Finanstilsynet anbefaler å stramme inn utlånspraksisen fra norske banker for å bremse den elleville boligprisveksten.

Tilsynet foreslår:

  • Bankenes adgang til å fravike forskriftens krav til betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling fjernes.
  • Gjeldende krav til kundens betjeningsevne suppleres med en bestemmelse om at kundens samlede lån ikke skal utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
  • Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 60 prosent.
  • Krav om avdragsbetaling på nedbetalingslån skal gjelde for alle lån med belåningsgrad over 60 prosent, mot 70 prosent i gjeldende forskrift. Dette følger naturlig av forslaget om redusert belåningsgrad for rammelån.

– Innstrammingene foreslås iverksatt fra 1. januar 2017, skriver Finanstilsynet i sitt brev.

– Har feilet

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse mener forslagene vil være et viktig tiltak overfor nordmenn som står i fare for å pådra seg for stor gjeld. Men han er mer usikker på om innstrammingene vil kunne stabilisere boligmarkedet og mener de kommer som følge av at andre grep ikke blir tatt.

– Vi er ikke i stand til å ta i bruk skatt eller rente, sier han, med henvisning til at myndighetene ikke vil ha verken boligskatt eller større kutt i rentefradraget.

– Vi er heller ikke i stand til å bruke boligbyggingen som en balanserende faktor. Da tror jeg Finanstilsynet blir bekymret for manglende handlekraft ellers i den økonomiske politikken, sier Bjørnstad til NTB.

Han er kritisk til manglende helhetstenkning i boligpolitikken.

– Formålet med skattefritak på bolig er at alle skal få mulighet til å eie sin egen bolig. Finanstilsynets tiltak viser egentlig at vi erkjenner at det er mislykket – de viser at ikke alle skal få lov til å eie egen bolig. Årsaken er boligprisveksten, sier han.

På høring

Finansministeren varsler at forslagene vil bli sendt på høring i løpet av uken.

– Boligprisene og husholdningenes gjeld har vokst sterkt det siste året. Dette øker risikoen for et tilbakeslag i norsk økonomi. Derfor er det viktig at vi nå vurderer om boliglånsforskriften bør videreføres, og om den bør strammes inn, sier hun på Finansdepartementets hjemmeside.

Regjeringen innførte enkelte innstrammingstiltak i fjor sommer, men prisveksten har vært sterk også siden da.

– Vi må ha rammer for bankenes boliglånspraksis som på en best mulig måte bidrar til en god og stabil utvikling i norsk økonomi. Samtidig må vi legge til rette for at kredittverdige kunder får boliglån, sier Jensen i en kommentar til NTB.


Les også: Beste Frogner - solgt 2,55 millioner over takst

Voldsom prisvekst

Denne uken viste fersk statistikk fra Eiendom Norge at boligprisene i Norge steg med 2,8 prosent fra juli til august, 1,1 prosent justert for sesongvariasjoner. Tolvmånedersveksten har nådd 9,1 prosent.

Samtidig har eksperter advart mot å stramme inn for brått og over hele landet, i og med at det er store regionale forskjeller i boligmarkedet.

Det har overrasket ekspertene at boligprisene har fortsatt oppover i en tid med usikre utsikter for norsk økonomi og økende arbeidsledighet.

Rekordlave boliglånsrenter bidrar til sterk kjøpekraft for nordmenn flest og regnes som en viktig årsak til prisveksten.