RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Femten år i pedofilens klør

Foto: Camilla Flaatten (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Hun var sju da hun ble overgriperens offer. Selvbiografien provoserer i USA.

(SIDE2): Hun var sju. Han femtien. Det er undertittelen til historien om Margaux Fragosos (31) liv. Boken «Tiger, Tiger» handler om jenta med de store brune øynene. Jenta som vokste opp i et hjem preget av sykdom, alkoholisme og vold. Jenta en voksen mann bestemte seg for at han ville ha.

Peter Curran var 51 år og forelsket seg i sju år gamle Margaux - halvt puertoricansk med norske, svenske og japanske aner, og slapp henne ikke av syne.

Avhengighetsforhold
Side2 møtte forfatteren bak boka som fikk USAs presse til å rope høyt om uanstendighet, men også om å se temaet pedofili fra en annen side. En grafisk og sår side, som også beskriver et kompleks avhengighets- og kjærlighetsforhold til den voksne mannen Margaux trodde hun måtte ha i livet. Hun gir sin overgriper en menneskelig side i boken - han var ikke et monster, men en sjarmerende manipulator. Hadde han vært et monster hadde han ikke klart det han gjorde, mener hun.

- Peter orkestrerte det hele. Livet mitt var vanskelig fra før. Jeg kom fra et hjem med en mor som gikk inn og ut av psykiatrisk avdeling, og en far som var svært psykisk og verbalt misbrukende og til tider fysisk voldelig, forteller Margaux til Side2.

Skoledagene var tøffe, og ingen plukket opp at Margaux slet voldsomt. Dermed ble hun et lett offer for mobbing også.

- Mobbingen var med på å forsterke forholdet til Peter. Jeg visste ikke at jeg var et traumatisert barn, jeg trodde jeg var et rart barn og at ingen noen gang ville akseptere meg, utenom Peter. Men det er helt klart at jeg var et barn svært preget av traumene. Det er her problemet starter - ved at han ønsker stadig sterkere avhengighet fra min side, total avhengighet egentlig. Det ble en verden kreert av ham. Hvis han ikke hadde hatt det gode ved seg, så kunne han ikke operert slik han gjorde. Folk ville forstått det, han hadde jo fosterbarn blant annet.

Veldig grafisk
Første del av boken er beskrevet fra et barns ståsted - om hvordan Peter brukte leker for å komme nær Margaux. Kile- og klemmeleker, og til slutt kysseleker. På åtteårsdagen sier han at alle piker er vakrest når de er åtte, og vil se henne naken. Dermed begynner nakenlekene også. Hun beskriver i boken at hun på barns vis lekte «død» ved å slippe seg tungt ned på gulvet og bli slapp i hele kroppen. Med lukkede øyne beveger hun seg i tankene bort fra overgriperen. Hun stivnet.

- Jeg var i sjokk, det var et sjokkerende bedrag. Jeg ble jo fortalt om misbruk, og ble advart av moren om det, men det som skjedde meg klarte jeg ikke omforme til ord eller fortelle til noen. Jeg tenkte ikke på rett og galt, jeg var fullstendig i sjokk da det skjedde, sier hun.

- Det er en seriøs og definitivt tøff bok. En av grunnene til at noen sa den er tung, har jeg forstått er at man kan føle at er henne, altså meg. Og en mister seg selv litt. En annen har beskrevet det som å være tildekket av tjære. Den er tøff å lese, men viktig også, sier Margaux.

Lolita-perspektivet kommer senere da Margaux når tenårene. Da ser hun på Peter som kjæresten sin. Hun bestemmer seg for å skape et alibi, og istedenfor å leke død som i barndommen, leker hun Nina - en selvsikker fristerinne og sexgudinne. Hun vil leve for å gjøre Peter lykkelig og seksuelle leker går fra kyss-klapp-klem til seksuelle tjenester. Hun ville rømme fra familielivet der moren var innlagt på sykehus, og hos Peter trengte hun ikke tenke på noe. Hevdet han. Hos ham kunne hun være seg selv og leve i nuet.

Tar livet sitt
Overgriperen dør, brutalt og alene - ved å kaste seg utenfor et stup ikke langt unna sitt eget hjem i New York. Han etterlater kjærlighetsbrev, bilder og flere selvmordsbrev til sin elskede - altså Margaux. 31-åringen følte seg ikke fri etter hans død. Følelsesspektret var skiftende og hun følte stor sorg overfor Peter. Hun følte ikke den friheten mange kanskje kan anta at hun ville gjøre.

- Dette pågikk siden jeg var sju og i femten år fram til Peters død. Utenfra kan det kanskje virke rart og mange tenker nok hvordan kan hun ha noen sorg overfor et menneske som gjorde henne så mye vondt? Men når et menneske har manifestet godt og vondt, og har både gjort forferdelige ting, men også veldig fine ting, når en føler to så ekstreme motsetninger, da føler en sorg og tap. Det er ikke enkelt å forstå det. Men de fleste av oss ville blitt lei seg når noen ender livet så brutalt, for meg var det grusomt at han tok livet av seg. Særlig et så voldelig selvmord, det var ikke en fredfull måte å dø på. Han døde med stor skyldfølelse, han var bevisst på hva han hadde forårsaket, forteller Margaux.

Hun var 22 år da han døde. Margaux var i gang med studier og forsøkte å stable på beina et eget liv. Men han var der fremdeles, i det daglige, fram til han døde. Hun begynte å skrive boken om Peter og henne, og prosessen med å ta kontrollen i livet tilbake begynte sakte, men sikkert.

- Jeg var ikke fri. Så jeg begynte å skrive på denne boken. Det er ikke alltid enkelt å skrive i et barns perspektiv, en må virkelig gå tilbake og i dybden. Kanskje ikke gå tilbake er helt korrekt, når en er i en tilstand som dette og forsøker å komme seg ut av den tilstanden er det ikke som å gå tilbake, men det pågår fremdeles konstant ufiltrert i tankene.

Voldelig spiral
Peter vokste opp i et hjem preget av misbruk og vold. Og volden fortsatt på skolen. Margaux mener han var et barn og hadde et barns perspektiv på så mange ting. Det tragiske er at en kan fortsatt seg gutten han var på mange måter.

- Peter ble misbrukt selv i barndom, og vokste opp med ekstrem vold i hjemmet og på skolen. Han fikk lite kjærlighet, omsorg og veiledning, og opplevde nesten bare misbruk. Det er lett å skylde på individet og ikke ta samfunnet med i betraktningen. Det forplanter seg, og hans problemer ble mine problemer. Hans sorg ble min sorg.

Peter sjarmerte og manipulerte Margaux og familien hennes i alle år. Faren forsøker å holde datteren borte fra Peters hjem, noe han lykkes med i to år. Men hun holder kontakt med overgriperen på telefonen og moren gjenforener dem til slutt. Moren, som var med Margaux på de ukentlige besøkene til Peter, var selv offer for misbruk og se tegnene. Margauxs mor slet med store psykiske problemer og schizofreni, og i oppveksten ble også hun utsatt for seksuelle overgrep. I boken skriver hennes datter om at det er slutt på å tie temaet i hel, slik det ble gjort da moren og tanten var små. Ved å insistere på taushet og glemsel forsøkte besteforeldrene mine antakelig å beskytte døtrene sine fra ytterligere skade, men min egen historie er bevis på at de tok sørgelig feil, skriver hun.

- Min mor endte opp med å bli dopet ned da hun var ni år, det hadde nok ikke skjedd i dag. Det er tragisk alt som har skjedd med min mor, sier 31-åringen.

Moren og faren er ikke sammen i dag.

Men Margaux er gift og har en liten datter - og har et lykkelig liv i dag.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere