RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fengselsoppholdet førte til en strålende karriere


Jonathan Mann har til sammen intervjuet 20 fredsprisvinnere.
Jonathan Mann har til sammen intervjuet 20 fredsprisvinnere. Foto: Thomas Paust (Nettavisen)
Sist oppdatert:
CNN-ankeret ble først plassert på en fengselscelle, men endte opp med å spise middag med politisjefens hustru.

GRAND HOTEL (Nettavisen): Kanadieren Jonathan Mann (55) var en ung, dedikert frilansjournalist som reiste til den andre siden av kloden får å få et kupp. Han var bare 23 år gammel da han skulle dekke attentatet på den indiske statsministeren Indira Gandhi i 1984.

I kjølvannet av attentatet reiste den eventyrlystne journalisten til den urolige Punjab-delstaten som var rammet av et sikh-opprør. Det var bare ett problem. Indiske myndigheter hadde lagt ned reiseforbud for alle utlendinger i Punjab.

- Jeg var en ung frilansjournalist i India da landet gjennomgikk et stort opprør. Statsminister Indira Gandhi hadde nettopp blitt drept av sin sikh-livvakt. Og Punjab var «off limits» for utlendinger, siden dette var sentrum for sikhenes uavhengighetsbevegelse. Etter dramaet i New Dehli så virket det som at Punjab var et interessant sted å reise. Så jeg dro dit. Jeg ble tatt av politiet, sier CNN-ankeren Jonathan Mann.

Mer om Punjab-saken siden. Nettavisen møter Jonathan Mann på Grand Hotel torsdag 10. desember, bare noen timer før han skal intervjue årets Nobels fredsprisvinnere.

Lobbyen er fylt med skuelystne folk som håper på å få et glimt av årets fredsprisvinnere, som i tradisjonens tro bor på Grand Hotel.

Dette er 20. gang Mann gjør det anerkjente fredsprisintervjuet for CNN.

- Dette er årets høydepunkt, understreker Mann.

Han bor alltid på favoritthotellet - Grand Hotel. Bortsett fra den gangen Obama-administrasjonen okkuperte hele hotellet i 2009. Da var Mann pent nødt til å finne seg et annet sted å bo på grunn av sikkerhetshensyn.

- Gretne fredsprisvinnere
Mann har intervjuet enestående fredsprisvinnere i løpet av sin lange karriere. Han kaller dem for heltinner og helter. 20 fredsprisvinnere har det blitt siden han gjorde sitt første fredsprisintervju for CNN på midten av nittitallet. Noen av fredsprisvinnerne var gretne, ifølge eget utsagn, mens andre var vennlige og spente.

Jonathan Mann under CNN-intervjuet i Oslo rådhus i 2010.

- Det er helt korrekt, sier Mann.

- Så hvem var de gretne fredsprisvinnerne?

- Jeg vil ikke henge ut noen, svarer han og ler.

- Men jeg kan si at jeg har opplevd å sitte overfor noen på scenen som bare ville ha svart kaffe. De har nettopp mottatt Nobels fredspris i Oslo rådhus, og de ser bare trette og fyllesjuke ut. Det som er med Nobels fredspris, er at den går til både unge og gamle mennesker. Noen av dem er synlige i offentligheten, mens andre er helt ukjente, og da er et TV-intervju noe veldig uvanlig.

Mann sier han er forbløffet over det mangfoldet fredsprisvinnerne representerer.

- De virker som veldig vanlige mennesker. Det viser at man er i stand til å utvise et enormt mot og offer hvis man krever det av seg selv. For det meste så krever jeg ikke det av meg selv, og det gjør kanskje ikke du heller. Men heldigvis er det mange mennesker som gjør det.

- Noen av dem har utrettet store ting, og det er det som er så fantastisk med denne prisen. Når jeg treffer folk som ikke har vært så mye i offentligheten, får de endelig muligheten til å bli sett, hørt og hyllet.

- De gjør rett og slett heroisk arbeid, og Nobels fredspris setter søkelyset på dem. Som journalist er det vidunderlig å ha en liten rolle i dette, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Jonathan Mann står på sidelinjen mens autografjegerne utenfor Grand Hotel vil ha autografene til hans helt ukjente barn.

