Gå til sidens hovedinnhold

Flere demokrater pønsker på en plan B som vil kunne svi for Donald Trump

Hvis Donald Trump frifinnes av Senatet, har Demokratene fortsatt ett kort i ermet som ennå ikke er spilt ut.

Riksrettssaken mot ekspresident Donald Trump startet i Senatet tirsdag kveld norsk tid. Følg direktesendingen fra Senatet her:

Demokratene og Republikanerne har 50 senatorer hver. Det kreves to tredjedels flertall for å «dømme» Trump. Dermed trenger demokratene støtte fra 17 republikanske senatorer for å få felt ekspresidenten.

Hilmar Mjelde, som er seniorforsker ved NORCE forskningssenter, sier at sannsynligheten for at Trump blir felt er «i praksis null».

- Republikanerne har allerede hatt en intern avstemning om hvorvidt en avgått president kan dømmes i riksrett. 45 av 50 republikanske senatorer mente og stemte nei. Da ville det være ulogisk om de likevel dømte Trump, sier Mjelde til Nettavisen.

Les også: Her er video­beviset mot Trump: Se de sjokkerende bildene

Mjelde tror riksrettssaken vil vare i én til to uker. Han anslår at det er et sted mellom fem og åtte republikanske senatorer som vil stemme for domfellelse.

- Det finnes tross alt en liten Trump-kritisk fløy i partiet fortsatt, og som av ulike årsaker står noe friere til å stemme som de vil, sier han.

Jobber i kulissene med en plan B

Mange demokrater er bekymret for at Trump skal gjøre et realt comeback allerede i 2024 og vinne presidentvalget.

Hvis Trump frikjennes i riksrettssaken, vil demokratene heller ikke kunne frata ham retten til å stille i framtidige politiske verv.

Men enkelte demokrater jobber nå i kulissene med en parallell plan B for å stille Trump til ansvar for Kongress-stormingen 6. januar, selv om han skulle bli frikjent.

Representantenes hus og Senatet har nemlig en teoretisk mulighet til å forby Trump fra å inneha fremtidige politiske verv, og dermed hindre ham fra stille i presidentvalget i 2024.

Flere demokrater i Kongressen er i gang med å utarbeide et resolusjonsutkast om å utløse 3. seksjon i det 14. grunnlovstillegget. Denne bestemmelsen ble ratifisert i 1868 - tre år etter borgerkrigen - og gir i utgangspunktet Kongressen mulighet til å forby individer fra å inneha politiske verv dersom de har «engasjert seg i opprør» mot landet.

Hensikten var å diskvalifisere den tapende part etter borgerkrigen, de konfødererte, fra å holde fremtidige politiske verv.

- Dette er ganske upløyd mark. Hvis en blir dømt i en riksrettssak vil en også kunne bli fradømt retten til å stille til fremtidige politiske verv. Det er omdiskutert hvorvidt en kan bruke 14. grunnlovstillegg hvis en er frikjent i riksretten. Men hvis det er politisk flertall og politisk vilje, kan det kanskje være en mulighet, sier Civita-rådgiver Eirik Løkke til Nettavisen.

Les også: Flertallet ikke i tvil - dette bør bli Trumps skjebne

Det spekuleres på om det kan bli fremmet et resolusjonsforslag allerede denne eller neste uke. Kilder opplyser til nyhetsbyrået McClatchy at demokrater i Kongressen vil kanskje fremme et resolusjonsforslag allerede denne uken.

- Det vil ikke forundre meg om det kommer et forslag, sier Løkke.

- Kan sette en farlig presedens

Det kreves kun et simpelt flertall i både Representantenes hus og i Senatet for å vedta en resolusjon som utløser 14. grunnlovstillegg (seksjon 3). Demokratene har som kjent flertall i begge kamre (hvis de også benytter visepresidentens stemme i Senatet).

- Dette kan få en kontraproduktiv effekt. Det er i hvert fall ingen oppskrift på å samle USA. Det kan også sette en farlig presedens, sier Løkke.

Republikanere kan for eksempel i neste omgang, når de selv har kontroll i begge kamre, tilbakebetale «tjenesten». Hvis Demokratene bruker 14. grunnlovstillegg mot Trump, kan Republikanerne i teorien gjøre det samme mot demokrater som uttrykker synspunkter om en protest som etter hvert utvikler seg til voldelige opptøyer.

- Det vil skape en veldig sår stemning om man prøvde å kjøre denne plan B. Jeg er usikker på om alle de demokratiske senatorene vil stemme for dette hvis de ikke får ham dømt i riksretten, sier Løkke.

Juridisk og konstitusjonell tolkning

Det er imidlertid rom for mye juridisk og konstitusjonell tolkning om hvorvidt grunnlovstillegget kan anvendes mot Trump. Enkelte eksperter mener det kreves både et resolusjonsvedtak og en påfølgende juridisk rettssak for å gjennomføre planen.

- 14. grunnlovstillegg åpner i teorien for at Kongressen og en domstol sammen kan hindre Trump i å bli president igjen. Men dette er upløyd juridisk mark, både i forhold til prosess og jussen som inngår. Dette ble diskutert en kort periode i januar, men er i praksis lagt død nå. Demokratene ønsker å få denne saken ut av verden like fort som republikanerne, for heller å kunne fokusere på Bidens agenda, sier Mjelde.

Les også: Theresa May ville ringe ektemannen for å advare om dette bildet

En av de juridiske utfordringene med 14. grunnlovstillegg, er en klausul i grunnloven som forbyr Kongressen fra å vedta en parlamentsbeslutning (bill of attainder) som straffer en person for en forbrytelse - uten en behørig prosess eller rettssak.

Dersom Trump blir frikjent i riksrettssaken, som jo er en politisk prosess, kan han i så fall bruke frikjennelsen som et sterkt konstitusjonelt argument for å bestride et eventuelt resolusjonsvedtak i en juridisk domstol.

En seig og langsom prosess

The Washington Post skriver at en eventuell prosess med å forby Trump fra å inneha fremtidige politiske verv, kan ta flere år. Avisen påpeker at det kanskje ikke vil være aktuelt med en eventuell juridisk rettssak før Trump faktisk lanserer et eventuelt politisk kandidatur.

Steve Cohen, som er medlem av justiskomiteen i Representantenes hus, er én av flere demokrater i Kongressen som sonderer muligheten for å utløse grunnlovstillegget mot Trump.

- Jeg vet at det er noe bekymring med tanke på at det er en parlamentsbeslutning (bill of attainder), men jeg er ikke bekymret for dette, fordi det han gjorde var det mest forferdelige en amerikansk president noensinne har gjort mot dette landet, sier Cohen til nyhetsbyrået McClatchy.

Les også: - Slik planlegger Trump sin hevn

En slik beslutning kan også ende opp i Høyesterett for å avgjøre hvorvidt den er grunnlovsstridig. Bruce Ackerman, som er professor i konstitusjonell lov og statsvitenskap ved Yale University, er én av flere eksperter som har hjulpet demokrater med å utforme resolusjonsutkastet. Han mener at Høyesterett, inkludert de tre dommerne som er utnevnt av Trump, vil lese vedtekten i grunnlovstillegget slik den opprinnelig var tiltenkt og dermed støtte en eventuell beslutning tatt av Kongressen.

- Mange har nok tenkt på dette som en plan B

Løkke tror det er mange politikere som har tenkt tanken om at grunnlovstillegg 14. er et mulig alternativ til å bli kvitt Trump en gang for alle.

- Jeg tror at det er mange som tenker på dette som en plan B, og det er nok litt av grunnen til at Mitch McConnell (republikansk minoritetsleder i Senatet) i begynnelsen sa at han ville vurdere hvilke muligheter som lå på bordet. Det var imidlertid før det ble klart at republikanske velgerne står bak Trump. McConnell og det republikanske establisementet er ikke veldig glade i Trump, men de skal allikevel prøve å samle partiet, sier Løkke.

McConnell har tidligere uttalt at han ikke hadde bestemt seg for hvordan han vil stemme i riksrettssaken mot Trump.

Mjelde sier at det trolig er flere republikanere som innerst inne skulle likt å se Trump forsvinne fra partiet, men velger likevel å frifinne ham i riksrettssaken.

- Privat kunne mange av dem, kanskje de fleste, tenke seg å dømme Trump og bli kvitt ham. Problemet er at de republikanske velgerne krever frifinnelse, og da tør ikke de republikanske senatorene å dømme ham, sier Mjelde.

- Trump-fløyen av partiet har bortimot full kontroll på delstatsplan og blant de republikanske velgerne. Enhver republikaner som trosser dem risikerer å tape neste valg – og (amerikanske) politikeres førsteprioritet er å bli gjenvalgt, sier han.

Dersom mange nok demokrater skulle gå til det steget og utløse en såkalt plan B ved anvende grunnlovstillegg 14, kan dette vedtaket oppheves senere ved et to tredjedels flertall i både Senatet og Representantenes hus.

- Planen ligger fortsatt på bordet

Senatorene Sheldon Whitehouse, Dick Durbin og Tim Kaine, samt kongressrepresentantene Steve Cohen og Wasserman Schultz er blant demokratene som har undersøkt mulighetene til å utløse grunnlovstillegget mot Trump.

- Jeg har arbeidet med dette uavhengig i en stund, gjort research og forhørt oss med akademikere om hvordan det kan anvendes, sier Cohen til nyhetsbyrået McClatchy.

- Jeg håper vi får mange nok republikanere til å felle presidenten i riksrettssaken. Hvis ikke, vil vi kanskje vurdere noen alternativer, uttalte senator Dick Durbin i slutten av januar måned.

Senator Kaine sier at planen ligger fortsatt på bordet, selv om det foreløpig har vært en luken mottakelse i begge partier.

- Vi kommer ikke til å fremme dette dersom vi ikke ser at det er en vei til suksess, sier Kaine.

- Forslaget ligger på bordet. De forstår hva det innebærer. Men akkurat for øyeblikket er det ikke nok støtte på noen av sidene, sier Kaine.

Diskusjonen rundt det 14. grunnlovstillegget har allerede pågått noen uker i akademiske og politiske miljøer. Ekspert på konstitusjonell jus Deepak Gupta og sjefredaktør Brian Beutler i Crooked Media er blant dem som mener Trumps handlinger den 6. januar innfrir kravene til å utløse grunnlovstillegg 14.

«Kongressen kan umiddelbart vedta en lov som erklærer at enhver person som har sverget på å forsvare grunnloven – Trump eller andre – som har oppmuntret, beordret eller deltatt i angrepet 6. januar og «deltatt i opprør» er dermed konstitusjonelt diskvalifisert fra å inneha politiske verv i framtiden,» skrev Gupta og Beutler i en kronikk i The New York Times forrige måned.