) (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere