Nettavisen har tidligere omtalt at Statnett varsler om fare for rasjonering av strøm i høst og vinter, som følge av en langvarig kraftkrise.
Nå konkretiseres faren – og tiltakene.
– Statnett har varslet at situasjonen i kraftsystemet i Sør-Norge er stram, noe som betyr at sannsynligheten for rasjonering er et sted mellom 5 og 20 prosent, sier kommunikasjonsrådgiver i Fjordkraft, Frode Fjellstad, til Nettavisen.
Statnett sier videre at det er en fare for at situasjonen kan bli det NVE definerer som «anstrengt»:
– Spesielt i NO2 (Sørvest-Norge, red.anm.). Anstrengt betyr en sannsynlighet for rasjonering på 20 til 50 prosent, legger Fjellstad til.
Men hvordan foregår strømrasjonering i praksis?
– Dette kan foregå på flere måter. Industrien kan bli bedt om å koble ut forbruk først, det kan bli sonevise utkoblinger deler av døgnet, eller kundene kan få en maksimal mengde (rasjon) strøm som de kan bruke pr dag/uke/mnd, forklarer Fjellstad, som altså representerer strømleverandøren Fjordkraft.
Det er Olje- og energidepartementet (OED) som kan erklære kraftrasjonering. Dette blir i så tilfelle utført av nettselskapene, på ordre fra NVE.
Les svaret fra olje- og energiministeren lenger ned i saken.
Morten Schau, kommunikasjonssjef i nettselskapet Elvia, viser til NVE når det gjelder kraftrasjonering i praksis (se faktaboks under).
Han sier til Nettavisen at han ikke vil spekulere i sannsynligheten for at nordmenn blir nødt til å rasjonere strøm eller ei til høsten eller i vinter:
– Men det vil bli svært inngripende for folks hverdag, hvis vi blir pålagt sonevis utkobling, skriver han i en e-post.
Les mer om sonevis utkobling her:
Dette er kraftrasjonering i praksis
Fakta om kraftrasjonering, fra NVE:
Norge er et land der strømproduksjon er avhengig av vannkraft. Dette gjør at man er avhengig av å få tilført nok vann i magasinene eller ha tilstrekkelig import for å ha tilstrekkelig energi gjennom vinteren. Sannsynligheten for å få energimangel er ansett som svært lav. Markedet fungerer så godt at det må svært spesielle forhold til for at det oppstår energimangel. Dersom det, i ekstraordinære tilfeller, ikke er tilstrekkelig energi tilgjengelig kan Olje- og energidepartementet (OED) erklære kraftrasjonering.
Kraftrasjonering innebærer tvungen reduksjon av forbruk. På fagspråk kalles det tvangsmessige leveringsinnskrenkninger og vil kunne berøre alle husholdninger og samfunnskritiske funksjoner. Prinsipper for gjennomføring av en kraftrasjonering er gitt av kraftrasjoneringsforskriften. Tvangsmessige leveringsinnskrenkninger kan gjennomføres på to måter; kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling.
Kvoterasjonering
Kvoterasjonering foregår ved at rasjoneringsmyndigheten (NVE) vedtar at forbruket innenfor et område må reduseres med en viss andel. Nettselskapene må da tildele hver enkelt sluttbruker en kvote, det vil si et visst antall kWh som kan disponeres innenfor et gitt tidsrom.
Dersom forbrukeren bruker mer strøm enn tildelt kvote, skal det betales en avskrekkende høy pris for overforbruket. En såkalt rasjoneringstariff.
Hver enkelt husholdning må da selv følge med på sitt forbruk og ta ansvar for å overholde kvoten. Det er lagt opp til at nettselskapene i en kvoterasjonering intensifierer sine kontroller av måleutstyr, men først og fremst er kvoterasjonering å betrakte som et tilbud.
Kvoterasjonering innebærer fortsatt tilgang til kraft i utbytte mot at kvotene overholdes.
Sonevis roterende utkobling
Sonevis roterende utkobling er nødvendig hvis ikke kvoterasjonering gir de tilsiktede besparelsene. Nettselskapene har laget et utkoblingsskjema hvor avganger (soner) kobles ut i en roterende tidssyklus. I de perioder der avgangen er utkoblet har ingen tilknyttet avgangen tilgang til kraft.
En sonevis roterende utkobling oppleves som svært dramatisk av husholdninger og berørte enheter. Sonevis roterende utkobling er også utfordrende for nettselskapet ved at det skal gjennomføres svært mange koblinger i løpet av et døgn.
Prioriterte sluttbrukere
Både ved kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling må sluttbrukere med særskilt behov for tilgang til kraft behandles spesielt.
Rasjoneringsforskriften fastslår at tilgjengelig energi skal prioriteres etter følgende overordnede hensyn;
- ”Liv og Helse”
- ”Vitale samfunnsinteresser”
- ”Næringsliv og øvrige økonomiske interesser”.
Spesielt utfordrende er dette ved en sonevis roterende utkobling fordi avgangene ofte inneholder ulike forbrukskategorier. Denne rasjoneringsformen krever derfor stor solidaritet og svært strenge prioriteringer for å få gjennomført de nødvendige besparingene. Det er derfor essensielt at utarbeidelsen av rasjoneringsplaner skjer i tett dialog med berørte myndigheter og innehavere av samfunnskritiske funksjoner.
Om behovet for uavbrutt tilgang på kraft
Et relevant moment i denne sammenheng er at det i Ot. prp. nr. 62 (2008-2009) ble fastslått at den absolutte sikkerhet mot strømavbrudd ikke kan oppnås, og heller ikke er hensiktsmessig for det norske kraftsystemet.
Dette betyr at alle må være forberedt på strømavbrudd og at de som er kritisk avhengig av uavbrutt tilgang på kraft selv må sørge for alternativ strømkilde. Dette er spesielt relevant i en rasjoneringssituasjon med sonevis roterende utkobling, da det kan forventes et høyt trykk på de reserveaggregater som finnes i beredskap hos nettselskaper, kommuner og statsforvaltere.
Kilde: NVE.
– Togulykke i sakte film
– Jeg vil understreke at Høyre advarte om dette allerede i vinter. Vannmagasinene har blitt tappet til rekordlave nivåer i Sør-Norge. Dessuten har vi den overhengende risikoen for at Russland vil kutte gassleveranse til Europa, noe som også vil påvirke norsk strømforsyningssikkerhet negativt, sier stortingsrepresentant og medlem av energi- og miljøkomiteen Bård Ludvig Thorheim (H) til Nettavisen.
Fare for strømrasjonering: – Styrer med åpne øyne mot strømkrise
Nylig ble energikrisen i Europa skrudd til enda et hakk da den russiske energigiganten Gazprom kunngjorde at EU-landene Polen og Bulgaria ikke lenger får russisk gass. Russland er den største gasseksportøren til Europa og dekker rundt 40 prosent av EUs gassbehov.
I mai advarte Erik Wærness, sjeføkonom i Equinor om at kampen for å erstatte russisk gass kan få svært dramatiske følger for norsk industri.
– Det er en togulykke i sakte film. Vi har investert en tredel av hva vi må inn i det grønne skiftet. Da øker etterspørselen etter det vi skal erstatte, sa Wærness til Nettavisen den gang.
– Ren markedsmanipulasjon
Tidligere har Rødt stilt spørsmål til regjeringen om den er villig til å innføre minstestand i vannmagasinene, og regulere strømeksporten fra Norge.
Thorheim synes det er påfallende at Rødt har tatt til orde for å regulere strømeksporten tidligere, også før landet befant seg midt oppi forsyningskrisen. Ifølge ham er Høyres visjon et markedsbasert kraftsystem – hvor en statlig inngripen vil føre til at norsk industri ikke klarer å garantere for egen forsyningssikkerhet.
– Miljøpartiene forsøker å sko seg på strømkrisen. Jeg vet ikke om Rødt har tenkt gjennom de langsiktige konsekvensene av å begrense eksporten av strøm til resten av Europa som en ren markedsmanipulasjon. Det vil uten tvil bli møtt med represalier som norske forbrukere og industri taper på på lengre sikt, sier Thorheim.
Han reagerer på forslaget fra Rødt om å innføre minstestand for vannmagasinene.
– Dersom vi innfører en permanent minstestand for vannmagasinene, får vi et system som over tid vil gi mye høyere priser for forbrukerne. I stedet er myndighetene nødt til å gripe inn og sette tydelige krav til hva magasinenes fyllingsgrad bør ligge på til høsten i den ekstraordinære energisituasjonen Europa står i nå. Det skulle vært gjort for lenge siden, påpeker Thorheim.
Ber kraftselskapene begrense seg
Dersom olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener han ikke har virkemidler nok til å få kraftselskapene til å begrense produksjonen, varsler Geir Pollestad, parlamentarisk nestleder i Senterpartiet at de vil bidra til lovendringer for å sikre det.
