Gå til sidens hovedinnhold

FHI: Fra disse landene kommer innvandrerne med mest smitte i Norge

Nå vil FHI ha egne tiltak rettet mot innvandrere i Norge.

Det har lenge vært kjent at innvandrere har vært betydelig overrepresentert både i antall smittede og innlagte i Norge.

I sin siste risikorapport har FHI sett nærmere på dette:

- Covid-19 har under hele epidemien rammet noen innvandrermiljøer sterkere, melder FHI.

Les også: Dette er de nye og svært strenge korona-tiltakene

- Vi ser at personer født i visse land har hatt flere ganger så mange meldte smittede personer tilfeller (per innbygger i gruppen i Norge) som personer født i Norge. Tallene er justert for alder, kommune og yrke. I tabellen for før 1. juli ser vi at smitten blant somaliskfødte var svært høy, melder de.

- Etter en aktiv mobilisering blant norsksomaliere og tydelig innsats fra stat og kommune, så vi en kraftig nedgang i denne gruppa. I høst har det særlig vært økt risiko for personer født i Pakistan, Irak, Afghanistan, Serbia og Tyrkia.

Vil ha egne tiltak rettet mot innvandrere

Dette mener FHI må følges opp nærmere:

- Det er nødvendig med økt innsats for å redusere smittetrykket blant flere innvandrergrupper. Den økte forekomsten kan skyldes manglende forståelse av kommunikasjonen om smitteverntiltak. Videre kan det skyldes dårligere tilgang til eller vegring mot testing. Språk- og kulturforskjeller kan i enkelte tilfeller gjøre smittesporingsarbeid lokalt mer utfordrende.

Les også: Erna Solberg inviterer innvandrermiljøer til dialogmøte om koronatiltak

De foreslår en rekke tiltak:

Bedre, tydeligere og mer målrettet kommunikasjon

  • Det er behov for en bred satsning der både stat, kommune, frivillighet og innvandrermiljøene jobber for å nå ut til grupper av innvandrere (liknende det som ble gjort i det norsksomaliske miljøet i vår)
  • Det blir i tiden framover særlig viktig med engasjement innad i de miljøene som har det største smittetrykket (over tid har dette vært innvandrere fra Pakistan, Irak, Afghanistan, Serbia og Eritrea). I tillegg ser vi i tallene for de to siste ukene at smittetrykket er høyt blant de med fødeland Polen og Somalia.
  • Det bør utarbeides godt tilpassede informasjonstiltak, gjerne med bruk av lyd og bilde, og oversatt til flere språk.
  • Rådene må tilpasses. For eksempel vil enkelte ha utfordringer med å tolke språklige nyanser som «bør» og «skal». Det vil også være ulik vurdering av hva som menes med begreper som «din nærmeste familie».
  • Frivillige organisasjoner og grupper har gjort en svært god innsats, men kan ikke erstatte helsefaglig kompetanse som i mange tilfeller kreves for å gi presise råd. Informasjonstelefoner og liknende kan derfor ikke overlates til frivillige alene. Det bør derfor vurderes å etablere telefontjenester bemannet av helsepersonell med rett språkkompetanse.
  • Det bør etableres gode systemer for bestilling av kvalifisert tolk, god oversikt over innvandrerbefolkningene lokalt og rutiner for hvordan ressurspersoner med rett språk- og kulturkompetanse kan involveres lokalt, i kommuner som ikke allerede har dette på plass.
  • Alle kommuner bør ha oversikt over frivillige organisasjoner, menigheter og ressurspersoner med språk og kulturkompetanse som kan mobiliseres i forebyggende arbeid.
  • Alle kommuner bør ha oversikt over bransjer og virksomheter med mange arbeidsinnvandrere og vurdere hvordan disse kan involveres og nås i smittevernarbeidet. Lavere terskel for testing
  • Å bestille testing krever lese-, IT- og språkkompetanse, og noen steder også fødselsnummer. Dette gjør at terskelen for testing for enkelte er for høy. Det kan hjelpe med lavterskel-teststasjoner uten timebestilling i de største byene og oversatt informasjon om hvor man finner teststasjoner.

Tilpasset utbruddshåndtering

  • Når det skjer utbrudd i innvandrermiljøer, kan kommunene trenge støtte fra helsepersonell med språk- og kulturkompetanse for å kunne utføre god smittesporing og oppfølging av personer i isolasjon og karantene. En nasjonal innsatsstyrke som dekker de 5 – 10 viktigste språkene kan være nyttig.
  • Vi erfarer at enkelte kommuner ikke benytter tolk ved smittesporing. Vi er bekymret for at dette kan føre til misforståelser både om hvem som er nærkontakter og hvilke regler som gjelder for isolasjon og karantene.
  • De negative økonomiske konsekvenser (eller misforståelser om dette) av testing og karantene må fjernes. Det må tydelig informeres om at testing hos kommunen er gratis. Det må vurderes økonomisk kompensasjon for personer som ikke har opparbeidet trygderettigheter.

Les også: Disse yrkesgruppene er mest utsatt for covid-19

Reklame

NÅ: Knallpriser på skibriller, sportsbriller og solbriller fra Oakley

Kommentarer til denne saken