Gå til sidens hovedinnhold

FHI-topp: - Ikke meningsfylt å håndtere hele landet likt

- Dersom smittesporingen svikter, risikerer man å gå inn i en negativ spiral, advarer FHI-topp og presenterer en tretrinns-strategi for kommunene.

OSLO (Nettavisen): -Smittesporing er akilleshælen i kampen for å slå ned smitten, sier overlege og FHI-topp Preben Aavitsland i dette intervjuet med Nettavisen.

- Fungerer ikke den raskt nok, kommer man fort på etterskudd, advarer han.

Aavitsland presenterer en tretrinns-strategi for hvordan kommuner skal møte smitteutbrudd og gjenvinne kontrollen.

- Sannsynligvis over toppen

Onsdag kom Folkehelseinstituttet med gode nyheter og sa at reproduksjonstallet nasjonalt er nede på 1,0.

- Forventet og gledelig, sier Aavitsland til Nettavisen og drister seg til en spådom:

- Vi er nå sannsynligvis over toppen av denne bølgen. Det var forrige uke 11 prosent færre påviste tilfeller til tross for at testingen økte med 4 prosent. Antallet nye innleggelser var ned 13 prosent, slik man forventer når det har vært nedgang over tid, sier han.

Her er R-tallet 1,9

Men de gode nyhetene om smitteutvikling gjelder ikke alle fylker:

I Vestland fylke er reproduksjonstallet anslått til 1,9 og trenden i antall tilfeller er økende. Økende er den også i Viken fylke, der R-tallet anslås til 1,2. For Agder, Møre og Romsdal, Nordland og Trøndelag betegnes situasjonen som usikker, mens for Rogaland er den «sannsynlig økende», ifølge FHI.

FHI advarer mot å senke skuldrene og betegner situasjonen fortsatt som «ustabil».

- Du tok i VG tirsdag til orde for ulik strategi for å bekjempe smitten i et Norge der det er stor geografisk variasjon i smittetrykk. Hvordan kan en slik strategi se ut?

- Regjeringens strategi har hele tida vært å ha målrettede tiltak som står i forhold til epidemiens utbredelse i det aktuelle området. I forbindelse med påska er det strenge tiltak over hele landet, men vi skal jo vende tilbake til en situasjon med lokalt tilpassede tiltak, sier Preben Aavitsland og lister opp tre kategorier kommuner i Korona-Norge og hvordan de skal finne veien tilbake til normalen.

Les også: En liten kommune har landets høyeste smittetrykk

- Ikke meningsfullt å håndtere landet likt

- Mønsteret har lenge vært en betydelig forskjell mellom landets kommuner. For eksempel har bydeler i Oslo over femti ganger så høy forekomst av nye tilfeller som Trondheim. Det er derfor ikke så meningsfullt å håndtere hele landet likt. Vi må i fortsatt ha tiltak tilpasset kommunens situasjon, understreker Aavitsland.

Han er overlege og professor og har både jobben som kommuneoverlege i Arendal samtidig som han sitter i ledelsen for smittevern i Folkehelseinstituttet.

I den tretrinns-strategien FHI-toppen skisserer, er det overordna målet å få alle kommuner ned i kategori 3:

1. Kommuner med langvarig, utbredt epidemi

Disse kommunene står for brorparten av landets tilfeller.

- Tre firedeler av epidemien er i Oslo og Viken. Det er vedvarende høy forekomst i de fleste kommunene i en bue fra Halden og inn mot Oslo og nabokommunene og deretter nedover til Drammen, sier Aavitsland.

- Epidemien har bitt seg fast til tross for en sterk innsats. Mange smittede har ukjent smittesituasjon, sier han om situasjonen i kommuner som Oslo, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Nordre Follo, Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Bærum og Drammen.

Aavitsland peker på at noen bydeler i Oslo og Drammen har en epidemi på høyde med de verste landene i Europa.

- Disse kommunene må fortsette det harde arbeidet med å presse ned epidemien gjennom testing og smittesporing og mange kontaktreduserende tiltak. Gjentatt testing av store grupper, som studenter og elever, kan være aktuelt. Det er helt avgjørende at disse kommunene har god smittesporingskapasitet. Dersom smittesporingen svikter, risikerer man å gå inn i en negativ spiral der nærkontakter ikke blir informert, sier Aavitsland.

Utviklingen i disse kommunen har stor betydning for hele landet, påpeker Aavitsland.

- Vi ser noen positive tegn, men situasjonen er ustabil, understreker han.

2. Kommuner med aktuelle utbrudd

Dette er kommuner som normalt har en lav insidens, men som i løpet av de senere ukene har opplevd ett eller flere utbrudd som nå håndteres. Her finner vi akkurat Tønsberg, Sandefjord, Horten, Færder, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Stavanger, Askøy, Bergen, Stord og Ålesund, Ålesund og Fjord.

- Disse kommunene må umiddelbart mobilisere store ressurser for smittesporing og bred testing av nærkontakter og aktuelle miljøer (arbeidsplasser, treningssentre, trossamfunn, skoler) der det har vært smittespredning. I tillegg trengs utstrakt kommunikasjon med befolkningen. Samordning med nabokommuner er fornuftig. Slike utbrudd skal normalt kunne stoppes helt i løpet av tre-fire uker. I noen tilfeller trengs målrettede, kontaktreduserende tiltak i tillegg.

3. Kommuner med ingen eller få sporadiske tilfeller

Dette er kommuner som ikke har noen tilfeller eller som har enkelte sporadiske tilfeller, gjerne importert fra andre deler av landet, eller som har små utbrudd som raskt bringes under kontroll. Her finner vi det store flertallet av landets kommuner.

- Disse kommunene må først og fremst være svært årvåkne og ha gående en viss testing samt følge med på hva som skjer i nabokommunene. Ethvert tilfelle skal oppdages og håndteres svært alvorlig gjennom umiddelbar smittesporing. Målet må være å komme tilbake til null og bevare det slik.

- Lettelser i ulikt tempo

Han mener videre at målet er å få alle kommunene ned i kategori 3. Det betyr at kategori 2-kommuner må få kontroll på sine utbrudd og vende tilbake til kategori 3 før epidemien biter seg fast og de risikerer å gå opp i kategori 1:

- Det betyr jo også at de betydelige lettelsene fram mot sommeren kan komme til å gå i ulikt tempo.

- Vi ser store lokale variasjoner i smittetrykk nesten fra dag til dag. I dag (tirsdag 30. mars) har Rælingen havnet øverst på lista med høyest smittetrykk i landet - etter en negativ utvikling over helga. Hvor er akilleshælen på effektiv smittehåndtering i kommunene? Hva er suksesskriteriet?

- Det aller viktigste er at de har god kapasitet til å oppdage og håndtere utbrudd. Kommunene må umiddelbart mobilisere store ressurser for smittesporing og bred testing av nærkontakter og aktuelle miljøer (arbeidsplasser, treningssentre, trossamfunn, skoler) der det har vært smittespredning. I tillegg trengs utstrakt kommunikasjon med befolkningen. Samordning med nabokommuner er fornuftig. Slike utbrudd skal normalt kunne stoppes helt i løpet av tre-fire uker. I noen tilfeller trengs målrettede, kontaktreduserende tiltak i tillegg, svarer Aavitsland.

Les også

Her er Norges nye vaksineplan

Akilleshælen

- Smittesporing er akilleshælen. Fungerer ikke den raskt nok, kommer man fort på etterskudd, understreker han og viser til en kommentar publisert i Fædrelandsvennen lørdag. Her forklarer han hvorfor smittesporing er vanskelig.

- Hovedproblemet med koronaepidemien er nemlig at mange smittede ikke vet at de er smittsomme. Blir du smittet, kan du selv smitte andre etter to-tre dager. Det er gjerne et par dager før du merker noen symptomer, og de symptomene kan være så milde at du ikke skjønner du er syk og smittsom. Dermed er det mange uvitende smittekilder der ute. Epidemien kan altså spre seg nokså skjult, særlig blant barn og unge, som i mange tilfeller får veldig milde symptomer, understreker overlegen.

Gir råd til kommunene

På spørsmål om hva slags bistand kommunene får, svarer Aavitsland at kommunene får råd fra Folkehelseinstituttet.

- Vi har hver uke møter med 10-30 kommuner som håndterer utbrudd.