*Nettavisen* Nyheter.

Jan Bøhler

Fem gode grunner til at det er galskap å legge ned Ullevål sykehus

Sykehus-strid i Oslo - Ullevål sykehus bestemt nedlagt:

Tidligere denne måneden var Jan Bøhler i likhet med veldig mange andre med på å slå ring om og kjempe for videre eksistens av Ullevål sykehus. Foto: Privat (Jan Bøhler)

Helse Sør-Øst kan ikke ha lært noe som helst av de dyrekjøpte erfaringene fra forsøket på å legge ned Aker sykehus.

Når Helse Sør-Øst trass i alle protester vedtok å legge ned og selge Ullevål sykehus, fikk det meg til å tenke at dette blir Aker-saken på nytt.

Mange tapte år og fire sykehus

Da tok det åtte år før Helse Sør-Øst og Oslo Universitetssykehus (OUS) måtte bøye seg for folkeviljen og oppheve vedtaket om å legge ned Aker sykehus. I steden skal det nå bygges nytt sykehus der. Men det var åtte tapte år, og pasientene fra Groruddalen som mistet sitt lokalsykehus, er siden blitt sendt hit og dit mellom fire sykehus. Dette skal fortsette til en eller annen gang utpå 2030-tallet.

Nå er det Ullevål sykehus sin tur til å få nedleggings-vedtak i Helse Sør-Øst og OUS. De kan ikke ha lært noe som helst av de dyrekjøpte erfaringene fra forsøket på å legge ned Aker.

Jeg vil særlig trekke fram fem ting:

1. Urealistiske beregninger om hvor få lokalsykehus-senger per tusen innbyggere man vil trenge i årene og tiårene framover. Det førte til at nye Ahus raskt ble overfylt med korridorpasienter, slik at Groruddalen ikke fikk plass der. Nå må vi ikke på nytt undervurdere behovet for kapasitet. Hvis man opprettholder det gode lokalsykehuset på Ullevål for de bydelene som hører hjemme der, vil hele Groruddalen omsider kunne få tilbake Aker som sitt lokalsykehus når det står ferdig. Da vil vi også være mye bedre rustet for kommende befolkningsøkning.

2. Urealistiske forventninger om hvor mange milliarder man kan tjene på salg av sykehus-tomter som har mange vernevedtak og mye gammel infrastruktur og avfall i grunnen, som det koster mye å rydde opp i. For Aker viste det seg at man bare kunne få en brøkdel av det man planla ut i fra. Nå har OUS allerede måttet begynne å redusere de 8,1 milliardene de har budsjettert med at de skal få for å selge Ullevål-tomta, og mye tyder på at de vil måtte fortsette med det.

3. Urealistiske forutsetninger om hvor mye man kan oppnå av effektivisering ved å slå sammen til større enheter. Når det nye sykehuset står ferdig skal det ifølge økonomiplanen gi en effektiviseringsgevinst på to milliarder per år, noe erfaringer fra andre nye sykehus bygd på sammenslåinger som Østfold, burde vise er ganske utenkelig. Men i og med at denne gevinsten først skal tas ut i fullt monn fra midten av 2030-tallet, slipper nok den nåværende ledelsen å ta noe ansvar for å gjennomføre det.

4. Overdrevne framstillinger av hvor kostbart det er å drive deler av OUS på flere steder. Utviklingen ellers i Europa har gått i retning av at man gjerne ikke bygger større sykehus enn med 4-5000 ansatte, fordi for stor stordrift kan bli byråkratisk og kostbar. OUS har i dag totalt cirka 20.000 ansatte, og det kan tilsi at å drive på for eksempel fem steder kan være passelig. Funksjoner som må ligge sammen for å få den beste kvalitet på pasientbehandlingen, må selvsagt flyttes for å oppnå det. Alt kan ikke være sånn det har vært. Men dette bør fint kunne løses innenfor enheter med 4-5000 ansatte som man uansett vil få, selv om man fortsetter å bruke Ullevål eller deler av det.

5. Manglende lydhørhet overfor fagmiljøene, samtlige ansatte-grupper og befolkningen. Alle foreningene til legene, sykepleierne, hjelpepleierne og annet sykehus-personell går sterkt og aktivt mot planene og vedtakene til Helse Sør-Øst og OUS. Også befolkningen har begynt å røre på seg. Reaksjonene er enda mye klarere og sterkere og omfatter mange flere enn da Aker ble vedtatt nedlagt. Alt tyder på at jo flere av Oslos innbyggere som blir klar over at man faktisk vil nedlegge sykehuset deres, jo større vil mobiliseringen bli i årene framover.

Lytt til de ansatte og Oslos befolkning

Vi burde kunne forvente at ledelsen i Helse Sør-Øst og OUS prøver å finne løsninger som kan få god oppslutning blant ansatte og blant Oslos befolkning.

Det forventer vi i hvert fall at deres sjef og øverste ansvarlige, statsråd Bent Høie, gjør.

Hvis de fortsetter med «å gå rett på samma hva vi støter på» vil vi igjen kunne få en rekke tapte år som i kampen om Aker - før noen til slutt tar ansvar for å snu.

Verken pasienter, ansatte eller samfunnet trenger en slik kostbar reprise.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.