Forfatteren Martin Joyce Nygaard skriver bok om det han kaller «fattigdomslykke».
- Jeg føler meg rik og vil ikke inn i noen offerrolle, sier Nygaard til Aftenposten.
Nygaard har en ligningsformue på 9,8 millioner, hytte på Onsøy og bolig ved Vigelandsparken. Han har sett seg lei på at ti prosent av alle nordmenn stemples som fattige, definert ut fra å leve på inntil 60 prosent av medianinntekten.
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte 4. juli levekårsundersøkelsen, som viser at fem prosent bor i en husholdning «som har vanskelig eller svært vanskelig for å få endene til å møtes».
- Eplekjekt, muligens ...
- Jeg vet det kan høres provoserende ut, men fattigdom kan også være veien til lykke. Eplekjekt, muligens, når utsagnet kommer fra en hvit, «rik», middelaldrende mann. Men denne «rike», hvite mannen har hele tiden forsørget seg og familien på et inntektsnivå som ligger på fattigdomsgrensen, sier Nygaard i samme intervju.
Medieansvarlig Sverre Rusten hos Fattighuset synes ikke noe om begrepet «fattigdomslykke»:
- For det første, forfatter Martin Nygaard er ikke fattig. Jeg liker ikke uttrykket «fattigdomslykke»; du blir ikke lykkelig av å være fattig, slår han fast.
- Men du kan være lykkelig på tross av å være fattig. Det er noe helt annet.
Han er helt på linje med forfatteren som hevder lykken kommer innenfra.
- Ingen praktisk erfaring i å være fattig
- Selvfølgelig kan alle føle seg lykkelige, det kan skyldes mange grunner, som å være i et godt forhold. Men Nygaard har ikke praktisk erfaring i å være fattig selv om han later til å tro det, sier Rusten.
- For alle de som opplever at økonomien er kritisk - hvordan kan slike utsagn oppleves?
- Jeg skjønner godt at de blir provosert. Forfatteren må gjerne dele sine erfaringer, men han blir ikke troverdig som en representant for de fattige. Fattigdom er ikke noe vi skal romantisere, sier Rusten - og utdyper:
- Nygaard bor bra med sine barn, både hjemme og når han er på hytta, det skal han være glad for. For veldig mange er ikke den levestandarden innen rekkevidde. Da blir virkeligheten en helt annen enn den forfatteren beskriver, han mangler rett og slett praktisk erfaring i det å være fattig, selv om familien har levd på en lav husholdningsinntekt, legger Rusten til.
- Ille hvis folk tar ham alvorlig
- «Fattigdomslykke» - hva tenker du om å romantiserer et så alvorlig begrep?
- Det er ille hvis folk tar ham alvorlig, men det er ikke sikkert det skjer.
- «Fattigdsomslykke» - hva sier ordet deg?
- Det er en sammenblanding av to ord som ikke følger av hverandre, presiserer Rusten.
- Frivillig å leve nøysomt, det er ikke å leve i fattigdom
Nygaard deltok også i NRK-debatten «Dax 18» mandag. Her er et knippe reaksjoner på saken som diskuteres heftig på Facebook:
«Noe av det særeste jeg har lest på en stund. Aftenposten har intervjuet en forfatter (med nesten 10 millioner i formue), som går rundt og tror han er fattig bare fordi inntekten hans er lav. Nå skal han skrive bok om hvor deilig det er å ikke bruke penger.»
«Det plager meg at en som velger å leve i nøysomhet skal endre begrepet fattigdom. Det er frivillig å leve nøysomt, det er ikke å leve i fattigdom.»
«Han er ikke fattig, bare gjerrig. Flaut.»
«Ligningsverdien på bolig utgjør cirka 26 prosent av markedsverdi. Gitt at det er riktig, og mannens formue er bundet opp i bolig og hytte, har han palass og «hytte» til 36 millioner. Alternativt har han bolig til en del fine mill og andre fine mill i andre verdier.»
- Hakket lettere å være «fattig» med høy sosial status
«Det er jo ellers hakket lettere å være «fattig» om en har høy sosial status.»
«Store åpne dører å slå inn i denne tråden, men som en formidlende omsetendighet får man notere seg at han skriver i Harvest, som er en slags økonisse-diagnose i seg selv. Med fare for å bli saklig: I 1996, hvor normalinntekten var 235 000, kjøpte 36 år gamle Martin 175 kvm rett bak Vigelandsparken for 2.2 mill. På denne tiden var den normale kvadratmeterprisen i Oslo på rundt 5 000 og renten 6,7 prosent. Dvs, det var ikke han personlig som kjøpte eiendommen, men Nygaard Hurra AS. I n g e n kjøpte boliger til over to mill i 1996, såfremt du ikke hadde en far som tilfeldigvis eide et større forlag og som i dag er god for 50 mill.
«da det stod på som verst.....hadde vi 20.000 kroner i måneden å bruke», altså 32 000 2018-kroner. Etter skatt. Etter nedbetalt bolig. Thug life.»
Når SSB kartlegger fattigdomsproblemer i Norge, ser de blant annet på:
- Ikke råd til å holde boligen passe varm.
- Ikke råd til å spise kjøtt og fisk annenhver dag.
- Ikke råd til å gå til tannlege.
- Ikke råd til å ha internett.
- Ikke råd til å bytte ut utslitte møbler.
- Ikke råd til å erstatte utslitte klær.
- Disponerer ikke privatbil av økonomiske grunner.
- Eier ikke egen bolig.
- Ikke råd til én ukes ferie i året.
- Ikke råd til å bruke litt penger på seg selv en gang i uken.
- Ikke råd til å delta i regelmessige fritidsaktiviteter.
- Ikke råd til å spise og drikke ute med venner en gang i måneden.
Nettavisen har forsøkt å komme i kontakt med Nygaard, men foreløpig uten resultat.