*Nettavisen* Nyheter.

Faresignaler for ungdomskriminelle: - Ikke vanskelig å identifisere utsatte barn og sette inn gode tiltak

Artikkelserie:

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier at utviklingen vi ser i Oslo ikke har kommet plutselig. Allerede i barnehagen kan man oppdage og behandle barn, de såkalte «tidligstarterne», som senere kan bli unge voldskriminelle.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier at utviklingen vi ser i Oslo ikke har kommet plutselig. Allerede i barnehagen kan man oppdage og behandle barn, de såkalte «tidligstarterne», som senere kan bli unge voldskriminelle. Foto: (Nettavisen)

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier at norsk ungdom kan ha arvet traumer fra foreldrene, og at faresignaler kan oppdages allerede i barnehagen.

20.07.20 11:48

Noen barn som utvikler seg til unge kriminelle viser ofte tegn allerede i barnehagen. Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) sier til Nettavisen at norske skoler og barnehager ofte kan ha utfordringer med å varsle om atferdsproblemer. Dermed får mange unge og deres foreldre hjelp for sent.

Uttalelsene kommer til Nettavisens artikkelserie om ungdomskriminalitet i Oslo.

Fakta

Artikkelserie: Ungdomskriminalitet i Oslo

Tidligere artikler i serien:


- Negativ utvikling kommer ikke av seg selv. Utviklingen skjer over mange år, og det er ikke vanskelig å identifisere utsatte barn og sette inn gode tiltak, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk til Nettavisen.

Les også: Ungdomskriminalitet: Slik vil Oslo hjelpe barn som kan bli unge kriminelle (artikkelen ble laget som svar på denne artikkelen og lagt til etter publisering).

Hun er ikke overrasket over at en liten gruppe norsk ungdom med navn som indikerer at foreldrene har kulturelle røtter utenfor Norge, er overrepresentert på lista over unge domfelte i Oslo tingrett. Denne gruppen kan ha arvet traumer fra foreldre og besteforeldre som gjør at de er mer utsatt og har høyere risiko for å utvikle atferdsproblemer.

Bjørnebekk ønsker derfor å kartlegge de traumer som flyktninger har med seg til Norge, slik at familiene kan få hjelp til å bearbeide disse.

Tidligstarterne

Ungdom som begår grov vold og ran er ofte såkalte «tidligstartere». Dette er en gruppe unge som er godt kjent i psykologisk forskning internasjonalt, og som tidlig kan få god hjelp for atferdsproblemer med egnede behandlingstiltak.

Uten hjelp står de derimot i fare for en lang og negativ utvikling, som kan ende med et liv inn og ut av fengsel. Mange av de domfelte ungdommene i Nettavisens statistikk, har altså hatt en lang utvikling før de ble straffedømte.

NUBU tilbyr ulike behandlinger til barn og unge med atferdsproblemer, og til foreldre.

- Desto tidligere vi kan hjelpe barn og foreldre som er i en skjev utvikling, desto bedre. Barn som utvikler seg til kriminell ungdom, har ofte blitt fanget i en negativ spiral som kan starte med ikke helt optimale foreldreferdigheter, sier administrerende direktør i NUBU, Kristine Amlund Hagen til Nettavisen.

Les også: Han plukker opp ungdom før de blir voldsmenn

Slår ut i dårlig miljø

Tidligstarterne har noen risikofaktorer eller sårbarhetsfaktorer som gjør de mer disponert til å utvikle atferdsproblemer. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk skiller mellom indre og ytre risikofaktorer:

- De indre sårbarhetsfaktorene kan være lav eller blokkert empati, høy aggressivitet, dårlig impulskontroll, og lav etisk refleksjonsevne, sier Bjørnebekk til Nettavisen.

Hun påpeker at disse indre risikofaktorene ikke nødvendigvis blir aktivert hvis disse unge får gode oppvekstmiljø. Problemene oppstår altså først når ytre risikofaktorer aktiverer de indre sårbarhetsfaktorene.

- De ytre risikofaktorene ligger ofte i familien. Det er uhensiktsmessige oppdrager-metoder og vold i familien. De kan også ligge i lokalmiljøet, i dårlige venner eller det kan være uheldige kulturer på skolen, som for eksempel mobbing, sier Bjørnebekk.

Barn arve traumer fra foreldre

Mens ytre risikofaktorer er noe barnet får fra sine omgivelser, er de indre risikofaktorene noe som barnet kan bære med seg og som det kan ha arvet.

Flyktninger som kommer til Norge kan bære med seg vonde opplevelser, noe som kan påvirke deres barn som vokser opp i Norge.

- Foreldre og besteforeldre kan ha opplevd krig og store traumer som er ubehandlet og forskning viser at barna kan arve dette, sier Bjørnebekk.

En rekke forskere har laget artikler på hvordan traumer kan gå i arv. Blant dem er Natan P.F. Kellerman som har skrevet om hvordan jøders opplevelser under holocaust har gått i arv til deres barn og barnebarn.

BBC publiserte en lengre artikkel i 2019 om forskningen innen epigenetikk. Der skrev de blant annet om hvordan man i USA allerede på 1800-tallet så hvordan barn og barnebarn til soldater som deltok i den amerikanske borgerkrigen, slet med ulike senskader av hendelser de selv aldri hadde opplevd.

