(Bergensavisen) Han synes de er lite smarte som bruker penger på dyr ferdigmat, fremfor å lage maten fra grunn - som er mye billigere.

Selv er han god for 150 millioner britiske pund og sier til avisen Daily Mail at han synes det er «vanskelig å snakke om fattigdom fordi familier som sliter økonomisk ikke har et særlig effektivt husholdningsøkonomi».

Oliver er særlig oppgitt over fattige i Storbritannia.

- Fattige lokalsamfunn i andre land har en mye bedre forståelse for god mat. Det har hendt at jeg kommer over enormt inspirerende mat når jeg reiser til økonomisk utfordrende steder i verden, sier han.

- Da kommer smaken fra kraft av billig kjøtt som har blitt tilberedt langsomt. Og mange bruker gammelt brød for å få bedre tekstur på sauser og supper. Det er ikke min mening å være fordømmende, for jeg har tilbragt mye tid sammen med fattige.

Men problemet, slik Oliver ser det, er ikke bare at man kjøper dyr halvfabrikat eller dyr ferdigmat.

- I et av TV-showene mine sitter en mor og spiser chips og ost ut av et isoporbeger. Bak henne i stuen står det en massiv TV. Det er jo sånt som bare ikke går opp, sier Oliver.

- Det fascinerer meg at syv av ti av de fattigste familiene velger den dyreste maten for sine familier, altså ferdigmat. Jeg møter folk som sier til meg: «Du forstår ikke hvordan vi har det.» Jeg får bare lyst til å klemme dem og teleportere dem til en siciliansk gatearbeider som har 25 blåskjell, ti cherrytomater og en pakke med spaghetti – og som lager den mest fantastiske pastaen for under et pund. I Italia og Spania spiser de bra selv om de ikke har så mye penger, mener Oliver.

Les flere saker fra Bergensavisen.