*Nettavisen* Nyheter.

Fengslet fordi hun ville skilles

Foto: Anja Niedringhaus (Ap)

11.04.13 12:31

Hundrevis av kvinner sitter fengslet fordi de «har til hensikt å begå utroskap».

Afghanske Nuria er én av flere hundre afghanske kvinner som soner lange fengselsstraffer for å ha begått «moralske forbrytelser». Nuria hevder hun ble tvunget inn i et ekteskap av familien sin. Men da hun dro til domstolene for å ta ut skilsmisse, ble hun i stedet dømt og fengslet.

- Jeg ville skilles, men han (ektemannen) nektet å gi slipp på meg. Jeg ønsket aldri å gifte meg med ham. Jeg elsket en annen, men faren min tvang meg. Han truet med å drepe meg om jeg ikke gjorde det, sier Nuria i et intervju med nyhetsbyrået AP.

- Og da jeg dro til domstolen for å ta ut skilsmisse, så tiltalte de meg for å ha rømt fra mannen min, forteller kvinnen.

Hun er én av 202 kvinner som soner i det beryktede kvinnefengselet Badam Bagh i hovedstaden Kabul.

Moralske forbrytelser
Nuria fødte en liten sønn i fengsel. Babyen er bare én av 62 barn som bor sammen med mødrene sine i det beryktede fengselet. Nuria har åtte måneder igjen å sone av fengselsstraffen. Flere kvinner i fengselet er dømt til hele syv år i fengsel for å ha begått såkalte moralske forbrytelser – enten fordi de forlot ektemannen eller fordi de nektet å inngå tvangsekteskap.

I henhold til afghansk lov er det ikke straffbart for kvinner i Afghanistan å forlate ektemannen. Men praksisen er likevel at domstolene regelmessig dømmer kvinne til fengselsstraffer for å flykte fra ektemennene sine «med intensjon om å begå zina (betegnelse for utroskap innenfor sharialovgivning)».

Det kommer fram i en rapport fra United Nations Assistance Mission on Afghanistan (UNAMA). Dette «lovbruddet» omtales gjerne som moralske forbrytelser.

«Med hensikt å begå utroskap»
FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) slår fast i en pressemelding at denne typen straffeforfølgelse av kvinner strider med grunnleggende menneskerettigheter som er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring.

«Denne vilkårlige og selektive lovanvendelse strider med fundamentale rettigheter og garantier som er beskyttet under internasjonal lov, inkludert retten til liv, retten til personlig sikkerhet, bevegelsesfrihet, retten til helse (...)»

UN Women hevder to tredeler av alle fengslede kvinner i Afghanistan er dømt for «å rømme fra ektemannen med hensikt å begå utroskap».

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Anja Niedringhaus

Under det kvinnefiendtlige Taliban-styre ble jenter nektet skolegang, kvinner fikk ikke lov til å bevege seg fritt ute uten mannlig følge og ble tvunget til å bruke heldekkende burka. Selv om det ble innført en rekke lovendringer etter Talibans fall i 2001, hevder aktivister at det fortsatt gjenstår mye for kvinners stilling i Afghanistan.

Afghanistankomiteen i Norge sier likevel det har skjedd mye med kvinners rettigheter etter at Taliban ble jaget bort fra makten i 2001.

- På rettighetssiden så har det skjedd veldig mye etter Talibans fall. Man må være klar over at Taliban er det eneste regimet som i nyere tid har forbudt utdanning for jenter. Selv ikke Iran eller Saudi-Arabia har gått til et slikt skritt. Etter Talibans fall så har man fått lovfestet lik rett til utdanning. Det afghanske parlamentet har ratifisert FNs menneskerettskonvensjon, så man har en rettighetsbasis som er veldig mye sterkere enn man hadde tidligere. Det er av stor betydning for alle aktivister, som kan holde myndighetene ansvarlig for brudd på menneskerettighetene, sier generalsekretær i Afghanistankomiteen i Norge, Liv Kjølseth, til Nettavisen.

Fra 5000 til 2,7 mill.
- I 2001 ble det anslått at 5000 jenter gikk på skole. Tall fra 2012 viser at 2,7 millioner jenter nå går på skole. Dette er 37 prosent av det totale antall innrullerte skoleelever. Det er et vesentlig framskritt, sier Kjølseth.

Kvinner i Afghanistan er svært utsatt for høy mødre- og barnedødelighet og underernæring som følge av manglende helsetilbud. Etter Talibans fall har imidlertid helsetilgangen blitt atskillig bedre for kvinner.

- Det at kvinner har tilgang til helsetjenester, er helt vesentlig for kvinners situasjon i Afghanistan.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Anja Niedringhaus

Men Kjølseth understreker at utviklingen for kvinner har vært ulik for dem som lever i byene og dem som lever på landsbygda.

- Vi pleier å skille på framgangen for den utdannede middelklassen i byene og framgangen til de fattige på landsbygda. Det er helt klart at den utdannede middelklassen i større grad har tilgangen til utdanning og helse. De som bor i byene, har oftere en aksept i familiene sine til å gå på skole og har aksept i forhold til å ivareta sin egen helse. Det har også vært større utbygging av helse- og utdanningsinstitusjoner i byene enn det har vært på landsbygda, sier hun.

Yrkesforbud for kvinner
- Taliban innførte yrkesforbud for kvinner. At den utdannede middelklassen igjen kan arbeide er viktig. Ved besøk i Kabul legger man merke til at det er mange kvinner i gatene. Dette er også et godt tegn.

- Når det gjelder landsbygda er de dessverre dårligere stelt. Selv om skoler og helsetilbud i en viss grad også er utbygget på landsbygda, er det store problemer med å få kvalifiserte lærere og helsearbeidere til å jobbe på landsbygda. Kvalifiserte kvinner i form av lærere og helsepersonell er en forutsetning for at også kvinner og jenter på landsbygda kan ta del i den positive utviklingen. Det hjelper ikke bare å ha bygningene, men man må også ha noen som kan yte servicen, sier Kjølseth.

Et annet positiv framskritt for kvinners posisjon i Afghanistan, er at det er vedtatt en kjønnskvoteringslov som krever at 25 prosent av medlemmene i parlamentet er kvinner.

- Det har gjort at mange aktivister har fått en plattform å jobbe med innenfor det politiske systemet, og det er enormt viktig i forhold til at jenter har rollemodeller. Men det er også viktig for å utfordre maktbasen til mennene i disse tradisjonelle samfunnene, sier generalsekretæren.

Melder fra om vold
Kjølseth sier at etter mer enn 30 år med væpnet konflikt er vold veldig utbredt på alle nivå i samfunnet. Kvinner er utsatt for vold i hjemmet, men også barn rammes av vold i hjemmet og i skolen.

- Paradoksalt nok er det et positivt tegn at stadig flere kvinner melder fra om vold til menneskerettighetsorganisasjoner og krisesenter. Dette viser at kvinner kjenner sine rettigheter, og ikke lengre aksepterer vold. Et første skritt for en bedre situasjon også på dette område, sier Kjølseth.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.