Forskerne har funnet at sterke opplevelser skaper små kjemiske sporer som setter seg på DNA-et. Disse kjemiske nøklene skrur av og på deler av DNA-et. På den måten endrer de måten DNA-et uttrykker seg. Disse kjemiske nøklene er naturens måte å tilpasse seg endringer i omgivelsene på, uten å måtte gjøre så drastiske endringer som å forandre selve DNA-et.

Bjørnebekk ønsker også psykologiske undersøkelser av flyktninger som kommer til Norge for å kartlegge hvilke traumer de har vært utsatt for.

- Tidlig identifisering med påfølgende behandling gir best resultater, påpeker hun.

Kan oppdages tidlig

Bjørnebekk etterlyser også mer satsing på å hjelpe barn og deres familier - både de med norsk og annen etnisk bakgrunn - når man ser faresignalene for en negativ atferdsutvikling hos barn.

- Negativ utvikling kommer ikke av seg selv. Utviklingen skjer over mange år, og det er ikke vanskelig å identifisere utsatte barn og sette inn gode tiltak, sier hun.

Bjørnebekk peker for eksempel på en konkret faktor:

- Blant annet ser vi ofte en diffus opposisjon mot autoriteter allerede i fire-, femårsalderen, og problemer med å ta korreksjon. Å være i opposisjon til autoriteter er i seg selv ikke negativ, men når den er diffus så slår den ut i alle retninger, sier Bjørnebekk.

- Barna utøver også aggresjon på ikke-akseptable måter. Aggresjon er en naturlig tilstand i kroppen, som alle har i ulik grad, men den formen som aggresjonen får er lært i miljø. Vi er opptatt av at aggresjon får akseptable former, blant annet ved ikke bruk av vold.

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20181206. Illustrasjonsbilder, barnehage. barn, lue, vinter, høst, kaldt, kjeledress, venner, vennskap, går, lekeplass, utforsking, utforske, oppdagelsesferd, oppdage, leke, Modellklarert til redaksjonell bruk.

Innsats i barnehagen kan redde barn med adferdsproblemer fra en negativ spiral som ender i kriminalitet, sier ekspertene. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Det er gjort en rekke studier og skrevet mange bøker om hvordan man oppdager og behandler tidligstarterne i barnehagealder, for å hindre at de utvikler voldelig atferd senere.

- Vent-og-se-holdning

Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) jobber med barn og unge som har kommet skjevt ut.

- Det er en litt «vente og se»-holdning i skoler og barnehager som ikke alltid er hensiktsmessig. Desto tidligere vi kommer inn og hjelper barn og foreldre med skjev utvikling, desto bedre, sier administrerende direktør Hagen i NUBU.

Det er flest gutter som utvikler atferdsproblemer i ung alder. Hagen sier at det viktigste i dette arbeidet er å få med foreldrene.

- Foreldrene må endre omgivelsene til disse barna, og få god veiledning i hvordan de kan respondere hensiktsmessig, sier hun.

Hagen sier at en gruppe unge utvikler atferdsproblemer først i ungdomsårene. Da er miljø og omgivelser mer betydningsfulle. I denne gruppen er det ofte like mange jenter som gutter.

- Jeg vil påpeke at ungdomskriminalitet ikke bare henger sammen med manglende integrering. Utvikling av, samt behandling og forebygging av, lovbrytende atferd retter seg vel så mye mot andre, viktige risikofaktorer, sier hun og lister opp:

  • Familien/foreldrene til barnet strever med (eller ikke får til) å sette gode rammer som skaper trygghet
  • Uforutsigbarhet og lite rutiner i hverdagen
  • Lav grad av involvering og oppfølging av barnet/ungdommen fra foreldrene side.
  • Familien er sosialt isolert.
  • Dårlig kommunikasjon.

For alle gjelder det å starte tidlig, og unngå en negativ spiral der atferdsproblemene skyver unna venner, medelever og lærere, som gir den unge enda flere negative impulser.

- Det er klart det er vanskeligere å utvise gode foreldreferdigheter overfor et barn som har hyppige raserianfall eller er i konstant opposisjon til voksenpersoner som foreldre og lærere. Disse barna kommer lettere inn i en vond spiral med personer i sine omgivelser. Det kan motvirkes ved at foreldre, lærere og andre voksne reagerer egnet på slik atferd, for eksempel ved å nedskalere konfliktnivået og å hjelpe barnet å roe ned, sier Hagen.

Kan komme inn på rett spor

Bjørnebekk har jobbet med flere av ungdommene som har begått grove voldshandlinger. Hun sier at det er fullt mulig å få disse ungdommene inn i en god og positiv utvikling.

- De har gode muligheter hvis de kommer inn i gode rammer der de får jobbet med problemene sine. Fengsel er ikke en god måte å jobbe med problemene på, blant annet fordi fengsel vil være med å utvikle en kriminell identitet, og bygge opp nettverket til kriminelle, sier hun.

Også NUBU kan vise til gode resultater i arbeidet med å hjelpe ungdom og familier med alvorlige atferdsproblemer. Du kan lese mer om NUBU og deres arbeid i årsrapporten for 2019 her.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag