Gå til sidens hovedinnhold

Fjernet støtte til pandemirådgivning til kriserammede småbedrifter. Nå truer konkursbølgen.

Den gratis rådgivningstjenesten til kriserammede gründere og småbedrifter fikk bare leve i 4,5 måned før det sa stopp. Det kom ikke nye midler - selv etter ny nedstengning.

– Alle vet at konkursbølgen som regel kommer med en forsinkelse på ett til tre år, så vi burde i det aller minste vært der i første og andre kvartal i 2022, sier Jørund Rytman.

Han er administrerende direktør i SMB Norge, en interesseorganisasjon for små og mellomstore bedrifter.

I august fikk de 3,5 millioner kroner til å starte en gratis rådgivningstjeneste sammen med Stiftelsen Rettferd. Der gav de råd til kriserammede bedrifter og gründere som slet med koronarestriksjoner og koronaordninger, samt trengte hjelp til å unngå konkurs.

Les også: Krever koronapass i Norge: - Gjør det vanskeligst mulig for de uvaksinerte

Men selv om Rytman fryktet en konkursbølge også etter gjenåpningen i høst, ble pengene til tjenesten tatt ut av Erna Solbergs budsjettforslag.

Det ble heller ikke tatt inn igjen av Støre-regjeringen. Verken i revidert statsbudsjett eller i den såkalte nysalderingen, som er en siste oppdatering av budsjettet før Stortinget tar juleferie.

Nysalderingen av budsjettet ble innstilt av finanskomiteen den 17. desember - to dager etter at landets ølfat ble tvangsskilt fra sine tappekraner - og vedtatt av Stortinget den 21. desember.

– Folk ringer fortsatt

Rytman i SMB fortviler.

– 31. desember var det over. Det er fortsatt folk som ringer inn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det, så vi drøfter internt hva vi skal gjøre, og torsdag skal vi ta det opp i et møte med finansministeren, sier han.

Les også: Kritikken hagler mot Kjerkol etter «Debatten» på NRK

– Er det fortsatt noen som tar kontakt med rådgivningstjenesten?

– Det er større aktivitet nå enn for to måneder siden. Det vil nok konkurstallene bekrefte de neste ukene. I hvert fall i utelivsbransjen. Fire serveringssteder har allerede begjært konkurs i Bergen.

De som ringer inn er alt fra små bedrifter i serveringsbransjen til gründere som har tatt lån med pant i egen bolig, sier Rytman.

– Det er et etisk dilemma. Skal vi bruke ressurser til å hjelpe dem når vi har begrenset med ressurser? spør han seg selv.

Rytman legger til at SMB alltid hjelper sine medlemsbedrifter, men at denne tjenestene frigjorde ressurser til å hjelpe mange flere.

– Alkoholforbudet rammer våre medlemsbedrifter hardt. Telefonen har ikke stått stille de siste dagene, sier han.

Les også: Rødgrønne ordførere ber regjeringen fjerne skjenkestopp

Siden tirsdag har ikke kommunikasjonsenheten i Finansdepartementet besvart Nettavisens ønske om kommentar til denne saken.

Viderefører «fantastisk» lov «ingen» forstår

Et av formålene med rådgivningstjenesten var å hjelpe små bedrifter med den nye, midlertidige rekonstruksjonsloven som ble vedtatt i forbindelse med pandemien, og nylig forlenget.

Loven gir gunstige betingelser for rekonstruksjon (tidligere kalt gjeldsforhandlinger). Rekonstruksjon er en reforhandling av gjeld som gjøres for å unngå konkurs.

Les også: Nakstad skryter av tiltakene, men delta-bølgen snudde før de nasjonale tiltakene trådte i kraft

Advokat Jon Skjørshammer i Kvale Advokatfirma, en av de fremste ekspertene på dette feltet, kaller loven for en «fantastisk ordning for selskaper som har mer gjeld enn de klarer å betjene».

– Det er veldig gunstig for levedyktige bedrifter med litt midler bak seg. Det hensyntar bedriftenes behov for en myk start etter en nedstengning, sier Skjørshammer.

– Det er Norges chapter 11, sier han og henviser til USAs mer gunstige konkursregler.

Problemet er at nesten ingen utnytter den. Blant små bedrifter er det kun to foretak som har blitt reddet fra konkurs gjennom ordningen. Dagbladet har omtalt dette. Rytman forklarer at deler av jobben til rådgivningstjenesten er å fortelle om denne ordningen.

Les også: Sju av ti koronapasienter på intensivavdelingen ved OUS er ikke vaksinert

Den midlertidige loven ble omtalt som en redning for konkurstruede bedrifter av tidligere justisminister Monica Mæland (H). Rytman forteller at de aller færreste som har vært i kontakt med dem har hørt om loven.

Ordningen senker kravet for å unngå konkurs gjennom rekonstruksjon av gjeld betydelig. Nå kan kreditorer som står for kun minimum 50,1 prosent av bedriftens gjeld godkjenne en rekonstruksjon. Dermed kan selskapet leve videre med mindre gjeld. Tidligere var kravet på 75 prosent.

Kan starte opp igjen lettere

Rytman forklarer at nesten ingen småbedrifter de snakker med forstår loven, mens advokaten også tror manglende forståelse for regelverket kan forklare at den er så lite brukt. Han tror også det er alt for mange bedrifter som ikke vet om ordningen.

Les også: Macron lover å plage uvaksinerte

I samtale med Nettavisen rister Advokat Skjørshammer på hodet over at flere bedrifter ikke utnytter ordningen. Som eksempel bruker han en restauranteier med flere restauranter, flere eiendommer, solid økonomi i en normalsituasjon og investorer i ryggen, men med stor gjeld.

– Du må skyte inn penger når du starter opp igjen, men da kan du ikke starte med for mye gjeld, sier han og påpeker at dette er fordi man i flere bransjer ikke kan komme opp i full drift umiddelbart etter en gjenåpning.

Ved å bruke denne ordningen er terskelen lavere (krever støtte fra færre investorer) for å rekonstruere gjelda og fortsette driften med en forbedret betalingsplan, forklarer han.

Les også: Dansk irritasjon etter norsk EM-nei

Nettavisen har spurt finanspolitisk talsperson i Høyre, Tina Bru, hvorfor de kuttet i ordningen når det er kjent at næringslivet kan slite med konkursspøkelset også i tiden etter en krise.

– Sammen med Frp støttet vi opprettelsen av denne rådgivningstjenesten i fjor sommer for koronautsatte bedrifter og gründere. På det tidspunktet var mange fortsatt permitterte og levde i usikkerhet. Dette skulle gjelde ut 2021. Da vi la frem vårt budsjettforslag i høst var utsiktene for 2022 veldig gode, og vi håpet på å unngå nye nedstengninger. Derfor var det ikke naturlig å forlenge midlene til denne ordningen, svarer hun.