*Nettavisen* Nyheter.

FHI mener at 16 menneskerettigheter har måttet vike for korona-tiltakene

Statsminister Erna Solberg besøkte klasse 2B med lærer Figen Demirci på Ellingsrudåsen skole i Oslo mandag.

Stenging av skolene kan ha vært en av flere punkter der korona-tiltakene har ført til at menneskerettigheter må vike. Her er statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Guri Melby (V) på skolebesøk etter at småskolen åpnet igjen. Foto: (NTB scanpix)

På 16 forskjellige punkter kan Norge ha utfordret menneskerettighetene.

07.05.20 20:54

De svært omfattende koronatiltakene i Norge, har ifølge Folkehelseinstiuttet vært med på å utfordre menneskerettighetene.

- Når norske myndigheter iverksetter tiltak for å sikre og respektere liv og helse, vil andre menneskerettigheter ofte bli berørt, skriver FHI i sin siste ririskovurdering.

Les også: Erna Solberg om åtte uker med skolestenging: - Vi må lære av dette

- Menneskerettighetsbestemmelsene utgjør et samlet hele, der rettighetene spiller sammen og skal tilpasses til hverandre. Denne helhetlige tilnærmingen har røtter tilbake til FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948, og er særlig aktuell når samfunnet blir satt under stort press, som nå. Samtidig innebærer dette at det må foretas en balansering mellom rettigheter, i den forstand at noen rettigheter må vike for at andre skal kunne gjennomføres, skriver FHI.

16 utfordrende punkter

Ifølge rapporten favner tiltakene bredt, og at mange ulike menneskerettigheter derfor har vært under press:

  1. Forbudet mot frihetsberøvelse (innføring av karantene og isolat).
  2. Bevegelsesfriheten (begrensninger i reiser inn og ut av landet og mellom områder i landet, eller krav som stilles til avstand mellom passasjerer som reiser kollektivt).
  3. Retten til respekt for familielivet (splitting av familier ved isolat eller der familien nektes å besøke eldre som er innlagt på institusjon).
  4. Retten til respekt for privatlivet (pålegg om hygieniske tiltak eller at folk ikke skal ha fysisk kontakt med hverandre.
  5. Retten til respekt for sitt personvern (innsamling og analysering av private opplysninger, for eksempel om flyreiser, hotellbestillinger, medisinkjøp eller hvem som har vært hvor og med hvem).
  6. Tros- og livssynsfriheten (forbud mot gjennomføring av tradisjonelle gudstjenester og religiøse møter eller krav om at praksis som for eksempel dåp og begravelser gjennomføres på spesielle måter).
  7. Ytringsfriheten (innføring tiltak for å hindre spredning av informasjon som kan skape panikk i befolkningen eller spekulativ markedsføring av kommersielle produkter).
  8. Informasjonsfriheten (sikre tilgang til informasjon, for eksempel gjennom internett og tradisjonelle medier, og i noen tilfeller å dele informasjon som er avgjørende for de valgene enkeltindivider tar).
  9. Forsamlingsfriheten (krav om avstand mellom deltakere som gjennomfører en offentlig protest eller der mennesker ønsker å samles for sosiale arrangementer).
  10. Retten til vern om eiendom (eventuell ekspropriasjon av medisinsk utstyr eller føringer på hvordan visse bransjer kan operere).
  11. Retten til arbeid (ansatte nektes tilgang til sin arbeidsplass eller forbys å forlate hjemmet, samtidig som rettigheten tilsier at myndighetene skal bidra til å sikre trygge og sunne arbeidsforhold).
  12. Retten til tilfredsstillende levestandard (også de som underlegges karantene eller isolat bør ha tilgang til mat, bevegelse, lys, sosial kontakt og annet).
  13. Retten til utdanning (stenging av skoler eller forbud mot at smittefarlige skoleelever gis adgang til skolene – men samtidig må det det tilrettelegges for hjemmeundervisning og bruk av alternative lokaler eller undervisning utendørs).
  14. Barns rettigheter (for eksempel retten til å bli hørt og kravet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn).
  15. Særlige rettigheter for utsatte grupper.
  16. Forbudet mot diskriminering (eventuell ulikebehandlingen må være saklig, formålstjenlig, proporsjonal og godt begrunnet)

Kan prøves rettslig

Folkehelseinstiuttet beskriver at myndighetene har myndighet til å avstemme forskjellige rettigheter opp mot hverandre.

- Det innebærer at myndighetene må avklare fakta, vurdere hvilke rettskilder som er relevante, og deretter argumentere for og mot frem til en konklusjon. Menneskerettighetene har et innebygget system for balansering av individets rettigheter opp mot samfunnets behov for innskrenkinger. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen har en trestegsordning: inngrepet må være hjemlet i lov, det må søke å nå de formålene som er nedfelt i bestemmelsen, og det må være nødvendige i et demokratisk samfunn. Alle disse tre vilkårene må foreligge for at inngrepet skal stå seg menneskerettslig, skriver FHI.

At det har vært sterkt tidspress er ifølge FHI ikke en unnskyldning:

- Selv om koronatiltak innføres under sterkt tidspress der kunnskapsgrunnlaget kan være tynt, vil domstolene stille krav om rettslig grunnlag, relevant argumentasjon og etterprøvbar begrunnelse.

De som mener at deres menneskerettigheter har blitt brutt, kan prøve dette rettslig.

De fremhever at debatten om menneskrettigheter blant annet har vært tatt opp rundt FHIs egen app Smittestopp:

- Forholdet mellom menneskerettigheter og tiltak for å bekjempe korona-pandemien har vært del av det offentlige ordskiftet, for eksempel knyttet til innføring av appen Smittestopp, noe som viser både engasjement og bekymring. Mange institusjoner har uttalt seg om dette, eksempelvis Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter som har delt et skriv med helsemyndighetene. EUs Fundamental Rights Agency arbeider med samling, systematisering og tilgjengeliggjøring av medlemslandenes ulike tiltak og deres forhold til menneskerettighetene. WHO har utarbeidet retningslinjer, og Europarådet og FN har lagt ut omfattende informasjon og analyser på sine hjemmesider. Folkehelseinstituttet trekker veksler på denne kunnskapen i vårt arbeid med å respektere og sikre retten til liv og helse, og i avstemmingen av dette opp mot andre sentrale menneskerettigheter.

Les også: Smittestopp nærmer seg 1,5 millioner nedlastinger

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag