Gå til sidens hovedinnhold

Fersk rapport viser at Norge er en av verstingene når det kommer til tiltak som forverrer klimakrisen

- Det er vanskelig å argumenterer for at stimulering av olje-og gassvirksomhet er klimavennlig.

En fersk rapport fra britiske Vivid Economics, viser at Norge har vært en av verstingene når det kommer til hvorvidt krisetiltakene under pandemien har vært klimavennlige.

Norge ligger bak land som USA, India og Brasil, som er land Norge ikke ønsker å sammenligne seg med når det kommer til klimapolitikk.

Les også: EUs grønne superpakke vekker oppsikt: Venstre og MDG jubler

Professor ved handelshøyskolen NMBU og leder av Teknisk beregningsutvalg for klima, Knut Einar Rosendahl, mener den lave plasseringen i all hovedsak skyldes den beryktede «oljeskattepakken» Stortinget vedtok i fjor sommer.

- Det som trekker mest ned for Norge er stimulansen av olje- og gassaktiviteten gjennom de gunstige skattebetingelsene, sier Rosendahl til Nettavisen.

Han legger til at krisepakkene til luftfartene, uten grønne betingelser og midlertidige avgiftsfritak, også har vært med på å trekke Norge lengere ned på listen.

Forverrer klimakrisen

Rapporten viser at flere av de norske krisetiltakene har bidratt til å forverre klimakrisen, istedenfor å minske den.

Dagens Næringsliv omtalt saken, der det ble anslått at Norge hadde brukt nærmere 270 milliarder kroner på tiltak under pandemien.

Tallene er basert på sammenligning av 30 land og deres bruk av stimulipakker under pandemien. Disse landene inkluderer G20- og de nordiske landene.

Kun ti prosent av pengene fra de rike landene har gått til tiltak som er positive for klimaet. I tillegg gikk over 17 prosent til tiltak som forverre klimakrisen.

Les også

Full splid om utslippsfrie soner i Oslo: – MDG prøver å ta livet av bilen

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, bekrefter at mye av årsaken til at Norge kommer langt ned på listen er satsningen på olje- og gassvirksomheten. Det er vanskelig å argumenterer for at stimulering av olje og gassvirksomhet er klimavennlig, påpeker Rotevatn.

Rotevatn sier til Nettavisen at både han og resten av Venstre har vært kritiske til Stortingets «oljeskattepakke», der de mener det ble gått for langt i å subsidiere olje- og gassvirksomheten.

- Samtidig er det viktig for en mindretallsregjering å finne flertall i Stortinget. Særlig i en krisetid er det viktig at vi har brede flertall som inkluderer flere av partiene. Det var tydeligvis viktig for Stortinget å gi støtte til oljenæringen, og derfor ble det vedtatt, sier Rotevatn til Nettavisen.

Grønne krav til luftfarten

Det andre punktet som trakk Norge ned, var krisepakkene til Luftfarten. Her stilte ikke regjeringen nok klimabetingelser til lånene som ble utgitt til Norwegian.

Nabolandet vårt Sverige kommer høyere opp på listen enn Norge. De stilte også flere klimabetingelser ved pengene de lånte ut til flyselskapet SAS.

- En viktig forskjell her er at SAS eies av Sverige. Norwegian eies ikke av Norge, de er et privat selskap, sier Rotevatn til Nettavisen.

Les også: Venstre med advarsel: – Venstresiden vil «skatte i hjel» det grønne skiftet

Han legger også til at det ikke er noen andre land i Europa som stiller så strenge krav til luftfarten som det Norge gjør. Flyene i Norge må betale CO2-kvoter, særnorsk CO2-avgift, flypassasjeravgift, og i tillegg kommer det et obligatorisk krav om at en andel av drivstoffet skal være biodrivstoff.

- Det er ingen andre land i Europa som stiller strengere klimakrav til luftfarten enn det vi gjør i Norge. I tillegg varslet vi i klimameldingen at disse kravene skal skjerpes med årene, sier Rotevatn.

Trekkes opp av klimameldingen

Det er nettopp denne klimameldingen som trekker Norge høyere opp på listen. Til tross for subsidier til olje- og gassvirksomheten, og milde krav til luftfarten, får Norge applaus for den ambisiøse klimameldingen de kom med tidligere denne vinteren.

- Det som trekker mest opp i rapporten er klimameldingen, der regjeringen signaliserer en betydelig økning i CO2-avgiften fram mot 2030, og stor satsing på diverse grønne teknologier som havvind, CO2-fangst, nullutslippsløsninger i vei- og sjøtransport, sier Rosendahl til Nettavisen.

Les også

Mener Senterpartiet er avkledd: – Later som de vil ha billigere strøm

Ikke overrasket

Stortingsrepresentant for SV, Lars Haltebrekken, er imidlertid ikke overasket over at Norge havner så langt ned på listen. Han mener oljeskattepakken gjør Norge enda mer avhengige av fossil energi.

- Vi burde i stedet ha gjort som mange andre land og brukt koronapengene på å løse klimakrisen, ikke forsterke den, sier Haltebrekken til Nettavisen.

Han mener Norge heller burde satse mer på fornybare energikilder som sol og havvind, og samtidig stanse alle tillatelser til ny olje- og gassvirksomhet.

Det man kan trekke ut som positivt fra denne omdiskuterte oljeskattepakken, er det at den forutsetter at utslippene fra sokkelen skal kuttes med 50 prosent innen 2030.

Likevel er det ingen tvil om at gasskraftverkene på sokkelen er Norges største utfordring innenfor den globale klimapolitikken. Det står for rundt 27 prosent av de samlede norske utslippene.

Målinger viser at klima- og miljøpolitikk blir viktig for flere yngre velgere.

Ta Nettavisens partitest og finn ut hvem du skal stemme: