RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Feil fokus i Hegdefond-debatt

Sist oppdatert:
Kommentar: Forvalterne raser mot Kredittilsynet som har foreslått liberaliserte retningslinjer for hvordan Hegdefond skal forvaltes fra Norge. Men er det grunn til å høre på forvalterne
I pressen har det de siste par ukene blitt kjørt flere artikler der forvaltere klager sin nød. Nøden denne gang er de nye liberaliserte reglene som har kommet fra Kredittilsynet.

Per i dag er det nemlig ikke lov å drive hegdefond i Norge. La oss nå først huske på hva et hegdefond er. En hegdefondsforvalter har mulighet til å handle i flere instrumenter enn det en normal fondsforvalter har. Bruk av short-posisjoner, opsjoner, derivatprodukter og direkte råvareeksponering er noe av mulighetene.


Dessuten har flere hegdefond internasjonalt satset på arbitrasje, det vil si at man ønsker å hente ut feilprising i markedet. Et eksempel på dette er at fond kjøper seg inn i konvertible obligasjoner, som er priset lavere enn den underliggende aksjen.

Stridens kjerne i Norge er om ikke-profesjonelle investorer kan investere i slike fondsprodukter. Kredittilsynet er, selv om det ikke kommer frem, svært liberal i europeisk målestokk og mener at minstekravet er at investorer har fem millioner kroner.

Det utelukker den store melkekuen i norsk forvaltningsbransje, nemlig "mannen i gata" med 300.000 på sparekassa og 50.000 kroner i et fond han ikke aner navnet på.

Ikke bare vil dette utelukke alle potensielle investorene som ikke har forutsetning for å forstå hva produktet de kjøper er for noe. Det vil også effektiv begrense kapitalen disse aktørene kan innhente i markedet.

Et hegdefond opererer ofte med gearing, det vil si at de lånefinansierer sine eksponeringer mot enten indekser, aksjer eller andre instrumenter. Det er ofte marginale ubalanser som blir utnyttet for eksempel innen arbitrasje, og da må man få opp avkastningen på investert kapital ved å geare.

Har man fulgt med på den internasjonale finansarenaen de siste månedene har man med letthett kunne observere at flere av hegdefondene har hatt særdeles laber avkastning, dertil har noen mistet rundt halvparten av innskyternes penger.

Samtidig står hegdefondsaktører for mer og mer av den daglige handelen på verdens kapitalmarked, og det snakkes om at tre fjerdeler av handelen på børsen i New York nettopp kommer fra hegdefond. Samtidig flommer pengene inn i hegdefondmarkdet, fra folk som sparer til pensjonen og fra institusjoner.

Denne utviklingen uroer finansmyndighetene verden over, fra SEC i USA til finansmyndighetene i Europa. Flere og flere spør seg hva som kan skje dersom en av de store aktørene i markedet kollapser, og enorme eksponeringer gjennom derivater eller andre instrument må likvideres eller blir frosset for begrenset tid. Da vil man få et likvidtetsproblem med dertil følgende ubalanse i markedet.

Man kan tenke seg til hva som vil skje i et lite kapitalmarked som det norske om dette skulle skje.

Kredittilsynet har foreslått en liberalisering, som synes fornuftig. Men en diskusjon er på sin plass om hvilken regulering slike spesialfond bør ha i fremtiden. Å høre for mye på forvalterne som ser for seg meget gode inntekter fra forvaltning av slike fond er, blir og skal være feil.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere