I kjølvannet av terrorangrepene 22.juli, var flere bekymret for at en bølge av høyreekstreme holdninger skulle treffe det norske samfunnet.

Nå viser en ny kartlegging at få høyreekstreme miljøer i Norge støtter handlingene til terroristen. Studiet analyserer hvor stort nedslagsfelt holdningene til terroristen fikk i etterkant av terrorangrepene.

Les også: Lippestad om 22.juli-oppgjør: - Man kan ikke sette Breivik-stempelet i pannen på dem.

Postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning, Jacob Asland Ravndal, var med på å undersøke tankegodset til Breivik og mener resultatene fra studiet viser en overraskende liten støtte.

- Et tydelig mønster vi ser, er at jo lenger vekk fra angrepene vi kommer, desto lettere har folk for å uttrykke støtte til det. Her ser vi at enkelte miljøer som tok klar avstand i starten, i nyere tid har skiftet til å støtte terroristens handlinger, sier Ravndal til Nettavisen.

Overraskende lite støtte

Hovedfunnene fra studiet viser at i den grad Breivik har mottatt støtte, har det kommet fra mindre organiserte miljøer.

Mye av årsaken til dette, legger Ravndal til, er at flere synes det er lettere å assosiere seg med terroristen og angrepene dersom det er anonymt. De mindre og mer anonyme chatteforumene og bloggene over nettet blir derfor mer preget av støtteuttalelser rettet mot Breivik.

- Vi har analysert et helt spekter av ulike miljøer - alt fra politiske partier, til de mer ytterliggående terrorgruppene. Det inkluderer den organiserte delen av det høyreekstreme universet, men også de uorganiserte bloggene og anonyme chatteforumer, sier Ravndal til Nettavisen.

Studiet viser at flere av de mer organiserte høyreekstreme miljøene i Norge til og med fordømmer handlingene til Breivik og omtaler terroristen som et monster.

- Breivik ble først avvist av høyreekstreme miljøer i Vest-Europa og USA, men ble omfavnet og hyllet i Russland, sier postdoktor ved Universitet i Bergen, Lars Erik Berntzen, som også har vært med på å utføre studiet.

- Med tiden har nye høyreekstreme miljøer med opphav i USA også omfavnet ham. De viser liten interesse for Breiviks idéer og budskap, men er fascinert av angrepenes omfang og store brutalitet.

Konklusjonen fra studiet hevder dette henger sammen med normer og tabuer i det norske samfunnet, der det er liten aksept knyttet til vold og drap. Brevik mottok store hyllester fra flere miljøer i Russland, der samfunnet er preget av en bredere aksept rundt voldelige handlinger.

Ti år siden angrepene rystet Norge

Denne sommeren blir det markert at det er ti år siden Norge opplevde de forferdelige angrepene 22.juli 2011. Det var lenge en bred enighet om at angrepene var politisk motivert og at Norge skulle svare med «mer åpenhet, mer demokrati og mer humanitet».

Nettavisen omtalte tidligere denne våren hvordan AUF-leder Astrid Hoem mener det norske folket må ta oppgjør med terrorangrepene, mens forsvarsadvokaten til Breivik, Geir Lippestad, mente oppgjøret allerede var tatt.

Debatten belyser hvordan den norske befolkningen sitter med ulike oppfatninger av angrepene.

En ny undersøkelse viser at 3 av 5 nordmenn mener Norge ikke har konfrontert høyreekstremismen godt nok. På den andre siden mener 1 av 5 at det oppgjøret allerede er tatt.

Det er derfor en bred enighet om at handlingene var drevet av høyreekstreme holdninger, men befolkningen er mer uenige hvorvidt tankegodset er konfrontert.

Bedre i Norge

Til tross uenighetene knyttet til oppgjøret med høyreekstreme holdninger, er resultatene fra studiene bedre i de norske miljøene, enn i andre europeiske land.

Selv om forskerne understreker at flere uttrykker støtte når angrepene er mer på avstand, er det veldig få miljøer i Norge som assosierer seg med Breivik og hans handlinger.

- Hovedfunnet er man har opplevd overraskende lite støtte knyttet til terroristens handlinger, understreker Ravndal til Nettavisen.

Du kan lese forskningsartikkelen her.