Gå til sidens hovedinnhold

FHI advarer: Ny lov kan få flere til å røyke

FHI og FHI-forsker Karl Erik Lund advarer mot at ny tobakkskadelov kan sende nordmenn tilbake til sigaretten, men det er ikke det verste.

Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått en rekke endringer i tobakkskadeloven. Fokuset er å begrense rekruttering til bruk av e-sigaretter og tobakksfri snus blant unge mennesker. Blant forslagene (les alle her) er:

  • Bare tobakksmak i e-sigaretter. I dag kan man bruke e-sigaretter med alle mulige smaker.
  • Heve aldersgrensen til 25 år for e-sigaretter og gjenoppfyllingsbeholdere. I dag er det 18-årsgrense.

Over 250 høringssvar har kommet inn til departementet. Svært mange er fra privatpersoner, og mange er kritiske til endringene. Blant kritikerne, er dr.polit. Karl Erik Lund, som er seniorforsker ved Avdeling for rusmidler og tobakk ved Folkehelseinstituttet (FHI).

- Bak forslaget om smaksforbud ligger ingen vitenskapelige betraktninger eller modeller for dets effekter – kun en bekymring for en mulig hendelse som mangler begrunnelse. Det mangler en systematisk vekting av forslagets potensielle fordeler og ulemper fra departementets side, sier han til Nettavisen.

Advarer mot ulik aldersgrense

Også Folkehelseinstituttet (FHI) er kritisk til en aldersgrense på 25 år for e-sigaretter, og samtidig beholde en 18-årsgrense på vanlige sigaretter og snus. E-sigaretter er det mest populære røykestopp-produktet etter snus. Samtidig har ulike e-sigarett produkter appellert til unge brukere, og det er de unge regjeringen har ønsket å skjerme.

- Det er ikke overformynderi å sette barna først, skrev fungerende KrF-leder Olaug Bollestad i Nettavisen tidligere (les hele hennes forsvar her).

Lund sier at det er legitimt at politikere ønsker å prioritere de unge foran røykere, men påpeker at slike politisk prioritering kan ha kostnader som i et folkehelseperspektiv vil overstige gevinsten.

FHI skriver i dette høringssvaret at det i Norge er støtte i opinionen for å sette aldersgrensen for sigaretter og e-sigaretter til 20 år, men at en aldersgrense på 25 år for e-sigaretter alene vil kunne gi inntrykk av at e-sigaretter er farligere enn vanlige sigaretter, noe som altså ikke er tilfelle.

«Å innføre en mye høyere aldersgrense for e-sigaretter enn tobakk vil også kunne medføre uønskede signaleffekter til samfunnet for øvrig, herunder endringer i risikooppfatninger ( ... ) Til slutt er det mulig at høy aldersgrense vil føre til at noen 18-24-åringer vil velge å begynne å røyke eller bruke snus i stedet for e-sigaretter, siden de kan kjøpe dette lovlig» skriver FHI.|

- Retur til sigaretter

I et eget høringssvar, har altså FHIs seniorforsker Karl Erik Lund utbrodert sin skepsis til å forby ulike smaker til e-sigarettene. Forskeren har også tidligere snakket imot rådende norsk tobakkspolitikk.

Les blant annet: Har denne snusforskeren rett, endrer det alt vi vet om farene ved snus og Forsker: - Snus er bedre for folkehelsa enn røyk

I Norge, er smaker av frukt, bær, desserter og søtsaker langt mer populært enn tobakksmak. E-væsker med tobakksmak utgjør 15-17 prosent av salget i Norge.

- I de mange høringssvarene fra brukere av e-sigaretter sier et flertall at retur til sigaretter vil bli et aktuelt handlingsalternativ dersom kun e-væske med tobakkssmak vil være tilgjengelig, skriver Lund. Han viser blant annet til ett høringssvar som sier:

«Hvorfor skal jeg, som har klart å slutte med tobakk i 7-8 år nå måtte tvinges tilbake til å kjenne smaken av tobakk når det er akkurat den jeg har ønsket å bli kvitt suget etter? Jeg damper en frukt og mentol miks, og har overhodet ingen lyst til å smake tobakk igjen. Jeg mener det blir som å be en alkoholiker holde seg borte fra sprit, men botemiddelet du får servert skal smake sprit om du vil det eller ei» (Michael Johnsen, 44 år).

Lund kritiserer også at regjeringen hevder at e-sigaretter ikke har dokumentert effekt på røykeslutt.

«Dette er i beste fall en upresis formulering» skriver Lund og fortsetter: «Kunnskapsbasen om effekt av e-sigaretter i røykslutt er raskt voksende, og det er i den seinere tid blitt publisert flere studier og oppsummeringer, bl.a. ( ... ) Resultatene i disse viser at e-sigaretter har effekt i røykeslutt».

- Særdeles skadelig

Men det er en annen side ved smaksforbudet som bekymrer Lund. På grunn av dagens forbud mot nikotin i aromaessenser til e-sigaretter, er det mange e-sigarettbrukere som i dag mikser e-væske selv. Denne hobbymiksingen kan fortsette med det foreslåtte forbudet. Det er også FHI bekymret for:

«Om salget av smakstilsatt e-væske blir kanalisert bort fra norske forhandlere, vil det ikke kunne settes krav til bl.a. kvalitet, sikkerhet, bruksanvisning og barnesikring på e-væske med karakteristisk smak. Dette vil kunne øke den risikoen som selvblanding gir forbrukeren selv og omgivelsene» skriver FHI.

FHI tror at et forbud vil føre til import av andre aromaer, eller at privatpersoner mikser selv, uten at myndighetene kan kontrollere hva som brukes i disse miksene.

Lund viser til FHIs uro og skriver: «Min egen bekymring er spesielt rettet mot at oljebaserte aromaessenser ment for tilsetting i andre konsumartikler kan bli tatt i bruk ved hobbyproduksjon/egenmiksing. Inhalasjon av slik væske er særdeles skadelig for respirasjonsorganene».

Han skriver videre at utbruddet av lungesykdom blant 450 amerikansk ungdommer i 2019 var forårsaket av oljebaserte ingrediens i produkter solgt på et illegalt marked.

I 2019 var det vitamin E-oljer som forårsaket lungesykdommene. Disse oljene er ufarlig å spise, men livsfarlige å inhalere. Vitamin E-acetat er et vanlig næringssupplement som normalt drikkes eller smøres på huden, men som altså kan være skadelig å inhalere.

Nettavisen skrev flere saker i 2019 om utbruddet i USA: Mange døde og enda flere ble alvorlig syke.

Les egen sak: Flere dødsfall kobles til «vaping» i USA: Maddie (18) ble lagt i kunstig koma

Eksperimentell bruk

Mens eldre røykere bruker e-sigaretter som et røykestopp-produkt, frykter myndighetene at produktet skal rekruttere nye generasjoner til nikotinavhengighet.

Hovedbegrunnelsen for å sette aldersgrensen for kjøp av e-sigaretter til 25 år er å forhindre nikotinavhengighet blant unge. I FHIs røykevaneundersøkelse for 2010 til 2020 rapporterte 93 prosent av dagligrøykerne at de begynte å røyke før de fylte 25 år. Derfor ønsker man nå altså å sette aldersgrensen for e-sigaretter til 25 år.

Men e-sigaretter og vanlige sigaretter er ikke det samme, og forbruksmønsteret er ikke likt.

- Begrunnelsen for smaksforbudet er å forebygge en mulig framtidig oppgang i bruk av e-sigaretter blant ungdom. Imidlertid har utbredelsen blant ungdom vært stabilt lav til tross for det eksisterende mangfoldet av smaker. Brukerne av e-sigaretter i Norge er nesten utelukkende personer med tidligere røykeerfaring og deres gjennomsnittsalder er 45 år. Anslagsvis 80 prosent bruker de smakene som foreslås forbudt - hovedsakelig for å slutte å røyke, sier Lund.

FHI skriver at ungdoms bruk av e-sigaretter vært stabilt lav (under 1 prosent daglig bruk) siden 2013, og at i en undersøkelser utført av SSB på oppdrag fra FHI i perioden 2015-2020 svarte 0,6 prosent av 16-24-åringer som aldri hadde røykt at de kunne tenke seg å begynne å bruke e-sigaretter.

FHI skriver at det likevel ikke kan utelukkes at bruken kan øke hvis det kommer flere e-væsker med nikotin og ulike smaker på markedet, men at e-sigaretter med nikotin er mindre avhengighetsskapende enn vanlige sigaretter.

«Resultater fra en longitudinell, kvalitativ og kvantitativ undersøkelse av norske 14-åringers bruk av e-sigaretter viste at det typiske forbruksmønsteret var eksperimentell og forbigående bruk».


Rammer tobakksfri snus

Forslag til endringer i ny tobakkskadelov har også en rekke andre endringer. Blant annet foreslås en minimumsvekt på snus. leder Magnus Birkelund i Virke Servicehandel, tror at de foreslåtte endringene ikke bare vil gjøre det vanskeligere å selge e-sigaretter i Norge, men også snus. Snus er altså det mest populære røykestopp-produktet, fulgt av e-sigaretter.

– Det er synd, for snusen er jo ikke noe sunnere i Sverige enn i Norge. Det eneste vi oppnår med det er at flere hamstrer, i tillegg til at det vil påvirke skatteinntekter og arbeidsplasser negativt på norsk side av grensen. Vi håper statsråden lytter til fornuften og snur før det er for sent, sier Birkelund.

Han påpeker at forslag til minimumsvekt spesielt vil ramme snus uten tobakk.

– Det vil særlig ramme snus uten tobakk, fordi denne typen snus har lite vann i seg og derfor veier lite. Dette er bare ett eksempel på at disse forslagene vil ha utilsiktede og negative konsekvenser, sier Magnus Birkelund.

Høringsfristen for endringer i tobakkskadeloven gikk ut 22. september. Det vil bli opp til ny regjering om forslagene etter hvert skal legges fram for Stortinget og vedtas i ny lov.