Ytterligere tre personer er dømt til lange fengselsstraffer.

Rettssaken for de elleve tiltalte i saken startet i januar i Saudi-Arabia. Aktor ba den gang om dødsstraff for fem av dem.

Drept og partert

Jamal Khashoggi var en regimekritisk saudiarabisk journalist som levde i eksil i USA og blant annet skrev for The Washington Post. Tidligere i karrieren hadde han også vært redaktør og rådgiver for Saudi-Arabias regjering.

Han ble drept og partert på Saudi-Arabias konsulat i den tyrkiske storbyen Istanbul 2. oktober i fjor, da han skulle hente papirer han trengte for å gifte seg med sin tyrkiske forlovede.

Innrømte drapet

Saudi-Arabia avviste lenge at drapet hadde funnet sted, men innrømmet det til slutt. Landets påtalemyndighet mener saudiarabiske agenter drepte Khashoggi uten å ha fått klarsignal fra høyere hold.

Kritikere av landets regime og kilder i den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA mener imidlertid at drapet må ha vært beordret av Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman. Dette er blitt tilbakevist av saudiarabiske myndigheter.

- Det er en hån

FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnes Callamard, betegner rettssaken og dommene som en hån og mener de som beordret drapet går fri.

– Drapsmennene er skyldige, dømt til døden. Hjernene går ikke bare fri, de har knapt nok vært berørt av etterforskningen og rettssaken. Dette er en antitese av rettferdighet. Det er en hån, tvitrer hun.

– Straffrihet for drap på journalister, er vanligvis et tegn på politisk undertrykkelse, korrupsjon, maktmisbruk, propaganda og internasjonal medvirkning. Alt dette er tilfelle i Saudi-Arabias drap på Jamal Khashoggi, skriver hun videre.

Hjernene går fri

– Man burde også ha etterforsket for å finne ut hvem som beordret drapet, samt dem som oppmuntret eller lukket øynene for drapet, slike som kronprinsen, tvitrer hun.

Journalistorganisasjonen Reporters Without Borders reagerer også sterkt på mandagens dommer.

– De kan tolkes som et forsøk på å bringe de mistenkte til permanent taushet, som et forsøk på å hindre dem fra å snakke, slik at sannheten bedre kan skjules, tvitrer generalsekretær Christophe Deloire.

Han er sterkt kritisk til at rettssaken gikk bak lukkede dører og til at det nektes innsyn i bevismaterialet i saken.

– Derfor har vi ingen anelse om hvorfor noen ble dømt og andre ble frifunnet, mener han.