– Disse hendelsene kan ofte betegnes som varslede katastrofer. Ulike aktører sitter med ulik virkelighetsforståelse og forholder seg til ulike deler av virkeligheten. Ingen ser helhetsbildet, sa direktør Pål Iden i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) på et seminar onsdag formiddag.

Og han la til:

– I høst har vi sett flere eksempler på hendelser i det offentlige rom som har gjort denne rapporten sørgelig aktuell. Dette har vært hendelser som har rammet pasientene selv og omgivelsene, og som har preget mediebildet.

En rekke volds- og drapssaker i Norge de siste årene endt med at gjerningspersonen dømmes til tvungent psykisk helsevern. Også i år er spørsmålet om strafferettslig tilregnelighet et sentralt bevistema i flere saker – som drapet på advokat Tor Kjærvik, massedrapet på Kongsberg og Nav-drapet i Bergen.

Må bli bedre

Konklusjonen i Ukom-rapporten om drap begått av psykotiske gjerningspersoner er at politiet og det psykiske helsevesenet samhandler for dårlig. Psykotiske pasienter med økt voldsrisiko skulle vært bedre ivaretatt. Da kan også samfunnsvernet bli bedre.

Les også: Nødrop fra nødetatene

«Ukom anbefaler flere forbedringstiltak. De handler om mulighetene for tettere og bedre samhandling mellom politiet og det psykiske helsevernet for å ivareta samfunnsvernet. Det finnes verktøy i dagens regelverk som ser ut til å ha gått i glemmeboken. Disse verktøyene vil bidra til at det psykiske helsevernet får bedre mulighet til å gi god behandling til psykisk syke med økt voldsrisiko», er noe av det som står å lese i sammendraget til rapporten.

Meningsløse hendelser

Granskningsrapporten fra Ukom tar utgangspunkt i en konkret sak der et tilfeldig offer ble brutalt drept på offentlig sted. Gjerningsmannen hadde i lengre tid hatt en psykosetilstand og var domfelt en rekke ganger, blant annet for vold og trusler. Og helsetjenesten og politiet hadde i lengre tid sett på ham som farlig.

– Ethvert slikt drap er et signal om at vi har et system som ikke klarer å fange opp dem som trenger oss mest. Drap begått i psykotisk tilstand, tilfeldige drap på tilfeldige forbipasserende opprører oss alle sammen fordi de er så meningsløse, sa Iden.

Les også: Psykologspesialist: - Vi har mange «tikkende bomber», men vi vet ikke hvilke som vil «gå av»

Det er ikke holdepunkter for at det skjer flere drap der gjerningspersonen var psykotisk, men siden antall drap i Norge har vært fallende de siste årene, kan andelen drap i psykose ha økt noe, ifølge Iden.

Kommisjonen har også gjennomgått rettsdokumenter og journaler fra flere andre saker og funnet svakheter i håndteringen av psykisk syke pasienter med økt voldsrisiko.

Bør kreve tvangsinnleggelse

Kommisjonen anbefaler derfor blant annet at:

* Politiet bør begjære tvangsinnleggelse av personer de mener burde vært innlagt, og som ikke søker hjelp selv. Det vil gi dem rett til å få opplysninger, samt uttale- og klagerett knyttet til innleggelse og utskriving av pasienten. Dette vil bidra til at det psykiske helsevernet får bedre informasjon om pasienten.

– Det blir i liten grad gjort i dag. Vi ser at muligheten er lite kjent hos politiet, sa Iden.

* Hvis en pasient med psykose kan ha voldsproblemer, bør det psykiske helsevernet gjøre en systematisk voldsrisikovurdering. Helsepersonell bør bruke opplysninger fra politiet og rettspsykiatriske erklæringer som støtte i sine vurderinger. Dette kan gi bedre muligheter til å utforme tiltak som kan forebygge vold.

(©NTB)