Både Rødt og Frp mener regjeringen fremstår handlingslammet og at den styrer Norge mot en langvarig kraftkrise. Bakgrunnen er høy norsk eksport av kraft til Europa, samtidig som prisene er høye i Norge. I slutten av juni varslet Statnett også om at det er fare for rasjonering av strøm i høst og vinter.
Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) har stilt spørsmål til regjeringen om den er villig til å innføre minstestand i vannmagasinene, og regulere strømeksporten fra Norge.
Strømkrisen: Kan skru av strømmen din i vinter
Statsråd Terje Aasrland svarte at tiltak blir vurdert, og at regjeringen vil komme tilbake med eventuelle tiltak i statsbudsjettet for 2023.
– Regjeringen har ingen politisk vilje til å gjøre noe med situasjonen, sier Marhaug.
– Det er uklokt å kortslutte det som har tjent oss godt i mange år, på en situasjon som er ekstraordinær, sa olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til forslag om å bremse krafteksporten.
Marhaug mener det er spesielt at Arbeiderpartiet, som skal være et sosialdemokratisk parti, ikke viser mer vilje til å overstyre markedskreftene når de ikke fungerer.
Frp på lag med Rødt
Rødt får støtte fra et parti som vanligvis har stor tiltro til det frie markedet: Frp.
– Generelt gir vi ikke opp markedsliberalismen og det frie markedet, men de to siste strømkablene har koblet oss for tett til et dysfunksjonelt europeisk kraftmarkedet. Vi vil derfor regulere og begrense krafteksporten, sikre egen forsyning, samt normalisere prisene i større grad, sier Marius Arion Nilsen (FrP) i Stortingets energi- og miljøkomite og fortsetter.
– Vårt samfunn er tuftet på ren og rimelig kraft. Det er et konkurransefortrinn for vår industri. En forutsetning for alt vi gjør i det norske samfunnet. Markedsaktørene i Norge har misforstått, når de tror at jo høyere kraftprisene og omsetningen er, desto bedre, sier Marius Arion Nilsen (FrP) i Stortingets energi- og miljøkomite.
Nilsen mener at Statkrafts konsernsjef, Christian Rynning-Tønnesen, viste imponerende liten rolleforståelse, da han argumenterte mot minstefylling i norske vannmagasiner med at de vil kunne «renne over om det blir en våt høst. Da vil vi miste mye vann» (les egen sak her).
– Uttalelsen må være den største skivebommen på lang tid. En kan stille spørsmål om en har landets beste i tankene, når man er bekymret for at litt vann kan renne over, kontra de ekstreme konsekvensene av at vi ikke får nok strøm. Det er så tonedøvt. Han har ikke forstått sin oppgave, sier Nilsen.
Også Nilsen mener at regjeringen viser en utrolig liten vilje til å redde Norge ut av en kraftkrise.
– Nå stoppet regjeringen oljestreiken på under 24 timer, fordi det var fare for gassleveranser til Storbritannia og Tyskland (les egen sak her), men den har latt skyhøye strømpriser herje i Norge i 10 måneder uten å gjøre noen ting.
Styrer mot krise
Nilsen er overbevist om at strømkrisen i Europa er langt fra over, og at forholdene i Norge vil bli verre hvis ikke regjeringen tar grep.
– Hvis man ikke gjør noe, så vil forrige vinter bli en koselig affære til sammenligning, sier han. Han poengterer igjen at regjeringens ansvar er å sørge for norsk forsyningssikkerhet, og mener derfor begrensning og regulering av krafteksporten i dagens situasjon må iverksettes (denne kan bli overflødig).
I juni stilte Nilsen spørsmål til regjeringen om hvordan man skal sikre nok strøm i Norge, etter at at de to siste mellomlandsforbindelsene - Nordlink og North Sea Link - ble igangsatt.
Argumentasjonen for å koble det norske strømnettet til strømnettene i Europa, var at vi kan selge billig strøm om sommeren og kjøpe tiltrengt strøm om vinteren. Men både England og Tyskland legger ned kull- og atomkraftverk, og har dermed gjort seg til nettoimportør av norsk strøm.
– De to nye utenlandskablene har ført til at vi får redusert forsyningsgrad, siden de to landene vi er tilknyttet har lagt ned produksjonen av 150 TWh de siste årene, sier Nilsen. Det tilsvarer cirka hele det norske årsforbruket. Nettopp derfor mener Nilsen at det er svært viktig for regjeringen å begrense krafteksporten, og åpner for å vurdere om kraftprodusentene må reguleres strengere.- Det blir spennende å se om en regjeringen fortsetter å styre styre rett mot en strømkrise med åpne øyne, sier han.
Tror ikke på løsning
Rødt-representant Marhaug mener det er tragisk at regjeringen ikke klarer å kontrollere strømeksporten fra Norge bedre, når nærmest alle strømselskapene er statlig eid. Hun mener det viser at regjeringen ikke har noen ønsker om å overstyre markedsmekanismene.
Hun tror derfor ikke at regjeringen alene vil klare å ta nødvendige grep for å motvirke en strømkrise, men at det må press til fra Stortinget.
– Hovedpoenget til regjeringen, er at politisk styring fører til rasjonering, men når markedskreftene fører til rasjonering, så mener de fortsatt at markedet er suverent. Da kan man si at de ikke lenger har et pragmatisk forhold til energipolitikken, men et fanatisk forhold til markedsliberalismen, sier hun.
Også Høyre mener at regjeringen ikke kan vente til høstens budsjettbehandlig med å ta grep.
– Regjeringen bør gjøre som EU-landene har gjort for flere uker siden som er å øke energilagrene for å unngå en forsyningskrise til vinteren. Det kan for Norges del innebære å spare på vannkraft nå for å unngå å stenge ned norsk industri til vinteren, sa stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim til Nettavisen i forrige uke.