Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Nylig ble jeg kontaktet av en borettslagsleder på Haugenstua som hadde vært vitne til dette og ville ta affære.

Søndag traff jeg etter avtale med mor offeret sammen med borettslagslederen, og fikk en lang og god prat med gutten som hadde opplevd dette to dager på rad.

Les også: Ungdomskriminaliteten i Oslo: Dette er alle dommene mot unge under 18 år fra 2019

Slått med jernstang - ble filmet

Han er tretten år, og en gjeng på fem stykker som er ett-to år eldre hadde gått løs på ham og sparket og slått - til og med med en jernstang.

Men er det noe mer feigt og ynkelig enn å være mange som flyr på en som er yngre enn dem?

Gutten fortalte at en i den feige gjengen også filmet det, slik disse miljøene pleier å gjøre, for å bruke det i sosiale medier. Noen spør meg om hva som var motivet for angrepet.

Jeg tror dessverre det kan være så enkelt som at de er påvirket av volds-dyrking og en gangster-trend som spres i sosiale medier - og vil bygge seg et rykte som tøffe og farlige.

Les også: Ungdom som raner, stjeler, slåss og voldtar - dette må vi tørre å snakke om i 2020

Men er det noe mer feigt og ynkelig enn å være mange som flyr på en som er yngre enn dem?

I mange tilfeller vil det å få foreldrene med på laget være avgjørende for hvordan det går med de unge voldsutøverne.

Trues til stillhet

Offeret jeg møtte er dessverre ikke den eneste som har opplevd dette rundt i byen. Det kommer jevnlig meldinger om slike hendelser. I tillegg er det mange jeg hører snakk om som går under radaren, fordi ofrene blir truet til ikke å «snitche». De får klar beskjed fra gjerningsmennene om at hvis de snakker med politiet, skal de komme tilbake å gjøre noe enda verre.

Her kan du lese flere innlegg av Jan Bøhler.

Det er ikke sånn vi skal ha det noe sted i byen vår. Barn og unge skal gå trygt ute, og det skal være den selvfølgeligste ting i verden å kontakte politiet når noe skjer.

Hvis gjerningsmennene får gå i ukesvis og månedsvis uten merkbare reaksjoner og konsekvenser, er det som en åpen invitasjon til å fortsette.

Hvert tilfelle av ran og overfall må tas på største alvor, selv om personskadene ikke er store. Frykten og den psykiske belastningen kan være vel så viktig.

Les også: Eks-gangster får ungdom ut av gjengmiljøer: - Oppdager de hvor attraktivt det er, er det for seint

Hva kan gjøres?

1. Politiet må følge opp offeret og familien - ikke bare når volden er skjedd - men i de vanskelige dagene og ukene som kommer. De må raskt gjennomføre avhør og samtaler med mistenkte gjerningsmenn og deres foreldre. Sakene må anmeldes av politiet for å unngå belastning på offeret, og det bør gjøres selv om skadene ikke er store. Det er avgjørende for tryggheten til ofre og pårørende at politiet holder dem løpende orientert om hva som skjer i saken, så de ikke blir gående i det uvisse og usikre.

Jeg mener at rektor bør få bedre muligheter til å spre elever som er tatt for alvorlige voldshandlinger, helst til andre skoler, så det ikke bygges opp voldelige miljøer.

2. For å hindre gjentakelser, og berolige ofrene og deres foreldre, er det viktig med hurtige reaksjoner. Politiet må sette inn forebyggende tiltak for å forebygge nye hendelser i påvente av rettslige prosesser. Det kan være å nedlegge midlertidig besøksforbud for de mistenkte overfor offeret, bli enige med hjemmene om faste innetider for de som er i søkelyset, oppsøke dem jevnlig for å snakke og vise dem at politiet følger med. Hvis gjerningsmennene får gå i ukesvis og månedsvis uten merkbare reaksjoner og konsekvenser, er det som en åpen invitasjon til å fortsette.

Les også: - Troen på at fengsel løser ungdomskriminaliteten er misforstått

3. Skolene må ta sitt ansvar for å følge opp elever som er involvert i voldshandlinger. Ofte vil de også ta del i slike hendelser i skolegården og klassen, så skolene har stor interesse av å gjøre noe med problemet. Jeg mener at rektor bør få bedre muligheter til å spre elever som er tatt for alvorlige voldshandlinger, helst til andre skoler, så det ikke bygges opp voldelige miljøer. Det burde også være en del av undervisningen å skape en mer kritisk holdning til den voldsdyrkende gangster-kulturen som spres i mange former i sosiale medier.

Så lenge vi har nærmiljøer og borettslag som reagerer sterkt når noe skjer, er jeg optimist.

4. Foreldrene til barn og unge som driver med vold og ran må stille opp og ta sitt ansvar. Noen gjør alt de kan, men det er også noen som svikter. Politi, skole, barnevern og borettslag må søke samarbeid med foreldrene, og si klart ifra hva som forventes. Det kan ikke godtas at de melder seg ut. Hvis de ser gjennom fingrene på kriminalitet de vet om, har de også et ansvar. I mange tilfeller vil det å få foreldrene med på laget være avgjørende for hvordan det går med de unge voldsutøverne.

Les også: Ble ranet av ungdomsgjeng: - En av guttene tok fram en kniv og la den på låret sitt

5. Så lenge vi har nærmiljøer og borettslag som reagerer sterkt når noe skjer, er jeg optimist. Det farligste er å skyve ting under teppet, eller tenke at det hender så mye at det ikke hjelper å si ifra. Det er de stedene i byen der vi ikke får reaksjoner når vold og overfall skjer, som jeg er mest bekymret for. Når ingen vil varsle eller vitne om hendelser i nærmiljøet, er det virkelig fare på ferde. Jeg kjenner heldigvis mange borettslagsledere, vaktmestre, foreldre og andre som ikke sover i timen og sier klart ifra.

Tusen takk til alle som tar kontakt og gir beskjed. La oss støtte dem og gjøre alt vi kan - alle sammen!