Strømkrisen: Kan skru av strømmen din i vinter
− For seks uker siden hevet Statnett farenivået for strømrasjonering til gult nivå. Siden da har ikke kraftprodusentene begrenset krafteksporten. Derfor mener vi olje- og energiministeren nå må ta i bruk sterkere virkemidler. Om han trenger et større handlingsrom er vi fra Senterpartiet klare for å gi ham det, sier Pollestad til Nettavisen.
Pollestad påpeker at magasinfyllingene er altfor lave, og mener vi ikke kan satse forsyningssikkerheten vår på at det skal regne godt fremover. Dette er i tråd med oppfordringene som Olje- og energiministeren ga tidligere denne uken.
– Kommuner og fylkeskommuner som eiere av kraftselskapene, må ta initiativ for at deres selskaper begrenser produksjonen når fyllingsgraden er så lav som nå. Her kan de be om at kraftselskapet ikke eksporterer strøm nå av hensyn til forsyningssikkerheten for innbyggerne og lokalt næringsliv.
– Ser ikke forskjell
– For kort tid siden stemte Høyre og MDG ned Rødts proteksjonistiske kraftpolitikk. Det er påfallende at Høyre, som prøver å fremstå som mer miljøvennlig, ikke klarer å se forskjell på rød og grønn politikk, sier stortingsrepresentant i MDG, Rasmus Hansson til Nettavisen.
Hansson mener det er selvsagt at olje- og energiministeren nå sørger for at «kraftselskapenes grådighet» ikke driver Norge inn i kraftrasjonering.
– Man kan ikke fortelle folk at politikerne er hjelpeløse og ikke vil løfte en finger for å påvirke de elleville strømprisene. I tillegg trenger vi strengere grenser for nedtapping av de norske kraftmagasinene for å beskytte vassdragsnaturen mot grådig krafteksport, sier Hansson.
Norge kan snart mangle strøm: - En meget uvanlig situasjon
Hansson får medhold fra stortingsrepresentant for SV og medlem av Energi- og miljøkomiteen, Lars Haltbrekken, som ber regjeringen sette i verk tiltak nå for å unngå strømrasjonering til vinteren.
– Vi kan ikke overlate dette til markedet alene lenger. Det må innføres krav til høyere fyllingsgrad av vannmagasinene, og regjeringen må kontakte tyske og britiske myndigheter for å redusere eksporten av kraft. SV har flere ganger foreslått og etterlyst tiltak for å sikre oss nok strøm til vinteren. Dessverre har regjeringspartiene så langt avvist disse, som å stille krav til høyere magasinfylling.
– Endelig ser vi bevegelse
Stortingsrepresentant for Rødt, Seher Aydar, er glad Senterpartiets stortingsgruppe har tatt til orde for å begrense strømeksporten. Hun mener flere tiltak bør lanseres allerede i sommer.
– Endelig ser vi bevegelse i regjeringen. Folk trenger at noen tar ansvar og skaper trygghet. Hvis ikke må partiene på Stortinget samle seg om noe. Jeg tror det kun er regjeringen som ikke skjønner at tiltak må lanseres nå, sier Aydar til Nettavisen.
Hun krever at Aasland kommer på banen og begrenser eksporten.
– Olje- og energiministeren har skjøvet problemet foran seg, og sier det kommer noe i statsbudsjettet og at vi først må være i en prekær situasjon før noe skjer. Det skaper utrygghet. Regjeringen må huske på at de er en mindretallsregjering. Ingen bør akseptere å vente og se på tiltak i en slik situasjon, avslutter Aydar.
– Følger med
I en e-post til Nettavisen svarer olje- og energiministeren at han vil iverksette konkrete tiltak dersom vurderingene og forutsetningene som er gjort til nå endres.
Tordentale om strøm-eksport: – Nå må de ta ansvar
– Mulige tiltak kan være å legge midlertidige begrensninger på kraftprodusentenes magasindisponering, å innføre eksportrestriksjoner eller en kombinasjon av dette. Foreløpig er det for tidlig å si om tiltak skal innføres, og eventuelt hvilke tiltak som kan være aktuelle. Det som er viktig er at tiltakene virker.
Videre skriver Aasland at regjeringen følger tett med på kraftsituasjonen fra dag til dag.
– Vi vil ikke utelukke at det kan være aktuelt å innføre tiltak. Men det er viktig at valgene vi tar er gjennomtenkte.