RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fellesforbundet: - Må ha hjelp

Fellesforbundets Arve Bakke slår overfor ANB fast at debatten i alle fall ser ut til å ha kommet inn i riktig spor.
Fellesforbundets Arve Bakke slår overfor ANB fast at debatten i alle fall ser ut til å ha kommet inn i riktig spor. Foto: Solum, Stian Lysberg (SCANPIX)
Sist oppdatert:
Årets lønnsoppgjør er allerede preget av dramatikk og brudd i industrien, som forhandler først.

Oslo (ANB): - Vi er nødt til å ha hjelp av Riksmekleren for å få dette oppgjøret i havn, sier en frustrert forbundsleder Arve Bakke i Fellesforbundet onsdag ettermiddag.

- Tre arbeidsgrupper har vært i virksomhet, men likevel er det minimalt hva arbeidsgiverne har vært villige til å komme oss i møte på. Slik vi har opplevd forhandlingene så langt, har det vært ett skritt fram og to tilbake i alle de tre gruppene, legger Bakke til.

Helt i stå
Store saker som permisjon med lønn ved ektefelles fødsel, allmenngjøring og arbeidstid offshore skal faktisk ikke ha vært til diskusjon en gang. Etter Fellesforbundets brudd for frontfagene vil riksmekler Kari Gjesteby overta. Hun samler partene allerede torsdag.

- Med Riksmeklerens hjelp må vi prøve å finne løsninger på utfordringene som må løses, sier Norsk Industris Stein Lier-Hansen i en kort kommentar.

I år er det et forbundsvist lønnsoppgjør, og frontfagene i industrien er først ut. Etter den såkalte frontfagsmodellen, er det hva den konkurranseutsatte sektoren kan tåle av lønnsvekst som setter hovedrammene for hele oppgjøret. Her er det Fellesforbundet og motparten Norsk Industri som forhandler.

Spådde tøft oppgjør
- Vi har mange bedrifter som går godt, samtidig som en del bedrifter i konkurranseutsatt sektor sliter. Denne todelingen gjør at vi får et tøft oppgjør i år, spådde LO-leder Roar Flåthen overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) før bruddet var et faktum onsdag ettermiddag.

Fellesforbundet og dets leder Arve Bakke har i år klare forventninger om lønnsvekst, ikke minst for gruppene som har hatt en dårlig utvikling. Bakke har vært krystallklar på at det må en milliard kroner på bordet for å finansiere to ukers betalt permisjon ved fødsel for fedre i privat sektor. 80 prosent av fedrene i privat sektor har kun krav på to uker fri uten lønn i dag. Videre er det blant annet stilt en rekke krav som skal regulere bruken av innleid arbeidskraft og sikre vikarer like vilkår som fast ansatte. Onsdag ettermiddag ble det altså klart at arbeidsgiverne ikke har tenkt å gi ved dørene.

Sterke motsetninger
- Mange av spørsmålene i årets lønnsoppgjør avslører sterke interessemotsetninger mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Noen krav fra frontfaget vil uansett være gjennomgående i resten av oppgjøret, blant annet økonomien. Det samme gjelder også spørsmålet om pappaperm, sier Roar Flåthen til ANB.

- Når alle i offentlig sektor og flertallet i arbeidslivet har to uker betalt fødselspermisjon, så er det jo et rettferdig krav. For dette er en stor ulikhet, legger LO-lederen til.

Mye tyder på at partene vil gå til regjeringen med dette kravet, men det vil ikke Flåthen mene noe om.

- Poenget er at det i dette spørsmålet ikke burde være noen forskjell på privat og offentlig sektor, mener Flåthen.

Likestilling og likelønn
- Er dette fagbevegelsens viktigste bidrag til økt likestilling i år?

- Det behøver det ikke nødvendigvis å være. Likestilling har også å gjøre med hvordan man fordeler økonomien i oppgjøret. Fellesforbundet har jo signalisert at de vil gjøre noe av det samme som ved forrige oppgjør, og da er prioritering av lav- og likelønn en del av regnestykket. Mer til lavtlønte betyr også mer til kvinnedominerte grupper, sier Flåthen.

- Kritikerne i blant annet Unio mener at likelønnsutviklingen går med musesteg, og at det må en likelønnspott på bordet for at det skal monne. Har de ikke et poeng?

- Hvis man skal gjøre noe langsiktig som skal vare, så må man ha likelønn inn i tariffoppgjørene via økonomien og rammene. Unio er selvsagt spesielt opptatt av sine grupper, men det blir raskt en blanding av likelønn og lønnskamp. Både Unio og LO har grupper med høyere utdanning som kan ha gode argumenter for å bli prioritert, mener Flåthen.

- Har oppskriften
Han mener LO har oppskriften for økt likelønn i sin skisse foran årets oppgjør, blant annet med ekstra tillegg til lavtlønte og garantiordninger.

- Mer til lavtlønte betyr økt likelønn. I Norge har vi holdt lønnsforskjellene lave sammenlignet med andre land. Nå er kvinners lønn om lag 85 prosent av menns lønn, og det går sakte den rette veien.

Vi kan også si det på en annen måte: Når vi ikke har større lønnsforskjeller enn dette, så har det ikke kommet av seg selv, mener Flåthen.

Forsvarer frontfaget
LO-lederen har liten forståelse for de som mener frontfagsmodellen er gått ut på dato.

- Frontfaget går foran og setter rammen. Alle de andre må respektere dette. Det er dette som er den kollektive fornuften i det norske forhandlingssystemet. Hvis vi ikke samordner lønnsdannelsen på en fornuftig måte, vil det gå ut over hele den norske økonomien. Det er våre medlemmer som vil tape på økt inflasjon og arbeidsledighet. Men utfordringen er at det alltid er noen som tar ut mer, det være seg enkelte ledere eller deler av finansnæringen. Dette gjør det mer vanskelig for oss. Uansett; det rokker ikke ved LOs tariffpolitiske linje, for vi vet inderlig godt hvem som eventuelt må betale regningen i neste omgang, avrunder Flåthen. (ANB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere