Trond Giskes parallellklage mot Adresseavisen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen ble onsdag behandlet av Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Artiklene som var klaget inn ble opprinnelig publisert i Adresseavisen, i form av «Hun tilhører Giskes nærmeste krets. Nå forteller Sandra (29) hva som skjedde på nachspiel» torsdag 27. august i fjor, og «Ingrid Resell Krogstad varslet mot Trond Giske. Nå forteller hun sin historie» en uke senere.

Artiklene omhandlet en episode på et nachspiel i 2014, og beskrev to AUF-kvinners fortelling om opplevelser med Giske. De ble publisert i august 2020 rett før Trøndelag Arbeiderparti skulle velge ny leder. Politikeren lå i utgangspunktet godt an til å bli valgt, men trakk seg.

– Avisene publiserer alvorlige anklager om faktiske forhold som ikke dokumenteres, anklager som er til stor skade for meg og familien. Publiseringen i alle Schibsteds regionaviser forsterker skaden, skriver Giske i sin PFU-klage.

De fem avisene blir ikke felt, konkluderte PFU.

– Det betyr jo at man har lagt en ny og lavere list for norsk presse, sier Giske til Nettavisen. Les hele hans reaksjon lengre ned i saken.

Ikke felt – men kommer med kritikk

Nettavisen fulgte behandlingen av klagen direkte. Giske mot de fem avisene var første sak ut i møtet.

Her kan du se hele behandlingen av saken:

– Det er ingen tvil om at artiklene rammer klager hardt, sa Ingrid Nergården Jortveit, som sitter i sekretariatet i PFU, innledningsvis på møtet.

– PFU merker seg at hovedkildene er åpne i artiklene, la Jortveit til, noe som styrker sakene.

– Utvalget merker seg at mediene har vært i kontakt med flere som var til stede på nachspielet, og slik har forsøkt å kartlegge rammene rundt hendelsene, sa Jortveit.

– Etter en samlet vurdering har mediene ikke brutt god presseskikk, sa Jortveit innledningsvis, før saken ble diskutert videre.

Les også: Norgesvenn med støtteerklæring til Giske: – Trond som statsminister!

– Det er ingen enkel fasit her, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Hun la til at hun kunne støtte en samlet vurdering om at mediene ikke hadde brutt god presseskikk.

Flere av utvalgets medlemmer sa tidlig at de lå et sted mellom samlet vurdering om at mediene ikke hadde brutt god presseskikk, og kritikk.

– Jeg kan leve med begge deler, men jeg er nok nærmest kritikk, sa nestleder i PFU, Stein Bjøntegård, som til daglig er nyhetsredaktør i NRK.

Flere av utvalgets medlemmer påpekte at det var flere faktorer i avisenes tilsvar til PFU-klagen som ikke kom så godt frem i artiklene.

– Med noen enkle grep kunne disse sakene vært grei, men de grepene kommer i tilsvarsrunden, og det er litt sent, sa Ingrid Rosendorf Joys.

Det var kildegrunnlaget, og presentasjonen av kildegrunnlaget, som fikk kritikk for å være for tynt. Artiklene bygger på et bredt og omfattende kildegrunnlag, noe som bare delvis fremkommer i artiklene.

«Anonyme kilder ble brukt til å kontrollere opplysningene fra de åpne kildene. Dette var nødvendig og den eneste måte å frem viktig informasjon på. Behovet for kildevern er åpenbart.», skriver avisene i sitt tilsvar.

– Vi får sette litt anførselstegn rundt det der med frikjent, fordi jeg syns ikke dette er perfekt, altså, sa Bjøntegård.

– Alle er enige om at det er mangler her, og at det er under tvil, la han til.

Klokken 10.21 konkluderte PFU:

Avisene har ikke brutt god presseskikk.

Giske svarer

Trond Giske fulgte også sendingen direkte. Kort tid etter konklusjonen er han ikke fornøyd:

– Det er en debatt og en konklusjon som ikke henger sammen, sier Giske til Nettavisen klokken 10.35.

– Utvalgsmedlemmene sier tydelig at kildegrunnlaget er tynt, dokumentasjonen er mangelfull, og det er ikke tatt nødvendig forbehold. Likevel er det ikke brudd på norsk presseskikk, sier Giske.

– Det betyr jo at man har lagt en ny og lavere list for norsk presse. Det er veldig vanskelig å forstå når utvalget sier at man forventer en høyere standard, men i konklusjonen gjør man ikke det, sier Giske.

Etter lengre diskusjon kom utvalget frem til følgende presisering i sin vurdering:

– Utvalget har under tvil kommet frem til at publiseringene er presseetisk akseptable, gitt sakens offentlige interesse, skrev utvalget inn.

Det får Giske til å reagere:

– Det kan jo ikke være sånn at man opphever kravet om godt kildegrunnlag, dokumentasjon og forbehold fordi det er en offentlig person som omtales, sier Giske.

– Tvert imot må det jo være sånn at fordi man navngir den som anklages, så må man være nøye med dokumentasjon og forbeholdet, sier Giske til Nettavisen.

– Debatten viser at utvalget mener at journalistikken var kritikkverdig, men konklusjonen fulgte ikke opp det. Det er synd at det er vanskelig å felle fem mektige Schibsted-aviser, når konklusjonen er stikk motsatt av debatten, avslutter Giske.

Eilertsen: All journalistikk kan alltid bli bedre

Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen sier til NTB at hun er glad for at utvalget slår fast at dette er viktig og nødvendig journalistikk. Når det gjelder kritikken som PFU-møtet kom med, syns hun det er nyttig å høre på.

– All journalistikk kan alltid bli bedre.

Hun trekker fram at å skrive om denne typen anklager er ganske nytt i Norge, og at det hele tiden gjøres erfaringer.

– Disse sakene hadde sin store styrke i at det var kilder som sto fram med navn og bilder og konkrete anklager – i motsetning til en del andre saker. Utvalget bekrefter også at dette styrker sakene veldig, sier Aftenposten-redaktøren.

Dette var klagen

Giske mener avisene har brutt med Vær varsom-plakatens (VVP) paragraf 3.2 på grunn av følgende:

  • Mangelfull undersøkelse og dokumentasjon av faktum
  • Mangelfull kildekritikk
  • Utelatelse av vesentlig informasjon
  • Manglende aktsomhet ved bruk av anonyme kilder

Publiseringen av saken var grunnen til at Giske trakk seg fra ledervervet i Trøndelag AP og fra stortingslista, skriver han i klagen: «Ingen enkeltperson eller familie kan stå i et offentlig rom hvor alvorlige beskyldninger kan publiseres med så mangelfull dokumentasjon og kildekritikk.»

Den tidligere Ap-politikeren mener terskelen for publisering må være høy når den kommer i tillegg til et enormt mediedrev.

«I et av norgeshistoriens største mediedrev har jeg siden 2017 vært omtalt i 21.000 saker, de fleste «metoo»-relatert. Jeg ga i 2017 en offentlig beklagelse og fratrådte viktige verv. Det gir imidlertid ikke mediene rett til å publisere anklager uten dokumentasjon. Det virker som om enkelte medier anser beklagelsen og mediedrevet som grunnlag for å fravike viktige presseetiske regler.», skriver Giske.

Les også: AUF trekker støtten etter ny historie om ubehagelig Giske-opplevelse

– Må tåle det

De fem avisene har samlet svart på klagen og avviser at de har brutt god presseskikk. De mener journalistikken ligger i kjernen av samfunnsoppdraget til pressen.

– To åpne kilder forteller om en mektig mann som har misbrukt asymmetriske relasjoner til yngre kvinner og utsatt dem for ubehagelige episoder og uønsket seksuell oppmerksomhet, skriver avisene og fortsetter:

– Som innehaver av samfunnets høyeste tillitsverv, folkevalgt, statsråd og stortingsrepresentant, må Trond Giske tåle et skarpt kritisk søkelys. Det gjelder særlig forhold som er egnet til å trekke tilliten i tvil.

Adresseavisen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen er alle samarbeidsaviser i Schibsteds konsern, slik at artiklene kan publiseres fritt på de forskjellige plattformene.

Blant andre saker som også skal tas opp på onsdagens møte er blant annet DNB mot Dagens Næringsliv, Tiberius Eiendom mot Finansavisen, Harald Klungtveit mot Document og Norsk Bonde- og Småbrukarlag mot NRK.

Les også: Giske refser pressen - får sympati fra pressetopper