RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Flat firer med Lise

Sist oppdatert:
Livet er uforutsigbart, gjenoppdaget Hans denne torsdagen på Kvarteret. Musikken til Briskeby var ikke det.

Stemningen var god inne på Teglverket denne torsdagen. Selv om det var noe tynt i rekkene.

- Det er ikke spesielt realistisk av RF å sette opp Briskeby i dag da, snøvlet fotografen over ølen sin. Svett og bare tålig fornøyd med kveldens fangst. Etter å ha gått gjennom bildene på kameraet forbarmet han seg nok en gang over sin syke mor; feil lys på scenen.

- Hvorfor er det ikke realistisk, spurte Hans mens han skjelte over rekkverket og ned på Lise Karlsnes som forfører publikummet fra scenen, det er kanskje 250 av dem her i kveld.

- Det er midt i UKEN, og så spiller Asian Dub Foundation på NHH!

- Jeg veit, ¿

- Så hvorfor er dere ikke der? Bjørn Borg fra Animal Alpha er tilbake, og denne gangen som kokainutgaven. Håret er klippet og pannebåndet borte.

- Fordi denne konserten er midt i byen, svarte Hans og fikk med seg siste delen av «Cellophane Eyes.»

Like etter middag virket det som om Håkan skulle bli med, det var en gang det de hadde avtalt. Og så, selvfølgelig, trakk han seg i siste liten.

- Nei, jeg gidder ikke, sa Håkan etter at han hadde hentet kaffe til dem.

- Hva? Hvorfor ikke?
- Det passer ikke, det holder vel. Håkan var vagere og mer nølende med ordene enn vanlig.

- Så du mener jeg skal gå alene da.
- Ja, hvorfor ikke? Jeg var og så Bjarte Hjelmeland alene, det går fint det. Dessuten gjør vi dette for fotografen, sånn at han får lov til å ta bilder under konsertene!

- Så du likte egentlig ikke komme gratis inn på konserter og show, du da. Høh, greit. Jeg drar alene da, konkludert Hans og drakk kaffen som var altfor bitter etter hans smak.

Omtrent halvveis i konserten sang Lise Karlsnes «Wide Awake» til store ekstase for publikum, som finner enda mer ekstase i sangen. Nede på gulvet er det fylt opp i halvdelen nærmest scenen, som en stim bier rundt dronningen.

- De er ganske intense på scenen, sa fotografen i det han satt ned ved bordet.
- Joa, men musikken er deres er ganske så kjedelig, kvapp det fra Bjørn Borg.
- Jeg synes musikken deres er god jeg. Det er god fengede popmusikk¿

- Jo, men den er kjedelig, flat nesten, fortsatte Bjørn.
- Flat firer, parerte fotografen.

Gitarist Bjørn Bergene tar av på scenen. Han og Lise Karlsnes er dyktige til å lage show på scenen, tenkte Hans. Bare synd musikken til tider blir så kjedsom og forutsibar. De har funnet en oppskrift som passer Briskeby og blitt i den. En hånd klemte hardt til over venstre skulderen hans.

- Hvor er Håkan? Nils stirret på Hans med ett skummende blikk.
- Hei til deg og Nils. Hvorfor spør du?
- Fordi han og jeg trenger å ta en aldri så liten prat, fortsatte Nils

«This is propaganda, you know, you know». Lise forførte publikummet uanfektet, som om hun hadde gjort dette hele livet. Jeg husker de gangen jeg kjøpte ostepølse med rå løk av henne i Tønsberg, tenkte Hans og ante hvorfor Håkan hadde valgt å bli hjemme.

- Nei, jeg veit ikke hvor han er, Nils, men du kan jo bare ringe ham.

« ¿ they say it’s only in my head, now it’s just to late to wrap a smile around my face».

- Samme faen! Jeg finner han snart nok, uansett, sa Nils og forlot tre forbløffede unge menn stumme. Samtalen forsvant i «Chellophane Eyes».

« ¿ you said I had no style, but I could borrow some from you ¿»

En halvtime senere tente Hans seg en røyk og tuslet hjem. Fotografen fikk fart på seg etter at Nils besøkte bordet.

- Det var litt av en kveld, sa Bjørn Borg som hadde slått følge med Hans. Hans var på en måte glad, så slapp han gå alene. Han tenkte at det var lenge siden han hadde hørt fra hulendama.

- Ja, passe grei musikk og litt labert oppmøte, kort vei hjem og ikke minst – et godt liveband. Det er feiende flott, sa Hans og kjente på den sure smaken fra sigaretten.

- Hva blir neste?
- Petter, på NHH. Du kan jo bli med dersom Håkan ikke vil, og noe sier meg at det er store sjanser for det i tiden fremover, sa Hans og nyttet;

« ¿ we were sattillite dancers and go-go girls,

the street was a river of indian pearls,

I waved to the moon, smiling from the sleepy sky, to our sleepyhigh ¿»

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere