Nettavisen har tidligere fortalt om Fredrik Engebakken, som opplevde at barnemoren kidnappet barnet deres til Sør-Amerika, og der mor i dag får utbetalt barnebidrag, til tross for at han er tilkjent daglig omsorg og hun er siktet for kidnapping.

Les egen sak: Mor kidnappet barnet til utlandet - nå betaler Fredrik barnebidrag og Derfor sender Norge penger til barnekidnappere

Flere politikere har sagt at regelverket bør endres.

- Kjepper i hjulene for oss

Nå forteller moren til Fredrik Engebakken, hvordan familien opplevde å bli sviktet av norske myndigheter da barnet ble bortført fra Norge.

Se video øverst i artikkelen.

- Vi føler at de stakk kjepper i hjulene for oss hele veien, sier farmor Ann Kristin Engebakken. Hun skulle ønske at hennes barnebarn fikk den hjelpen som den norske IS-kvinnen i Syria og hennes barn har fått, til å komme til Norge. Istedenfor angrer farmoren på at hun noen gang tok kontakt med Justisdepartementet og ba om hjelp.

- Hadde vi visst det vi gjør i dag, så hadde vi ikke kontaktet norske myndigheter. Vi hadde gjort det på en helt annen måte. Vi hadde fått barnet kidnappet tilbake til Norge, sier moren i videointervjuet med Nettavisen.

Nettavisen har tidligere intervjuet en av de som kidnapper barn tilbake til Norge.

Trodde de skulle få mer hjelp

Barnebarnet ble kidnappet fra Norge våren 2017. Under det første møtet med Justisdepartementet fikk familien godt håp om at barnet skulle komme hjem igjen. Landet hun er kidnappet til, er medlem av Haagkonvensjonen, som sier at kidnappede barn skal tilbake til landet de er kidnappet fra. Familien trodde at norske myndigheter skulle være deres representanter og støttespillere i kampen om å få barnet hjem.

Engebakken forteller at de ble forledet til å tro at de skulle få økonomisk bistand fra fylkesmannen, og at det norske diplomatiet skulle hjelpe dem, og øve press på myndighetene i det søramerikanske landet, slik at barnet ble tilbakeført til Norge, slik Haagkonvensjonen sier at bortførte barn skal bli.

Brukte 1 million: - Vi sitter igjen med ingenting

Familien satset derfor alt på å følge rådene fra norske myndigheter. De har brukt en million kroner på å følge rådene de fikk. I dag krever norske myndigheter inn barnebidrag for barnebortføreren i Sør-Amerika.

- Vi sitter igjen med ingenting, sier en fortvilet Engebakken til Nettavisen.

De reiste selv til det søramerikanske landet for å opprette kontakt med myndighetene der, og fikk ingen hjelp av den norske ambassaden i landet. Alle advokatkostnader måtte de dekke selv, fordi fylkesmannen ga avslag på fri rettshjelp.

Etterhvert opplevde de også at ansatte i departementet ikke hadde forståelse for den krisen familien Engebakken gikk gjennom. I videoen under forteller farmor om et vondt møte med gruppa i Justisdepartementet som jobber med barnebortføringer.

Vil ikke kommentere kritikken

Nettavisen sendte teksten over, videoene og en rekke spørsmål til Justisdepartementet (JD).

• Er Justisdepartementet flinke nok til å formidle risikoen ved bruk av Haagkonvensjonen i forsøk på å hente bortførte barn tilbake til Norge?
• Er JD flinke nok til å fortelle om økonomiske kostnader i denne typen saker? Og at forelderen i Norge må bekoste alt selv hvis man ikke tjener mindre enn inntekt- og formuegrensen til Fylkesmannen?
• Hvordan kunne JD gi familien Engebakken informasjon om at Fylkesmannen ville dekke kostnadene til advokat, når inntektsgrensen ikke var oppfylt?
• Ann Kristin Engebakken forteller om et konkret møte med lite medfølende ansatte i JD. Opplever JD at dette er en god måte å møte mennesker i krise på?
• Skal JD være forelderen i Norge sin representant, eller er dere kun en upartisk formidler?
• Fører Justisdepartementet foreldre bak lyset ved å gi dem urealistiske forhåpninger om tilbakeføring gjennom Haagkonvensjonen, slik at de ikke skal velge å kidnappe barnet tilbake?

Etter å ha bedt om og fått utsettelse på å svare i tre dager, gir JD et helt generelt svar, uten å kommentere behandlingen av familien Engebakken.

- Departementet har forståelse for den fortvilelse de som opplever barnebortføring i sin nære familie føler. Slike saker vil ofte utsette barn og berørte parter, som foreldre og besteforeldre, for store påkjenninger. Norske myndigheter anser slike saker som svært viktige, og oppfølgingen av sakene gis høy prioritet.

- Departementet er bundet av taushetsplikt etter forvaltningsloven, og vi kan derfor ikke uttale oss konkret om denne saken, svarer JD på e-post med sitat fra statssekretær Lars Jacob Hiim (H).

JD skriver også at deres rolle i disse sakene er å informere og veilede, å oversende søknad om tilbakelevering av barnet, og følge med på saken helt til den er avgjort. Med avgjort mener JD når det har kommet en kjennelse i saken.

Nettavisen har tidligere skrevet at norske myndigheter anser Engebakken-saken som avgjort, selv om barnet ikke har kommet tilbake. Hiims kone, statsråd Anniken Hauglie (H), har forklart Stortinget hvorfor Fredrik Engebakken og andre foreldre i samme situasjon må betale barnebidrag til personer siktet for barnebortføring.

Denne praksisen har blitt sterkt kritisert av flere:

Les: Barnebidrag til barnebortførere: Bred støtte til å rydde opp i lovverket
Les også: - Politikerne har sviktet barna som blir kidnappet
Les også: - Norge belønner barnebortfører. Det er helt urimelig
Les også: Barnebidrag til barnekidnappere: - Unntaket blir regel

- Veldig forsiktige med å skape konflikt og uenighet

Advokat Siw Skatvedt Lund var Engebakkens advokat i Norge. Hun er på Justis- og beredskapsdepartementets liste over advokater som kan brukes i barnebortføringssaker, og har bistått flere familier som har opplevd at barn ble kidnappet til utlandet.

- Forstår du Ann Kristin Engebakken som sier at hun skulle ha ønsket at hun heller leide noen til å kidnappe barnet tilbake til Norge, enn å lytte til Justisdepartementet?

- Ja, slik denne saken utviklet seg så forstår jeg absolutt at hun tenker det. Det var en langdryg og dyr prosess som ikke ga ønsket resultat, sier advokaten og legger til at hun anbefaler likevel foreldre som opplever det samme, å benytte seg av de riktige kanaler for å søke tilbakeføring, og ikke ta saken i egne hender.

- Legger ikke press

Lund sier at norske myndigheter ikke legger press på utenlandsk myndighet om å oppfylle Haagkonvensjonen.

- Justisdepartementet har en koordinerende rolle i saken hvor de står for oversendelse av søknad og dokumenter, men bistår ikke utover det. De kan purre på utenlandsk myndighet for å oppnå en raskere avgjørelse dersom dette tar lang tid, men i denne aktuelle saken opplevde familien at departementet var tilbakeholden for å unngå å skape konflikt og uenighet, sier Lund.

Hun sier at Justisdepartementet i Engebakken-saken gjorde mer enn vanlig, fordi de oversatte en rekke dokumenter fra norsk til spansk, og sendte også dokumenter til Sør-Amerika med kurer.

- Jeg skjønner at familien opplever at de kunne fått mer konkret hjelp, men sett i lys av rammene som departementet har i denne typen saker, så har de vært velvillige tross alt, mener Lund.

Lund sier at det var «mange uheldige omstendigheter» i denne saken. Familien var uheldig med valg av advokater i Sør-Amerika, og motpartens advokat gikk nasjonalt ut i mediene i forsvar av moren, og malte bilde av Engebakken som overgriper. Anklager som han tidligere hadde fått mot seg i Norge, men som både barnevernet, politiet og domstolen hadde undersøkt og avvist som usanne ( du kan lese mer om det i denne saken). De ble derimot vektlagt av domstolen i mors hjemland, som bestemte at barnet skulle bli i landet.