*Nettavisen* Nyheter.

Fem stortingspolitikere har ikke stilt ett eneste skriftlig spørsmål i 2018-2019

 

Jette F. Christensen (Ap) er én av to opposisjonspolitikere som ikke sendte inn skriftlig spørsmål til regjeringen i stortingssesjon 2018-2019. Hun mener man sjelden får svar på det man spør om. Bildet viser Christensen idet hun ber om en replikk i Stortingets muntlige spørretime i fjor. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Stortinget har i inneværende sesjon stilt 2301 skriftlige spørsmål til statsrådene. Fem representanter har ikke stilt ett eneste av disse.

20.09.19 17:44

På tampen av stortingssesjonen har Nettavisen gjort en gjennomgang av hvilke stortingsrepresentanter som har benyttet retten til å kunne stille statsrådene skriftlige spørsmål.

Om snaut to uker avsluttes stortingssesjonen for 2018-2019, som er den perioden Stortinget er samlet. Så langt i inneværende sesjonen har stortingsrepresentantene til sammen stilt 2301 skriftlige spørsmål til regjeringen. Fordelt på 169 representanter utgjør dette et snitt på drøyt 13 spørsmål per representant.

Spørsmålsstilling er en sentral funksjon og viktig del av Stortingets kontrollvirksomhet overfor Regjering. Skriftlige spørsmål, som ble innført i 1996, er ikke en del av debatten på Stortinget, men gir representanter anledning til å stille statsrådene direkte spørsmål i brevform, som må besvares innen seks dager.

Denne retten benyttes av både opposisjon- og posisjonspolitikere på Stortinget.

Gjennomgangen til Nettavisen viser at fem av 169 representanter, hvorav to er opposisjonspolitikere, ikke har stilt ett eneste skriftlig spørsmål til statsrådene siden inneværende sesjon startet 1. oktober i fjor.

- Mest effektivt å jobbe på andre måter

De fem representantene er Dag Terje Andersen (Ap), Jette F. Christensen (Ap), Marianne Synnes Emblemsvåg (H), Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Lene Westgaard-Halle (H).

- Som leder av kontroll og konstitusjonskomiteen har jeg vært med og stilt en lang rekke spørsmål til diverse statsråder og statsministeren i denne perioden. Vi stiller spørsmålene direkte uten at de registreres som skriftlige spørsmål. Men både spørsmål og svar er offentlige, skriver Dag Terje Andersen (Ap) i en e-post til Nettavisen.

- Det stemmer at jeg synes det er mest effektivt å jobbe på andre måter. Ut fra erfaring får man sjelden svar på det man spør om gjennom det instituttet, skriver Jette F. Christensen (Ap) i en sms til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Kontroll- og konstitusjonskomiteens leder Dag Terje Andersen (Ap) under høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i våres. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix)

- Jeg har heller benyttet anledningen til interpellasjoner, da jeg mener det gir en bedre mulighet til å belyse saken, og få en god diskusjon med statsråden og andre. Jeg er mer opptatt av innhold enn av sirkus, skriver Marianne Synnes Emblemsvåg (H) i en sms til Nettavisen.

- Siden Høyre er i regjering, så har jeg heller benyttet meg av muligheten til å sende e-post til statsrådene eller statssekretærene, og raskere få svar på spørsmålene jeg og andre lurer på, skriver Mathilde Tybring-Gjedde (H) i en sms til Nettavisen.

- Skriftlige spørsmål er nok viktigere for opposisjonen som vil markere seg og kreve svar fra regjeringen, enn det er for oss i regjeringspartiene. Vi har andre kanaler for å påvirke og bli hørt, og som ny stortingsrepresentant er det jeg har prioritert, skriver Tybring-Gjedde.

- Jeg var gravid og har vært i mammaperm. Men jeg har fremmet en interpellasjon og et Dok8-forslag (representantforslag). Jeg var borte hele høstsesjonen, sier Lene Westgaard-Halle (H) til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Mathilde Tybring-Gjedde (H) sier skriftlige spørsmål "er nok viktigere for opposisjonen som vil markere seg og kreve svar fra regjeringen". Foto: Ole Berg-rusten (NTB scanpix)

Spørretimen og interpellasjoner

Stortingsrepresentantene har også andre anledninger til å stille statsrådene til veggs. Det kan gjøres enten ved spørretimespørsmål eller interpellasjoner. Begge spørsmålsformene skjer på selve Stortinget, og er gjenstand for debatt.

I inneværende sesjon er det blitt stilt 424 spørsmål i spørretimen (både muntlige og ordinære spørsmål) og 65 interpellasjoner.

Andersen og Christensen har stilt ett spørretimespørsmål hver i løpet av inneværende sesjon.

Høyre-representantene Synnes, Tybring-Gjedde og Westgaard-Halle har ikke stilt noen spørretimespørsmål, men har fremmet henholdsvis 2, 1 og 1 interpellasjoner i inneværende stortingssesjon.

Nettavisen har dobbeltsjekket tallene med Stortingets kommunikasjonsavdeling.

Drar opp snittet

Vararepresentanter med svært kort ansiennitet på Stortinget er ikke tatt med i oversikten. Statsråder er heller ikke tatt med (Kjell Ingolf Ropstad, KrF, stilte ingen skriftlige spørsmål i sesjonen før han tiltrådde som statsråd i slutten av januar).

Henrik Asheim (H) har stilt ett skriftlig spørsmål i løpet av sesjonen, som senere ble trukket.

De fleste på Stortinget stilte en håndfull skriftlige spørsmål hver, og enkelte har stilt kun ett skriftlig spørsmål - mens representanter som Bjørnar Moxnes (Rødt) og Lars Haltbrekken (SV) drar opp snittet med over 70 skriftlige spørsmål hver.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.