Stanset av autografjegere
Selv om Mann har dekket CNNs fredsprisintervju en rekke ganger, har han aldri vært til stede på selve seremonien i Oslo rådhus. I år blir første gang. Han har tatt med seg sin sønn og datter som er i begynnelsen av 20-årene. På vei ut av Grand Hotel, blir familien stoppet av autografjegere. De vil helst ha autografen til datteren, som ingen av autografjegerne aner hvem er. Deretter sønnen. Og til slutt ber de om autografen til Mann - som er TV-anker for en kanal som er tilgjengelig for 200 millioner husstander i 200 land.

- Datteren min ligner på Miley Cyrus, sier Mann spøkefullt mens familien navigerer seg forbi de ivrige autografjegerne.

Trivelig og jordnær
Mann vokste opp i Montreal i Canada. Dermed kunne han flytende fransk, noe som kom godt med da han senere i livet ble CNNs første korrespondent i Paris. Moren var en reisebyråagent og faren var en allmennpraktiker og amatørskuespiller. Mann har en bachelorgrad i filosofi fra York University i Toronto.

Mann fremstår som en jordnær, trivelig og entusiastisk person som er over gjennomsnittet interessert i Nobels fredspris. Han bruker ordet «remarkable» minst 20 ganger i løpet av Nettavisens halvtimes lange intervju. Mann er en journalist med integritet. Han tar aldri imot gaver fra kilder, og takker alltid nei til invitasjonen om å delta på den gjeve og eksklusive Nobel-banketten - gallamiddagen som holdes til ære for fredsprisvinnerne.

Mann startet sin karriere som frilansjournalist for den kanadiske kringkasteren CBC og avisen The Globe and Mail. Det var disse mediene han arbeidet for da han ble arrestert i Punjab.

- Et vennlig fengselsopphold
Fengselsoppholdet i den indiske byen Amritsar i Punjab ble en diplomatisk affære hvor den kanadiske regjeringen jobbet på spreng for å få satt den unge kanadieren fri.

- De holdt meg fengslet i seks dager, og de var veldig vennlige. Første natt måtte jeg tilbringe på en fengselscelle. Resten av tiden fikk jeg sove på politisjefens kontor. Deretter erkjente jeg skyld under en rettshøring og betalte en formell bot, sier Mann.

- Politisjefen sa at jeg kunne gå, men på grunn av forbudet som gjorde det ulovlig for meg å være i Punjab, sa han at jeg fortsatt risikerte å bli arrestert av andre politimenn. Derfor inviterte han meg som gjest til sitt hjem. Så jeg tilbrakte siste natt i hans hjem, og spiste middag med hans hustru og datter.

- Folk i Canada var engstelige for meg, men generøsiteten og gjestfriheten til det indiske folk var fantastisk, sier Mann.

Saken skapte internasjonale overskrifter, og det sies at hendelsen var startskuddet for en suksessrik karriere som førte til jobber i CBS, NBC og til slutt CNN.

- Jeg var 23 år gammel. Det var en fascinerende tid. Det var sånn jeg ble en utenrikskorrespondent. Det var en fantastisk opplevelse for en ung journalist.

- Og det var sånn de store nyhetskanalene i USA plukket deg opp?

- Ja.

Mann ledet lenge CNN-programmet «Political Mann» og «Your World Today». Nå er han anker for CNNs helgeutgave av «International Desk», i tillegg til å lede det årlige fredsprisintervjuet.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

CNN-journalist Jonathan Mann sitter ved siden av Telenor-sjef Sigve Brekke (til høyre) og sine voksne barn (til venstre) når Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog mottar Nobels fredspris for 2015 i Oslo Rådhus torsdag.

- Alle føler eierskap til fredsprisen
Nobels fredspris er den ene gangen i året hvor verdens øyne rettes mot Oslo. Det finnes hundrevis av fredspriser i verden. Men Nobels fredspris er utvilsomt den mest prestisjefulle av dem alle, noe avgåtte nobelsekretær og nobeldirektør Geir Lundestad stadig poengterte ved å henvise til definisjonen av Nobels fredspris i Oxfords ordbok.

- Hvorfor tror du Nobels fredspris er blitt så viktig, Mann?

- Jeg ville sagt at det er hundrevis av fredspriser nettopp på grunn av Nobels fredspris, fordi det var en unik og interessant idé. Og det får mye oppmerksomhet av ulike grunner.

- Én av grunnene er historien til prisen. Det er et stort register bestående av heltinner og helter fra det moderne liv. Hvis prisen hadde blitt gitt i dumhet til feil mennesker, så ville den ikke hatt den respekten eller innflytelsen som den nyter. Det ekstraordinære er at i mer enn et århundre har en hel verden følt eierskap til prisen. Vi tenker ikke på den som en typisk norsk institusjon, men som en global institusjon fra et relativt lite land som er ganske avsidesliggende for mange mennesker rundt i verden.

- Hvert år sier mange at årets tildeling enten er en god idé eller en dårlig idé. Alle føler at de har en rolle i Nobels fredspris. Nobels fredspris har dette vidunderlige globale aspektet over seg som ingen andre egentlig har klart å erstatte.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Fredsprisvinner i 2002, Jimmy Carter, intervjues av Jonathan Mann fra TV-stasjonen CNN i Oslo rådhus.

- Det blir ekstra tøft i år
Mann bruker mye tid på å forberede seg til CNN-intervjuet. Han leser bøker, snakker med eksperter og journalister som har bred kunnskap om det aktuelle feltet, og forsøker å finne en god historie som kan formidles på en forståelig måte.

- Det er alltid vanskelig å gjøre disse intervjuene. Nobels fredspris går gjerne til mennesker som må håndtere kompliserte problemer. Min oppgave er å fortelle historien om et komplisert problem, og hvordan det ble håndtert og hvorvidt problemet ble løst. Det er vanskelig i løpet av én time. Selv når det bare er én person som skal intervjues, sier han.

Årets Nobels fredspris gikk til Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog. Kvartetten består av fire organisasjoner - en fagforening, en arbeidsgiverforening, en advokatforening og en menneskerettsorganisasjon.

Mann vedkjenner at årets intervju er ekstra krevende, ettersom prisen skal deles mellom fire organisasjoner.

- Det at det i år er fire personer, kommer til å bidra med enda mer tidspress. Men jeg tror det kommer til å bli spennende å se hvordan de fire samhandler. En av de interessante tingene ved denne historien, er at dette ikke er organisasjoner som jobbet med hverandre. To av disse organisasjonen jobbet generelt mot hverandre (fagforening og arbeidstakerforening red.anm.), sier Mann.

- En time er aldri nok tid. Og Tunisia er en spesielt vanskelig historie. Så det kommer til å bli tøft, sier Mann.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog er årets fredsprisvinnere, som er representert av (fra venstre til høyre) Houcine Abassi, Mohamed Fadhel Mahfoudh, Abdessattar Ben Moussa og Wided Bouchamaoui.

Dette er Manns Nobel-favoritter
Atomnedrustning har vært et stadig tilbakevennende tema i historien til Nobels fredspris. I 1995 ble Joseph Rotblat og Pugwash-bevegelsen tildelt fredsprisen for nettopp atomnedrustning. Rotblat skal være den eneste personen som trakk seg fra det beryktede Manhattan-prosjektet, som hadde til hensikt å utvikle den første amerikanske atombomben.

Fredsprisvinner Joseph Rotblat

Mann trekker fram Rotblat som en av sine favoritter blant de 20 fredsprisvinnerne han har intervjuet.

- Han drev en kampanje i mange år mot alle odds. Han slår meg som en ikonisk Nobels fredsprisvinner. Han viet livet sitt til en sak som var avgjørende for planetens overlevelse, og Nobels fredspris ga ham et tillitsvotum som jeg mener var på høy tid. Da han fikk prisen, var han en eldre mann med masse energi. Han er død nå, men han var en bemerkelsesverdig mann. Hans personlige historie er veldig rørende. Han er den som representerer fredsprisen best, etter min mening.

- Jeg mente lenge at Muhammad Yunus burde ha fått Nobels fredspris, noe han til slutt også gjorde. Mikrokreditt var hans ide, og han startet dette helt på egenhånd. Dette er noe som har berørt livet til så mange fattige mennesker.

- Jeg er mest stolt av Nobels fredspris når den belønner mennesker som Rotblat og Yunus. Det er veldig lite kjendiseri over dem, og de hadde veldig lite midler, men de fant likevel en måte å utgjøre en forskjell på.

Muhammad Yunus og Grameen Bank ble tildelt Nobels fredspris i 2006.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Eskil Pedersen i samtale med CNNs ankermann Jonathan Mann i forbindelse med et besøk på Utøya av president i EU-parlamentet Martin Schulz, som var én av tre som mottok fredsprisen på vegnge av EU i 2012.

- Alle har en mening om fredsprisen
Gjennom tidene har det vært en rekke kontroversielle priser, alt fra Henry Kissinger i 1973 til Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin i 1994.

Det siste tiåret har det vært omdiskuterte priser som har gått til for eksempel USAs president Barack Obama, Al Gore og FNs klimapanel og EU.

Fredsprisvinner Muhammed Yunus er én av favorittene til Jonathan Mann.

- Hva synes du om disse prisene?

- Jeg synes disse kontroversene beviser hvor enestående Nobels fredspris er.

- Det er grunnlaget for fredsprisens suksess. Det er en håndfull mennesker på et kontor i Oslo som snakker for verden. Og folk flest mener disse menneskene tjener verden på en god måte. Men hvordan en håndfull mennesker i Norge har blitt verdens stemme, er bemerkelsesverdig.

- Alle har en mening, og alle mener at deres mening burde vært representert ved dette bordet. Så kontroverser er uunngåelig. Verden er et komplisert sted. Og hvert år finner du artikler som kritiserer fredsprisvinnerne. Men for meg er dette et symbol på hvor relevant Nobels fredspris er rundt om i verden.

- Er komiteen uavhengig?
Sammensettingen av Nobelkomiteen er gjenstand for kritikk stort sett hvert år. Kritiske røster mener komiteen ikke kan oppfattes som uavhengig så lenge Stortinget utnevner komitémedlemmene, som gjerne er tidligere politikere.

Mann mener imidlertid at dette ikke er et problem.

- Det ser ikke ut til å være det.

- Det er bare det at hele verden føler de har rett til å ha en mening, sier han.

- Komiteens beslutning har bred støtte hvert eneste år. Det er ikke veldig mange mektige mennesker som sier hvert år at det var et virkelig dumt valg. Jeg kan ikke se et problem ved at parlamentet velger komitémedlemmene. Det ser ut til å fungere fint.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Jonathan Mann og utenriksminister Jonas Gahr Støre under CNN-intervjuet i Oslo rådhus i 2010. Fredsprisvinner Liu Xiaobo satt fengslet i Kina, og kunne ikke selv delta på CNN-intervjuet. CNN valgte derfor å fortelle Lius historie ved å slippe til andre stemmer.

- Jeg er ikke en gang en fotnote
Av ukjente årsaker var det ikke Jonathan Mann som gjorde det times lange CNN-intervjuet med Malala Yousafzai og Kailash Satyarthietter fjorårets fredsprisutdeling i Oslo. Da var det CNN-kollega Christiane Amanpour, som skal ha kritisert at Malala ikke fikk prisen året før, som gjorde intervjuet med tidenes yngste fredsprisvinner.

Mann fikk heller aldri intervjue Obama, visstnok på grunn av et tidsspørsmål, eller Liu Xiaobo, som satt fengslet i Kina.

- Jeg er ikke en gang en fotnote i Nobels fredspris’ historie, men det har vært en stor glede, sier Mann.

Kilder: CBC, RT, Wikipedia, NRK, Nobel instituttet, CNN, Philippines Daily Quiere.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere