*Nettavisen* Nyheter.

Pernille Huseby

Flere må få rusmestring i fengslene

Desperat kvinne bak lukket vindu.

Det er de mest ressurssterke og motiverte som får tilbud om rusmestring. Hva med alle de som er for syke til å søke selv? Foto: Illustrasjonsbilde (Getty Images)

Innsatte med rusutfordringer og psykiske lidelser er i flertall i norske fengsler. Allikevel er det få som får den hjelpen de trenger.

Av 3600 antall soningsplasser i norske fengsler, er kun 162 satt av til rusmestring. Dette er altfor lite - ikke minst med tanke på at behandling og oppfølging er viktig for å sikre en god overgang tilbake til livet utenfor murene.

Den ustrakte bruken av isolasjon og mangel på menneskelig kontakt var nylig tema i en stortingshøring. Budsjettkutt og nedbemanning i Kriminalomsorgen gjør at de oftere må ty til isolasjon. Dette er bekymringsfullt. Innsatte med rus- og psykiske lidelser risikere å bli enda sykere og overgangen til samfunnet blir langt vanskeligere.

Les også: Rusreformen svikter de unge

Styrket fengselshelsetjeneste

Dette er en uholdbar situasjon - både for ansatte og innsatte. Vi mener flere må få tilbud om rusmestring og fengselshelsetjenesten må styrkes slik at den kan ivareta de sykeste innsatte bedre. En studie viser 92 prosent av innsatte tegn til psykiske lidelser, mens 65 prosent har en rusmiddelavhengighet. Samtidig er det få plasser på rusmestringsenhetene. Da er det gjerne de mest ressurssterke og motiverte som vinner frem i konkurransen om rusmestringsplassene.

De vi har snakket med i Kriminalomsorgen bekrefter at noen er så syke at de ikke er i stand til å fylle ut søknadsskjema for rusmestring. Disse trenger en annen form for oppfølging og helsehjelp enn det de får i dag. Det er et stort behov for mer kunnskap og flere tiltak rettet mot innsattes psykiske helse.

Fare for overdose

At isolasjon er svært helseskadelig, slås også fast i en melding fra Sivilombudsmannen til Stortinget. Vår bekymring blir ikke mindre når vi vet at oppfølgingen etter løslatelse er svært variabel og mangelfull. Mange starter livet utenfor murene som bostedsløse, uten jobb eller mulighet for å bygge et nettverk utenfor rusmiljøet. Risikoen for å ende opp i fengsel igjen er stor. Det er også risikoen for å dø av en overdose.

Les også: Etterlyser plan for å redusere alkoholbruk

Alternative reaksjoner

Vi må bryte den onde sirkelen. Oppskriften på å gi innsatte et meningsfylt liv etter soning er ikke å hoppe bukk over rusmestring og hjelp til å håndtere en psykisk lidelse. Økt bemanning, flere rusmestringsplasser og bedre helsetilbud er det som skal til for å lykkes - ikke isolering.

I flere omganger har vi spilt inn til politikerne at flere bør overføres til §12-soning i behandlingsinstitusjon. Det bør også satses enda mer på straffegjennomføring ute i samfunnet, som narkotikaprogram med domstolskontroll (ND), elektronisk kontroll (EK) eller samfunnsstraff.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.