Et pessimistisk scenario tilsier 400 covid-pasienter på sykehus denne vinteren. Usikkerheten er stor, men det er ingen grunn til å nøle, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI), som vil ha tiltak nå.

- Vi venter at antallet smittede med denne varianten vil øke raskt de nærmeste ukene. Dette, sammen med den allerede økte belastningen på helsetjenesten, gjør at vi nå vurderer situasjonen som alvorlig, sier kriseleder og avdelingsdirektør Line Vold ifølge en pressemelding fra FHI.

Statsministeren, helseministeren og finansministeren vil i kveld klokka 19 legge fram strengere koronatiltak for å få ned smitten og få bedre omikronkontroll.

Kan gi «betydelig sykdomsbølge»

I sin oppdaterte risikovurdering tirsdag skriver Folkehelseinstituttet at de mener omikronvarianten sannsynligvis i betydelig grad vil forverre sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenestene som covid-19-epidemien allerede gir.

Uten tiltak nå, vil varianten føre til en «betydelig sykdomsbølge» i løpet av desember og januar, advarer FHI.

- Nødvendig med sterkere tiltak

– Varianten vil sannsynligvis etablere seg i Norge og i løpet av noen uker bli dominerende. Det er likevel stor usikkerhet. Det er derfor nødvendig med sterkere tiltak for å beholde kontroll og få oversikt, samtidig som man får mer kunnskap og får vaksinert flere, sier Vold.

Les også: Smittesporing under press: - Kommunen bør kontakte Sivilforsvaret

I verste fall: 420 covid-pasienter

FHIs framskrivning, som forutsetter at trenden fortsetter som nå, tyder på at det 21. desember kan være 230-240 pasienter i sykehus, men usikkerheten er stor, og anslagene varierer fra rundt 130 til rundt 420.

Mandag meldte Helsedirektoratet at det lå 295 covid-pasienter på norske sykehus. Tirsdag er tallet 320, det høyeste siden begynnelsen av pandemien.1. november var tallet 168.

Infografikk: Se utviklingen i antall covid-pasienter på norske sykehus.

Den samme framskrivningen fra FHI indikerer at det vil ligge rundt 35 pasienter på respirator som følge av covid-19 tre dager før julaften, men igjen med stor usikkerhet. Her spenner overslaget fra rundt 20 til rundt 60.

Mandag ble dette tallet meldt å være 47 i Norge.

FHI understreker at modellen de har brukt ikke tar høyde for effekt av nye tiltak som settes inn, eller de atferdsendringer som kan forventes i befolkningen grunnet økende smitte over tid, og heller ikke omikronvarianten.

«Vi har også forsøkt å framskrive utviklingen med en annen metode. I denne modellen beregnes sannsynligheten for innleggelse de kommende ukene basert på trenden i meldte tilfeller de tre seneste ukene under forutsetning av den trenden fortsetter. Etter denne modellen vil det rundt 15. desember være 40 nye innleggelser som følge av covid-19 per dag, og rundt 310 pasienter vil ligge på sykehus på grunn av covid-19», skriver FHI i risikorapporten.

Tror vaksinerte står godt rustet

FHI mener det er lite sannsynlig at omikronvarianten gir mer alvorlig sykdom hos vaksinerte, men at den er mer smittsom og vil bli dominant i Norge senest i januar 2022. De regner også med at de som er vaksinert, vil være godt beskyttet mot alvorlig sykdom som følge av omikronvarianten.

- Kan komme uvanlig sterk influensaepidemi

I rapporten uttrykker også FHI bekymring for at det kan komme en uvanlig sterk influensaepidemi i slutten av desember eller i januar. Men ifølge instituttet er det økende sannsynlig at influensaepidemien også denne vinteren som følge av stadig flere tiltak mot covid-19-epidemien, blir mye mindre enn normalt.

«Epidemien gir allerede nå nokså raskt økende sykdomsbyrde. Omikronvarianten vil i løpet av desember og januar sannsynligvis forsterke denne utviklingen og forårsake en bølge med betydelig sykdomsbyrde, med mindre tiltak for å begrense dette settes inn. Det kan komme en uvanlig sterk influensaepidemi fra slutten av desember eller i januar, men det er økende sannsynlig at influensaepidemien også denne vinteren som følge av stadig flere tiltak mot covid-19-epidemien, blir mye mindre enn normalt», skriver FHI.

Dette vet vi om omikron-varianten

I risikovurderingen forteller FHI også hva de så langt har funnet ut etter analyse av variantens «genetiske stamtavle». Disse analysene viser at viruset er svært forskjellig fra andre varianter av SARS-CoV-2 og kan ha startet å utvikle seg separat våren 2020.

Har spredt seg siden oktober

«Det betyr at varianten siden da må ha sirkulert uten å bli oppdaget, for eksempel i et land uten virusovervåking med sekvensering. En annen mulighet er at utviklingen har skjedd i en annen dyreart før viruset så smittet tilbake til mennesker. Alternativt kan varianten ha utviklet seg i en immunsvekket person med svært langvarig infeksjon før varianten så smittet andre. Den har så, trolig i oktober 2021 en gang, begynt å spre seg for alvor», skriver FHI.