Gå til sidens hovedinnhold

FHI: - Normalen kan være tilbake i september

Nå er det lys i tunnelen - og ekspert mener FHIs anslag er unødvendig negative.

Når er vi tilbake til hverdagen?

De siste beregningene til FHI om fremtiden er potensielt svært godt nytt for dem som nå begynner å bli mektig lei pandemien:

- I et scenario der sesongvariasjoner gir stor effekt på smittespredningen, er det mulig med en raskere gjenåpning, og vi vil være tilbake på normale nivåer i september, skriver FHI i sin siste rapport.

Les også: Flere har søkt erstatning etter koronavaksinering

Ifølge modellene vil det ikke lenger være nødvendig med noen kontaktreduserende tiltak utover håndhygiene og TISK når skoleåret er i gang igjen.

Riset bak speilet

Når vinteren presser på igjen viser derimot FHIs modeller at det igjen kan bli nødvendig med noen moderate smitteverntiltak - men på et helt annet nivå enn vi lever med i dag.

De understreker at deres beregninger ikke er spådommer, men bare beregninger gitt noen forutsetninger. Mye tyder derimot på at forutsetningene FHI har lagt inn i modellene for 2022 er på den negative siden - selv om de har oppjustert vaksineeffekten for alvorlig sykdom.

Modellene inneholder blant annet noen forutsetninger som ikke er forklart nærmere. Den mest åpenbare er at hvis sol og sommer gir god effekt på smittespredningen, vil det blir en mye verre smittesituasjon til vinteren. Men hvis sol og sommer ikke har en ekstra effekt, kommer smittesituasjonen til vinteren til å bli mindre alvorlig.

FHI beskriver også at de har basert seg på forsiktige anslag på hvor effektiv vaksinen er. De har heller ikke tatt høyde for at barn sannsynligvis vil få tilbud om vaksine til høsten, noe som i betydelig grad vil kunne begrense smittespredningen.

Les også: Pfizer søker om å få gi koronavaksinen til barn ned til tolv år etter lovende funn

På toppen av det hele beregner de at vaksinenes effekt på smittespredning bare er på 40 prosent. Ifølge en amerikansk studie på mRNA-vaksinene er vaksinerte 80-90 prosent sikret.

- Hva rettferdiggjør spesielle tiltak?

Lege og forsker Henrik Vogt ved senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, mener at det vil mangle gode argumenter for å stramme til når høsten kommer, forutsatt at vaksineringen går som planlagt og at vaksinen er så effektiv som det kan se ut til:

- Vi har hatt et virus som har hatt en dødelighet på kanskje +/- 0,5% i Norge. Det er noen ganger høyere enn sesonginfluensa. Hvis man har en vaksine som reduserer risikoen med 90%, så kan man dele dødeligheten på ti og den blir mindre enn sesonginfluensa. 0,05% i snitt i befolkningen. Denne reduksjonen vil gjelde alle aldersgrupper. Hvis beskyttelsen fra vaksinene er ennå høyere enn 90% vil dødeligheten være ennå mye mindre. Andelen smittede som legges inn på sykehus vil falle tilsvarende, skriver Vogt i en Facebook-innlegg om den forrige beregningen til FHI som viste tilsvarende innstramming.

Han påpeker overfor Nettavisen at vaksinene har vist seg svært effektive mot alvorlig sykdom. Blant annet viste en ny studie at Pfizer-vaksinen var 100 prosent effektiv i å forhindre alvorlig sykdom. Det har også vært fravær av alvorlige tilfeller for de andre vaksinene.

- Vaksinene gjør viruset til noe annet. Og jeg vil gjerne da høre hva som rettferdiggjør spesielle tiltak i befolkningen overfor et slikt virus. Hvorfor skal man holde på med ekstraordinære tiltak overfor et virus som er gjort mindre farlig enn influensa?

I den grad det blir spredning fremover, vil det være blant dem som ikke vil vaksinere seg:

- Det er også noen velger ikke å vaksinere seg, og de har mye større risiko for å bli alvorlig syke og død, men de har også tatt et valg. Blir det en betydelig spredning blant dem, vil sannsynlig også flere av dem takke ja, påpeker han

Han understreker at nye varianter potensielt kan snu om på den vurderingen.

Reklame

Slik sparte Charlotte 15.000 kroner på billånet