Gå til sidens hovedinnhold

- Får vi vaksinert disse gruppene, kan vi gjenåpne samfunnet

Eksperter med råd: - Flokkimmunitet er ikke målet for å kunne åpne samfunnet.

Flere vaksiner mot koronaviruset kan være rett rundt hjørnet, men det vil sannsynligvis ta lang tid før Norge får nok vaksiner til å vaksinere alle som trenger.

Hvem bør bli prioritert når Norge får de første dosene ?

Og enda viktigere: Hvem skal man ikke prioritere?

Les også: Slik fungerer de helt nye vaksinene mot korona

Det var oppgaven Folkehelseinstituttet ga til en en gruppe etikkeksperter.

- I en ideell verden ville alle fått medisinske ressurser etter deres behov. Ressurser er imidlertid knappe og har alternative bruksområder. Ved knapphet på vaksiner, vil det å vaksinere noen, samtidig kunne innebære at andre ikke får. Man blir altså tvunget til å prioritere, skriver ekspertgruppen om sitt eget oppdrag.

Utvalgets rapport er kontroversiell, og det er særlig tre poeng som overrasker:

  • Helsepersonell prioriteres ikke
  • Anbefalingen bryter med det helsevesenet vanligvis prioriterer
  • Det er ikke et mål om å få smitten raskest mulig under kontroll

Vil ikke prioritere helsepersonell

Fra pandemiens start har man snakket om at helsepersonell er de første som bør få tilgang til en vaksine.

Hensikten med å vaksinere helsepersonell er å kunne holde sykehus og andre helsetjenester oppe. I mars ble sykehusene dels lammet av at tusenvis av ansatte havnet i karantene, og i høst ble sykehuset i Hammerfest stengt i over to uker på grunn av smitteutbrudd.

Men da rapporten ble lagt frem i forrige uke, var hovedbudskapet følgende: Helsepersonell burde ikke prioriteres først, med mindre smitten var helt ute av kontroll i samfunnet.

I stedet ble det anbefalt at vaksinen skulle gå til risikogruppene.

Les også: Halvparten må vaksineres før normalt liv

Men risikogruppen på rundt 1,6 millioner er for stor til å kunne prioriteres som helhet. Ekspertene mener derfor at man skal prioritere «de dårligst stilte», særlig de aller eldste som har høyest dødsrisiko.

Det innebærer også at de første vaksinedosene i liten grad vil være med på å bygge opp flokkimmunitet, som er det endelige målet med vaksineringen.

Ifølge gruppen bør alltid det å «redusere risiko for død» gå foran både det å opprettholde kritisk infrastruktur, beskytte arbeidsplasser og å gjenåpne samfunnet.

Bryter med grunnleggende prinsipp i helsevesenet

Hard prioritering er hverdagen helsevesenet. Et grunnleggende prinsipp er at jo mer nytte en behandling har, jo høyere prioritet har den. Nytte måles i de aller fleste tilfeller i sparte (gode) leveår - og det settes en prislapp på hvert sparte år.

Rent konkret betyr det at det å redde livet til en 10-åring anses som mer verdifullt enn å redde livet til en 90-åring, fordi en 10-åring antas å ha flere leveår igjen.

Les også: Ny vaksine skal være 94,5 prosent effektiv

Ekspertgruppen konkluderer i sin rapport med at dette prinsippet ikke bør gjelde denne gangen, uten å gi en stor begrunnelse:

- Etikk-rådgivningsgruppen mener at fordelingen av knappe helseressurser generelt bør ha som mål å redusere antall tapte leveår, med særlig prioritet til de dårligst stilte. Men i en pandemi som denne vil vaksinefordelingen påvirke atferd og velferd utover helse. Den indirekte verdien av unngåtte dødsfall er så stor for samfunnet at en justering til tapte leveår antagelig får liten betydning, skriver gruppen.

- Etikk-rådgivningsgruppen vil dermed anbefale å fokusere på antall dødsfall fremfor tapte leveår.

Gruppen mener at et grunnleggende prinsipp for prioriteringen skal være «likeverd»:

- Det innebærer at like tilfeller skal behandles likt. Kombinert med vår iboende verdi som mennesker, betyr likeverd derfor at alle mennesker teller like mye og fortjener lik respekt, skriver gruppen.

Dermed teller et barn, en 40-åring med diabetes og en sykehjemspasient likt når det skal prioriteres.

- Får vi vaksinert disse, kan vi gjenåpne

Overfor Nettavisen forklarer utvalgsmedlemmene Gry Wester, foreleser i bioetikk ved King's College London, og Berge Solberg, professor i medisinsk etikk ved NTNU, hvorfor de prioriterer annerledes:

- Det er riktig at både 90-åringen og 40-åringen vil plasseres i samme prioriteringsgruppe utfra våre kriterier, og at vanligvis innenfor prioritering ville vi ha tenkt at tapte leveår da veier tyngst om vi skulle bli tvunget til å velge mellom dem, skriver de i en e-post.

Les også: Nye FHI-beregninger: Langt lavere risiko for sprengt respiratorkapasitet

- Men det forutsetter at de to har lik risiko. Mye tyder på at 90-åringen med demens har betydelig høyere risiko enn 40-åringen med diabetes. Vi forhindrer flest antall dødsfall dersom vi vaksinerer de som har størst risiko for å dø. I tillegg vil 80- og 90-åringer kunne få dårligere behandlingstilbud dersom de blir syke. Dette er ytterligere en grunn til å tilby disse gruppene vaksine. Å dø av Covid-19 er ingen god død, så selv om man ikke har mange årene igjen å leve uansett, så vil vaksinering gi mening.

De mener dette vil kunne få store ringvirkninger:

- Å forhindre flest mulig dødsfall, selv om det er 90-åringen med demens som unngår å dø, er viktig ikke minst også på grunn av den indirekte nytten ved å forhindre dødsfall. Den indirekte nytten består i det at vi kan gjenåpne, ikke bare sykehjemmene, men samfunnet som helhet, fordi de aller mest utsatte er beskyttet av en vaksine.

- Veldig mange av tiltakene og nedstengningen av samfunnet vi har i dag er begrunnet i faren for at de svakeste og skrøpeligste skal smittes, bli alvorlig syk og død. Får vi vaksinert disse, kan vi gjenåpne. Verdien av målet om å forhindre dødsfall er altså basert både på den direkte nytten av å redde liv og den indirekte nytten av å gjenåpne samfunnet.

Les også: Hvor dødelig er korona? Ny forskning gir nye svar

Har ikke flokkimmunitet som prioritet

Det langsiktige målet ved en vaksine er å bygge opp flokkimmunitet mot koronaviruset. Det oppnås når så mange i samfunnet er immune mot viruset, at viruset ikke lenger vil kunne spre seg.

Ved å prioritere de første vaksinedosene til de aller mest sårbare på for eksempel sykehjem, betyr det samtidig at man ikke bruker dosene på å starte oppbyggingen av flokkimmunitet i befolkningen.

En alternativ strategi til å vaksinere beboere på sykehjem, er å vaksinere de ansatte. Da kan man hindre at smitten kommer inn på sykehjemmet i utgangspunktet, samtidig som de ansatte dermed vil være en del av de immune som beveger seg på butikk, kollektivtransport og andre steder.

I sin rapport forklarer ikke gruppen hvorfor de ikke har valgt å prioritere å hindre smittespredning, men overfor Nettavisen forklarer Wester og Solberg det slik:

- Det er viktig å understreke at usikkerheten rundt eksempelvis effekt på smittespredning. Det forventes at vaksinen vil ha noen effekt på å redusere smittespredning, men det er også antydet at denne effekten trolig er begrenset. Dette er relevant med tanke på ditt forslag om eventuelt å vaksinere ansatte heller enn beboere på sykehjem.

- Dersom vaksinen ikke har god effekt på å hindre smitte, så vil det heller ikke være lurt å vaksinere ansatte for å forhindre smitte på sykehjemmene, istedenfor å vaksinere beboerne direkte. I tillegg vil dessuten også pårørende kunne være en viktig smittekilde og et ukjent antall pårørende må da vaksineres – og igjen med ukjent effekt. Derimot er vi rimelig sikre på at ved å vaksinere de som har størst risiko for død, nemlig beboerne, vil vi forhindre flest dødsfall. Det er også dette som er den nødvendige betingelsen for å gjenåpne samfunnet – ikke flokkimmunitet.

Derfor er de ikke opptatt av langtidsvirkninger for friske

I rapporten diskuteres ikke andre problematiske sider ved korona-sykdom. Det har blant annet blitt rapportert at ellers friske mennesker kan oppleve ME, permanente hjerte- og lungeskader, samt psykiske problemer.

Les også: Hva er egentlig langtidsvirkningene av covid-19? Forskerne klør seg i hodet

- Det var ikke et stort tema i gruppen. Det er mye vi ikke vet om langtidsvirkninger, men uansett vil ikke kunnskap om langtidsvirkninger påvirke prioriteringene vi kom frem til. At unge, friske mennesker i enkelte tilfeller kan bli alvorlig syk, og i enkelte tilfeller kanskje også få alvorlige langtidsskader, endrer ikke det faktum at høyrisikopersoner langt oftere blir alvorlig syk, får alvorlige langtidsskader eller dør. Slik sett vil en strategi som satser på å vaksinere risikopersoner redde langt flere mennesker, med bruk av langt færre vaksiner, fra død, alvorlig sykdom og alvorlige langtidsvirkninger enn en strategi som satset på unge friske personer, forteller utvalgsmedlemmene.

Nettavisen har stilt FHI en rekke spørsmål om utvalgets anbefalinger, men har så langt ikke besvart disse.

Reklame

Kurs: Slik handler du Bitcoin

Kommentarer til denne saken