Etter ti år i den mektige jobben som generalsekretær i Europarådet, er det snart slutt for Thorbjørn Jagland (68). Jagland blir værende i Strasbourg i Frankrike fram til oktober. Valget av ny generalsekretær skjer i juni måned.

Europarådet bekreftet denne uken at de har fått inn fire nominasjoner for kandidater til å overta etter Jagland. Nominasjonsfristen gikk ut forrige torsdag.

De fire kandidatene er Didier Reynders (visestatsminister, utenriksminister og forsvarsminister i Belgia), Andrius Kubilius (tidligere statsminister i Litauen), Dora Bakoyannis (tidligere utenriksminister i Hellas) og Marija Pejčinović Burić (visestatsminister og utenriksminister i Kroatia).

Talsperson i Europarådet, Daniel Holtgen, sier Jagland ikke har noen jobbplaner etter at han går av som generalsekretær i oktober.

- Han har sagt at han vil skrive sine memoarer, opplyser Holtgen i en e-post til Nettavisen.

En imponerende CV

Jagland etterlater et imponerende politisk ettermæle. Han har besatt de viktigste postene i norsk politikk, og kan også vise til en internasjonal karriere.

- Jagland er en person som har hatt en så imponerende CV som man omtrent kan ha. Han har vært leder og partisekretær for Arbeiderpartiet, han har vært statsminister, utenriksminister, stortingspresident, leder for Nobelkomiteen og leder for Europarådet, sier forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, til Nettavisen.

- Han er en person som gjennom de formelle posisjonene har hatt en enorm suksess og en mer vellykket karriere enn de aller fleste. Det blir en del av hans politiske ettermæle, sier Bergh.

- Men så kan man jo si at han hadde en forholdsvis kort periode som statsminister, og blir etter den perioden husket for det ultimatumet han kom med i valget i 1997, sier han.

Jagland stilte nemlig et ultimatum overfor velgerne, om at han ville gå av som statsminister dersom Arbeiderpartiet fikk en lavere oppslutning enn under valget i 1993 - da de fikk et resultat på 36,9 prosent. Til tross for at Arbeiderpartiet fikk enn valgoppslutning på 35 prosent i 1997, og ble dermed største parti og regjeringsalternativ, valgte han å gå av.

- Mange vil se på det i ettertid som et merkelig valg. Sånn som Arbeiderpartiet ligger an nå, så hadde de et veldig godt resultat i valget i 1997. Perioden som statsminister er kanskje ikke høydepunktet i hans karriere, sier Bergh.

Puppeglipp og Bongo fra Kongo
Jagland har gjennom karrieren vært en omdiskutert politikker og har vært gjenstand for mye negativ oppmerksomhet. Han fikk mye kritikk for «Det norske hus» - et politisk prosjekt han lanserte etter å ha overtatt som statsminister etter Gro Harlem Brundtland.

Han har også vært uheldig med flere utspill og opptredener i offentligheten. Mange husker kanskje den såkalte «puppetafsingen» på NRKs programleder Synnøve Svabø i 1998 - på oppfordring fra sistnevnte.

Jagland ble nærmest latterliggjort da han som sittende utenriksminister i 2001 omtalte tidligere president av Gabon, Omar Bongo, som «Bongo fra Kongo».

Han har også fått mye kritikk for sin rolle som leder av Nobelkomiteen. Blant annet står valget av fredsprisen til Barack Obama som merkverdig for mange kritikere.

Jagland har også fått ufortjent kritikk for engelskuttalen sin – spesielt i taler han har holdt i forbindelse med fredsprisutdelingen - det til tross for at han mest sannsynlig besitter et langt større engelsk ordforråd enn de aller fleste nordmenn.

- Har all kritikken mot Jagland vært berettiget, Bergh?

- Jagland er en politiker som opplagt er veldig dyktig. Han har fått til mye politisk og kan det politiske håndverket, men er kanskje dyktigere på bakrommet enn i offentligheten. Utspillene hans har ofte blitt møtt med kritikk, og noen ganger blitt latterliggjort. Det kan være at han er en politiker for en annen tid – en som ikke lykkes hundre prosent i mediene eller den politiske hverdagen man har i dag, sier han.

- Spennende og kontroversielle priser

Jagland var leder for Nobelkomiteen fra 2009 til 2015. Hans første pris som komitéleder ble tildelt daværende president i USA Barack Obama. Han er fortsatt medlem av Nobelkomiteen. Andre priser som har fått mye oppmerksomhet under Jaglands tid som leder, har vært prisen til EU og prisen til avdøde Liu Xiaobo - en utdeling som førte til at forholdet mellom Norge og Kina ble lagt på is i seks år.

Avdøde professor og politisk ekspert Frank Aarebrot har tidligere rost Jagland for innsatsen som leder av Nobelkomiteen.

- Han er i det offentlige ikke preget av gamle synder. I Nobelkomiteen mener jeg Jagland har gjort en god jobb - med spennende og kontroversielle priser. Heller EU og Obama enn en dame som har plantet trær i Kenya. Jeg synes ikke fredsprisen skal bli en miljøpris, har Aarebrot tidligere uttalt til Nettavisen.