I sin nye risikorapport understreker Folkehelseinstituttet flere ganger at den store bekymringen er såkalte massesmittehendelser.

- Vi kaller det en massesmittehendelse når en smittekilde smitter mange personer (5-50) på kort tid på et sted eller under et arrangement, skriver FHI.

Det er mye av årsaken til at Regjeringen er så opptatt av å hindre ansamlinger av mange mennesker.

Les også: Dette er de nye og svært strenge korona-tiltakene

Samtidig melder FHI at det nettopp er tiden vi nå går inn i, som øker faren for dette betydelig. At folk ikke har noe incentiv til å teste seg, skaper ekstra problemer.

- De fleste smitter ikke noen andre

- Slike hendelser oppstår når en intetanende smittet person med stor virusmengde i luftveiene og kanskje hoste, har nær kontakt med mange andre over kort tid, oftest innendørs i rom med dårlig luftutskiftning. Det kan være at så mye som 80 prosent av smittespredningen skjer fra bare 10 – 20 prosent av de smittede, melder FHI.

- Det betyr at langt de fleste pasientene ikke smitter noen andre; de fleste smittekjeder renner ut i sanda.

Det er slike smittehendelser som kan snu ting på hodet:

- Noen få massesmittehendelser kan endre en rolig situasjon med noen få tilfeller og der det hovedsakelig er smitte innen husstanden Vi ser gang på gang ute i kommunene at massesmittehendelser starter lokale utbrudd. Når så først flere smittes, øker risikoen for nye massesmittehendelser som driver epidemien framover.

De melder at både forskningen og deres egen erfaring sier det samme:

- Erfaringen fra smitteoppsporingen og fra forskningen er at de fleste smittede ikke smitter noen andre. Noen smitter kanskje én-tre andre, gjerne i husstanden, mens noen få smitter flere. Noe forskning tyder på at ved covid-19 står rundt 10 prosent av pasientene for 80 prosent av den videre smitten, gjerne ved såkalte massesmittehendelser. Jo flere som blir smittet, jo flere kan gi opphav til massesmittehendelser dersom forholdene ligger til rette for det.

Les også: FHI: Fra disse landene kommer innvandrerne med mest smitte i Norge

Mener vinteren er spesielt ille

Det er her årstidene kommer inn i bildet, og gjør vinteren verre enn sommeren:

- Det kaldere været gjør at vi er mer innendørs der vi treffer flere under smittefarlige forhold. Massesmittehendelser kan bli hyppigere. Viruset kan spre seg nokså skjult. Befolkningen ønsker kanskje ikke å teste seg fordi det ikke gir noen fordeler. Etterlevelsen av isolering og karantene kan bli dårligere som følge av tiltakkstrøtthet og manglende trusselbilde, melder FHI.

I forrige uke strammet regjeringen inn karanteneregelverket, samtidig som de understreket at negativ test ikke ga noe karantefritak.

Les også: Regjeringen med nye tiltak for å stoppe smitte i hjemmet