RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Ferie på en seilskute

Det er ingen tvang, men man bør komme seg opp i mastene og hjelpe til.
Det er ingen tvang, men man bør komme seg opp i mastene og hjelpe til. Foto: Kjersti Veel Krauss
Sist oppdatert:
For deg som ikke fristes av overdådige luksuscruise, kan denne typen sjømannsliv være midt i blinken.

Midt ute på havet tar vinden endelig tak. Den fyller de hvite seilene på den majestetiske seilskuta og i samme sekund bryter sola opp tåka som har innhyllet seilskuta. Rundt oss er det hav så langt øyet rekker.
Som på signal våkner det til liv igjen på dekk. Det er tid for å trimme seilene. 20 medseilere strømmer til, og taktfaste «hiv og hoi» runger ut over den glitrende Østersjøen.

Klarer brasene på Christian Radich

Christian Radich, en av verdens siste fullriggere, glir hvit som en yndig svane avsted et sted midt i Østersjøen. Jeg har aldri forstått de gamle sjøulkene som snakker om skip som formfulle kvinner, men når jeg nå betrakter henne forstår jeg med ett hva de mener. Skipet duver forførerisk av sted på de små krusningene, med fulle seil som om de var en kvinnes barm.
Selv virrer jeg omkring på dekk helt ute av stand til å lokalisere brasene. Vi skal trimme seilene, og på dekk går hundrevis av tau på kryss og tvers ned fra 26 ulike seil. Systemet er visstnok selvsagt, men selv ikke etter gjentatte leksjoner er jeg ikke i stand til å se logikken i taukveilene.
Seilskuta Radich ble første gang bygget i 1937, men ble ødelagt og senket utenfor Flensburg i Tyskland under Andre verdenskrig. Etter krigen ble den hevet og fraktet hjem. Dens videre skjebne ble flittig diskutert: Skulle den bygges om til lasteskip, restaureres eller hugges opp til pinneved? Det billigste alternativet ble heldigvis restaurering.
I 1947 sto nye Christian Radich klar til bruk, og siden har det hvite og vakre skoleskipet seilt på de sju hav med mannskap av alle slag. Skipet fungerer fortsatt som skoleskip, men det betyr ikke at det kun er for skoleklasser. Som privatperson kan du også være med og lære kunsten å seile.
Eneste kriterium er at du må være i bra fysisk form og ikke ha noe problem med trange boforhold. Natten tilbringes nemlig i hengekøyer og enkle skipskøyer. Soverommet er også oppholdsrom og spisesal ellers på dagen.

Artikkelen fortsetter under bildekarusellen

3113

Alle foto: Kjersti Veel Krauss

Splitte mine bramseil på Christian Radich

«Kursen er en, to, to». Kapteinen gir ny kurs. Jeg står til rors og kjenner havstrømmen dra i båten. Roret er omtrent på størrelse med meg selv, og jeg må ta skikkelig i for å få den store skuta til å snu. Sakte, men sikkert går vi mot den nye kursen, og jeg må dreie litt tilbake for å rette opp. Jeg er langt fra opplært, noe kjølvannets underlige sikksakkmønster er et bilde på. Ti grader ut av kurs mot babord, tre mot styrbord. Etter en liten stund får jeg litt mer teken på det og ligger og sjangler mellom to–tre grader mot babord eller to–tre grader mot styrbord. Ekte styrmenn er maks en halv grad ute av kurs.
«En, to, to, kaptein» svarer jeg idet jeg ligger på kurs og kapteinen står ved siden av meg og speider ut mot horisonten. Han smiler, nikker anerkjennende og forsvinner tilbake til bestikket. Noen sekunder senere har vind og strøm ført meg ut av kurs igjen.
På havet har ord ofte en helt annen betydning enn på land. Til sjøs er bestikket skipets «nervesentral». Her bestemmes kursen, her holder mannskapet kontakt med andre skip i nærheten, og her finner du også kapteinen store deler av dagen.

ABONNER PÅ REISER & FERIE

Sitter på naglebenken på Christian Radich

Dagene flyter langsomt av sted. Det er vindstille. Ingen seil skal trimmes, heises eller reves. Noen ivrige ungdommer har fått lov til å klatre i masta for moro skyld, og henger over øverste tverrmast, eller røyl som det heter på «fagspråket». De kikker ut over tomt, blått hav. Tiden snegler seg av gårde, og det er umulig å se hvilken vei eller hvor fort vi kjører. Det er bare hav på alle kanter. Vi har ikke mye å gjøre, men sola skinner herlig fra skyfri himmel, og vi skværer opp tau og henger dem pent opp på naglebenken, eller sitter på dekk og får nesetippene svidd av i den sterke sola.
Vår teamleder Catrin finner til slutt fram noen taustumper og samler alle fra vakta vår på dekk. Nå skal vi lære å knyte flere knuter, og lære dem så godt at de kan knytes i blinde. Høyt oppe i masta en stormfull natt vil du ikke famle for mye med et dobbelt halvstikk med slipp.
Vi knyter halvstikk, stoppeknuter, båtmannsknop og pålestikk, og fester dem rundt hverandres armer, på tauene som holder seilene oppe eller bare i lufta.
Men så plutselig begynner det å blåse, og kapteinen gir ordre om å heise seil. Sekunder etter er vi på vei opp masta som maur mot sukkerskåla, og sprer oss deretter utover de ulike seilene. Når vi står stille tar vi klatreseler på og fester oss til vaiere. Det mørkeblå havet brer seg ut langt der nede under oss mens vi løsner knuter og slipper seilet løs. Det kiler godskummelt i magen når vinden tar tak og prøver å vippe meg av, men vi klatrer ned igjen like hele og tar plassen i rekken for å heise seilene. På rad og rekke står vi og haler opp forre bramstagseil før vi får beskjed om å komme oss forut for å ta ytre og indre klyver. Vi følger lydig og diskuterer oss imellom hva som er hva, og om vi er på rett sted. Sammenlagt oppdager vi at vi har lært imponerende mye.
Det tar tid å få opp alle seilene på den store båten, og med ett er det vaktbytte. Neste vaktlag tar over og heiser resten av seilene.
I vårt lille mikrokosmos på dekket til en av verdens vakreste fullriggere virker resten av verden så uendelig fjern. Den hvite fruen fosser fram, medpassasjerene roper ut korte ordrer, og vinden blafrer i seilene et lite sekund. Så blir alt stille. Seilene fyller seg og vi farer elegant fram mot et mål et sted langt der framme.

Frister det heller med CRUISE?

Fakta om Christian Radich

*Alle fra 12 til 60 år kan seile med Christian Radich. Er du over 60 år må du ha legeerklæring for å få være med, og er du under 18 må du ha med en foresatt. Vi hadde en 78-åring om bord på vår seilas fra Kiel til Gdynia i Polen, og flere familier med barn mellom 12 og 15.
* Sommertoktene går til forskjellige havner hvert år og du kan velge om du vil være med som medseiler under regattaer eller bare på cruise.
* Tall ships Races er en årlig regatta der seilskuter fra hele verden er med på å konkurrere. I denne konkurransen må 50 prosent av medseilerne være under 26 år.
* For å bestille tur eller for mer informasjon, gå inn på www.radich.no.

Ordbok
Braser: Tau som trimmer seilene, det vil si snur rærne etter vindretningen.
Rær: Sitter på tvers av masta og holder seilene. En fullrigger har fem rær på hver mast.
Naglebenken: Der tauene til de ulike seilene festes i nagler.
Bestikket: Skipets hovedsentral, der alt av navigering og kommunikasjon med omverdenen foregår.
Skvære opp: Rydde i tau – kveile dem opp som en hageslange.

Gi oss dine beste REISETIPS

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere