*Nettavisen* Nyheter.

FHI la frem to korona-rapporter med motstridende smittetall - slik forklarer forklarer de forskjellen

Israelske forskere hevder å ha funnet et gen for antistoff mot koronaviruset som kan brukes til å lage en medisin mot covid-19.

Når Folkehelseinstituttet beregner det såkalte reproduksjonstallet for covid-19, er det store usikkerheter i spill. Foto: (NTB scanpix)

Derfor kan du ikke stole på at «R-tallet» er riktig.

To rapporter datert 8. mars brukes fortsatt som grunnlaget for det offisielle reproduksjonstallet i Norge. Det er dette tallet som beskriver hvor mange som i gjennomsnitt blir smittet av hver korona-syke.

Er tallet under 1 dør smitten sakte ut, men er tallet høyere, så er det økt spredning i samfunnet.

Det offisielle tallet er nå 0,49. Det betyr at bare annenhver som blir syk smitter én annen.

Les også: FHI: Smitten var på retur allerede før 12. mars

Helt andre tall fra fylkene

Men samme dag som Folkehelseinstituttet beregnet dette tallet, la de også frem smittetall for alle fylkene i Norge.

Her opererer de med til dels mye høyere tall enn det offisielle smittetallet for hele Norge. Kun to fylker har ifølge FHI et smittetall under 0,5 - mens de ni andre fylkene har høyere smittetall. Verst er det i Rogaland, som er beregnet til 0,99.

Mer forvirrende er det at tallene dels er svært annerledes fra den forrige fylkesrapporten bare noen dager tidligere. Innlandet har blant annet gått fra å være blant de verste til de beste.

Les også: Nye korona-tall for hele landet snur korona-situasjonen på hodet

Intuitivt burde burde smittetallet i Norge vært et gjennomsnitt av alle fylkene. Uten å korrigere for innbyggertallet, er gjennomsnittlig smittetall på fylkesnivå 0,72 - nesten 50 prosent høyere enn det nasjonale tallet.

Ekstrem usikkerhet

Folkehelseinstituttet beskriver i sin rapport at beregningene er til dels svært usikre. Utregningene baserer seg i stor grad på sykehusinnleggelser. Men disse innleggelsene skjer lenge etter at smitten finner sted, og med den fallende smitten i samfunnet er tallene forsvinnende lave.

Det er heller ikke lett å vite om de to siste innleggelsene at det var et tilfeldig utbrudd i et lukket miljø, eller om det er en bredere trend.

Nettavisen har spurt FHI om hvordan man skal forholde seg til to rapporter med to motstridende resultater:

- I den regionale rapporten sjekker vi at vi får en god tilpassing av modellen også til nasjonale tall. Når det er så stor usikkerhet i estimatene så er det veldig vanskelig å tolke gjennomsnittsverdiene. Det er få dager med data og på fylkesnivå er det også lite data for hvert fylke. Derfor er det mange R-verdier som kan gi mer eller mindre samme innleggelsesmønster nasjonalt, sier Gunnar Røe Issakson i FHI til Nettavisen.

- Vi ser at det overlapp mellom konfidensintervallene fra de ulike rapportene som indikerer at dette stemmer ganske bra med hverandre. For å sammenligne tall på fylkesnivå med nasjonalt nivå må man også tenke på mange flere faktorer som antall tilfeller i hvert fylke, påpeker han.

Les også: FHI: Smitten sprer seg primært i familiene

0,49 betyr ikke 0,49

Bak tallene som kommuniseres, ligger det kompliserte matematiske beregninger med basert på en lang rekke faktorer og tydelige feilmarginer.

Resultatene som presenteres gis gjerne med såkalte konfidensintervaller, som de fleste har glemt fra mattetimene.

Når FHI sier at reproduksjonstallet nå er på 0,49, sier de egentlig at datamodellen viser at det er 50 prosent sikkert at tallet ligger mellom 0,33 og 0,63 - og at det er 95 prosent sikkert at smittetallet ligger innenfor 0,09 og 0,95.

Derfor får man grafer som ser ut som dette når FHI forsøker å spå den fremtidige utviklingen av for eksempel sykehusinnleggelser. Den mørke streken er beste antakelse, men usikkerheten er stor.

Klikk på bildet for å forstørre. Jo lysere blåfarge, jo mindre sannsynlig viser datamodellen at utfallet er.

Jo lysere blåfarge, jo mindre sannsynlig viser datamodellen at utfallet er. Tar man med hele signifikansområdet ser man at det tre uker frem i tid kan være alt fra nærmest ingen sykehusinnleggelser, til nesten like mange som i dag.

Forskjellen på de tallene er enorme, og jo mindre informasjon man kan legge inn i modellene, jo mer usikre blir tallene.

For fylkene slår det spesielt ille ut, fordi det på fylkesnivå kan være ingen, en eller to tilfeller å forholde seg til - og man vet ikke om det er tilfeldig eller ikke.

Klikk på bildet for å forstørre. Innleggelsesberegning for Nordland. Røde prikker viser faktiske tall, blå områder viser datamodellens beregninger.

Innleggelsesberegning for Nordland. Røde prikker viser faktiske tall, blå områder viser datamodellens beregninger.

Derfor sier de at Møre og Romsdal, som i siste rapport har det laveste reproduksjonstallet på 0,4, sannsynligvis ligger i området 0,03-0,91. Det laveste er i praksis ingenting, mens det høyeste tallet er nesten dobbelt så mye som landsgjennomsnittet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag