Gå til sidens hovedinnhold

FHI: Sosiale ulikheter er ikke hovedårsaken til høyere smitte hos innvandrere

- En del smitte skjer innad i miljøene, mener FHI.

Det har gjennom hele pandemien vært klart at innvandrere har vært betydelig overrepresentert på smittestatistikken - og spesielt høyt blant de som har blitt behandlet på sykehus.

Les også: Forskere mener etnisk bakgrunn kan være viktig for smittespredning i Oslo

Nå har FHI sett nærmere på hva som er årsaken i en ny rapport.

Mer smitte og innleggelser blant innvandrergrupper i Norge enn i befolkningen ellers, skyldes i liten grad sosioøkonomiske forskjeller, slår FHI fast.

– Den nye rapporten fra FHI viser først og fremst at dette er komplisert og sammensatt, og at høyere smitte i innvandrerbefolkningene ikke har én enkel forklaring. Det er ikke slik at trangboddhet eller yrke alene forklarer de tallene vi observerer, sier avdelingsdirektør i FHI, Thor Indseth i en pressemelding.

Andelen personer som er født i utlandet utgjør om lag 16 prosent av befolkningen i Norge. Blant disse fikk i alt 3140 av 100 000 påvist smitte i perioden 15. juni 2020 til 31. mars 2021. Til sammenligning hadde 1175 av 100 000 norskfødte påvist smitte.

- Sosial ulikhet isolert sett er en risikofaktor både for smitte og sykehusinnleggelse på grunn av covid-19. Det gjelder for både norskfødte og utenlandsfødte. Likevel forklarer ikke de målene vi har for sosioøkonomiske forskjeller hvorfor pandemien har rammet noen innvandrergrupper hardere enn befolkningen ellers, påpeker Indseth.

Kan bare forklare litt av forskjellene

Alder, kjønn og bostedskommune forklarer ifølge FHI om lag 21 prosent av overrepresentasjonen i påvist smitte blant utenlandsfødte.

Av disse faktorene har bostedskommune størst betydning, som i praksis betyr at innvandrere i større grad bor i byområder med mye smitte.

Ifølge FHI er det ikke én klar faktor som utpeker seg for hvorfor andelen smittede i noen innvandrergrupper er høyere enn i befolkningen ellers. Tidligere undersøkelse tyder på at innvandrere overholder rådene om sosial distansering i minst like stor grad som resten av befolkningen (Nilsen et al. 2021). Utenlandsfødte tester seg også mer enn befolkningen forøvrig.

– Det at disse gruppene tester seg mye er bra. Til tross for dette er andelen av de som testes som er positive fortsatt mye høyere i mange innvandrergrupper enn i den øvrige befolkningen, sier Indseth.

– Sammen med mange innleggelser blant innvandrergrupper kan dette tyde på noe uregistrert smitte, og det er derfor viktig med enda mer testing, forklarer han.

Tror mye smitte skjer innad i innvandrermiljøer

Rapporten gir ikke noen klare svar på hvorfor innvandrere er overrepresentert. FHI tror derfor forklaringen er smitte innad i miljøene:

– Dersom folk har redusert sosial kontakt til kun sin nærmeste familie og slekt, som for eksempel søsken og svigerforeldre, så vil det ofte være folk med samme landbakgrunn som en selv, sier Indseth.

For å bryte smittekjedene i enkelte miljøer, mener FHI det er avgjørende at smittesporingsteam sikrer god kommunikasjon gjennom bruk av tolk og samarbeider godt på tvers av kommune- og bydelsgrensene.

– Det er flere forhold knyttet til migrasjonshelse som vi trenger mer kunnskap om. Dette kan for eksempel være betydningen av internasjonal reiseaktivitet, tilgang til og forståelse for helsesystemet, sosial kontakt på tvers av generasjoner, og selvfølgelig også språkutfordringer i forbindelse med testing og smittesporing, avslutter Thor Indseth i FHI.

Les også: FHI-rapport: Mange innvandrere er skeptisk til vaksine, men gode på smittevern

Reklame

Slik kan du kjempe om en premiepott på 90 millioner lørdag