– Jeg føler meg veldig alene. Ja, jeg var kanskje litt godtroende, men jeg har aldri hatt noe glede av de pengene som jeg i dag blir presset til å betale, sier tobarnsmoren i 30-årene.
Nettavisen har skrevet om henne før. Hun har 400.000 kroner i gjeld etter at dømte svindlere tok opp lån i hennes navn. Halvparten av gjelden er renter som har påløpt i de to årene hun har forsøkt å få finansinstitusjonen til å droppe kravet, og heller vente på at de dømte svindlerne betaler. De er også dømt til å betale kravet, men inkassoselskapet går på henne så lenge de ikke får penger fra svindlerne.
Hun er ikke alene.
Hvert år blir tusenvis av nordmenn svindlet, slik at bankkontoen blir tappet for penger eller det blir tatt opp lån i deres navn. Høyesterettsdommer og en ny lov fra nyttår vil styrke forbrukernes rettigheter, slik at bankene må ta mer av ansvaret for slik svindel, men å kreve sin rett overfor banker og andre finansinstitusjoner kan være en dyr og slitsom affære.
Ofte står ofrene helt alene. Noen hyrer advokat. Andre får hjelp gjennom gratis rettshjelpstiltak som ID-juristen, Jussbuss, Jurk og Gatejuristene. Mange betaler kravene.
– Selv om vi nå får bedre lovverk som styrker forbrukernes rettigheter, har likevel ikke forbrukere krav på fri rettshjelp i kampen mot finansinstitusjonene, sier Jurist Petter Omland i rettshjelpsprosjektet ID-juristen til Nettavisen. Det er et rettshjelprosjekt i samarbeid mellom Jussbuss, Jurk og Gatejuristen.
Så langt i 2022 har ID-juristen hjulpet cirka 150 nordmenn som har blitt utsatt for svindel.
– Jeg har klienter som har tapt 6000 - 7000 kroner, og noen som har tapt over 950.000 kroner. Det kan være fullstendig livsødeleggende hvis alle pengene dine forsvinner fra konto, eller du plutselig sitter med millioner i gjeld. Du risikerer å miste hjemmet ditt. Barna må kanskje bytte skole. Vi vet at det er en sterk sammenheng mellom økonomisk vannføre og depresjon. Du kan bli suicidal. Det kan rett og slett være livsfarlig å havne i akutte økonomiske problemer, så jeg dette er noe som bør omfattes av en offentlig rettshjelpsordning, sier Omland.
– Ja, det går på psyken. Jeg tenker mange dystre tanker og sover dårlig. Jeg er redd for fremtiden og om jeg ikke kan få hjelp, sier tobarnsmoren.
Etter at Nettavisen snakket med henne første gang, har hun tatt kontakt med Jussbuss og håper at hun kan få hjelp der.
Justisdepartementet jobber i disse dager med ny rettshjelpslov. I dag kan personer utsatt for svindel få offentlig betalt bistandsadvokat i straffesaken hvis svindleren blir stilt for retten. Men selv om en svindler blir dømt, står ofrene svært ofte igjen med pengekrav fra finansinstitusjoner, uten juridisk hjelp til å håndtere disse.
Nettavisen har tidligere omtalt flere slike saker, blant andre Ronny Helmersen og de andre ofrene etter realityprofilen Carl Aksel Jansen, som ble dømt for flere tilfeller av lånesvindel.
Svindlere går fri - ofre får svi
Tidligere i år publiserte Universitetet i Oslo denne rapporten om misbruk av elektronisk identifikasjon (eID). I rapporten ble cirka 300 ID-svindelsaker undersøkt. De fleste av disse sakene ble henlagt. De færreste sakene ender altså opp med at svindleren blir dømt.
– I alle sakene som ble avgjort med fellende dom mot svindleren, fortsatte kreditorene å rette sine krav mot offeret istedenfor mot svindleren, sier professor Marte Eidsand Kjørven ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun leder et forskningsprosjekt om samfunnssikkerhet og digitale identiteter (eID). ID-juristen er en del av dette prosjektet.
En rekke svindelsaker som Nettavisen har gjennomgått, viser også at flere saker først ble henlagt, for deretter å bli gjenopptatt etter at det kom flere anmeldelser mot de samme personene. Og når dom foreligger, sitter ofrene fremdeles igjen med regningen.
Det var for eksempel tilfelle med blant andre svindeloffer Ronny Helmersen som Nettavisen tidligere har skrevet om tidligere.
Les egen sak: Realityprofil Carl Aksel Jansen svindlet venner for millioner - nå må de betale
Kjørven forklarer at det rettslig sett ikke er en sammenheng mellom straffesaken og svindelofferets mulige ansvar for tapet. Med andre ord: Svindelofferet kan juridisk sett være ansvarlig for bankens tap selv om det finnes en svindler som er straffedømt.
– Reglene om når et svindeloffer er ansvarlig for bankens tap er ikke helt klare, og det er nok sannsynlig at det finnes mange eksempler på at svindelofre i praksis blir holdt ansvarlig på feilaktig grunnlag. Det er tidkrevende, kostbart og risikabelt for et svindeloffer å få prøvd saken sin for retten. Derfor er det nok mange som velger å bare betale på bankens krav, sier hun til Nettavisen.
Det ønsker ikke tobarnsmoren.
– Jeg har hele tiden svart at jeg bestrider lånet. Det er jo ikke jeg som har tatt opp lånet eller fått pengene. Derfor har ikke inkassoselskapet kunnet ta utlegg for å ta pengene. Jeg har ikke råd til at å betale de pengene, sier hun.
Bedre lov fra nyttår
Fram til i dag har det vært stor forskjell på om eID, som for eksempel BankID har blitt misbrukt til å føre penger ut av kontoen din, eller om den har blitt misbrukt til å for eksempel ta opp lån.
Hvis din BankID blir misbrukt til å gjøre en betaling eller overføring fra din konto, så sier finansavtaleloven (ekstern lenke) at du maksimalt erstatningsansvarlig for 12.000 kroner.
Les også: Stjal BankID og lånte 800.000 kroner: Nå må ekskona betale tilbake
– Selv om du har vært uforsiktig, så er det grenser for hvor mye av tapet du kan holdes ansvarlig for. Hvis du har vært grovt uaktsom - altså veldig uforsiktig - så er du likevel bare ansvarlig for inntil 12.000 kroner av tapet, sier Omland i ID-juristen.
Men denne ansvarsbegrensningen gjelder ikke i de tilfellene der eID/BankID er brukt til signering av en låneavtale.
– Da bruker man alminnelig erstatningsrett for å avgjøre ansvarsforholdet mellom kunde og bank, og da har simpel uaktsomhet ledet til fullt ansvar for svindelofre, sier Omland.
Les også denne artikkelen om forskjellen: Svindlet? Flaks kan være forskjellen mellom hjelp og økonomisk ruin
Bedre beskyttelse for deg
Etter en rekke saker der uforskyldte ofre for svindel ble forfulgt av finansinstitusjonene med krav om å betale regningen, fikk forbrukerne bedre beskyttelse:
- I 2020 la Høyesterett større ansvar på bankene i de tilfellene der lån blir tatt opp i andres navn. Høyesterett konstaterte at bankene må bære det økonomiske ansvaret, når de ikke gjør nok for å sikre seg at lånekunden virkelig er den han utgir seg for å være. Du kan lese dommen her.
- I september 2022 bestemte Høyesterett at personer som blir lurt til å gi fra seg sensitive opplysninger, som koder og passord, ikke skal bære hele tapet som følge av svindel. Les egen sak: Høyesterett: Bank må betale etter «Olga-svindel». Du kan lese dommen her.
- Fra 1. januar 2023 kommer en ny finansavtalelov som begrenser ansvaret også i de sakene der eID er misbrukt til å ta opp for eksempel lån. Den nye loven begrenser ansvaret for ofrene til maksimalt 12.000 kroner - altså på lik linje med de som får kontoen sin tømt for penger.
Mens selv om lovverket nå har blitt styrket for forbrukerne, har de likevel ikke rett til juridisk hjelp slik at de kan hevde sin rett overfor finansinstitusjonene. Det hadde tobarnsmoren hatt behov for.
Les også: – Min ektemann misbrukte BankID og tok sitt eget liv
– Jeg har kranglet med inkassoselskapet i flere år. De sier jeg er ansvarlig og jeg må betale. Lånet ble godkjent til mitt navn, men det var en tydelig fordreid mannsstemme som tok telefonen da banken snakket med «meg» for å bekrefte lånet, sier hun.
Etter at Nettavisen var i kontakt med henne tidligere i høst, har hun forsøkt å komme i kontakt med noen av de gratis rettshjelptiltakene - foreløpig uten hell.
Tobarnsmoren håper at andre i hennes situasjon i fremtiden vil kunne få fri rettshjelp. Justisdepartementet opplyser til Nettavisen at det arbeides med en lovproposisjon fram mot våren 2023.
Mindre lånesvindel
Omland forteller at den typen lånesvindel som tobarnsmoren ble utsatt for, har gått kraftig ned de siste årene. I 2018, da Nettavisen intervjuet ham og andre frivillige i Jussbuss om lånesvindel, var dette det største problemet. I dag er det ennå livsødeleggende for ofrene som opplever dette, men det har blitt færre av dem.
– Vi ser veldig få tilfeller av lånesvindel lenger. Det tror jeg nærmest utelukkende skyldes to ting: Gjeldsregister og utlånsforskriften, sier Omland.
Fra 2021: Det tok fem år å få på plass et gjeldsregister. Nå ser bankene en klar effekt
Les også: Regjeringen viderefører utlånsforskriften med moderate lettelser
Fordi bankene i dag må gjøre en langt større kredittsjekk av lånekunder enn tidligere, innvilges ikke lån til personer uten lånekapasitet. Dermed stoppes også mange lånesvindelforsøk. Fagleder Sebastian Takle ved DNBs Financial Cyber Crime Center mener at bankene også har blitt flinkere til å fange opp forsøk på lånesvindel.
– Vi har målrettet jobbet for å avdekke denne bedrageriformen, så nedgangen skyldes nok både nye regler mot utlån, men også interne tiltak hos bankene, sier Takle.
Les også: Domstolen tror at Georges ble svindlet. Likevel må han betale 240.000 kroner
Både han og Omland er helt enige i at den store svindelen nå, er phishing.
Gjelder tusenvis hvert år
Du har sikkert mottatt e-poster eller sms-er som på ulike måter har forsøkt å lure deg inn på en nettside der du skal oppgi personlig informasjon. Nettavisen skriver jevnlig om advarsler mot å trykke på slike lenker.
Les: Postnord advarer mot svindel: – Lett å gå på limpinnen
Det finnes ingen eksakte tall for hvor mange som blir lurt hvert år av såkalt «phishing», blant annet fordi noen ofre holder det skjult fordi de er flaue over å ha gått i fella.
Phishing (kommer fra ordet «fisking») ble den desidert vanligste svindelmetoden fra sommeren 2021. DNBs svindelrapport for 2021, rapporterte om en 568 prosent økning i phishing. Totalt hadde 3121 kunder i alle aldre blitt lurt.
– Phishing-svindel økte kraftig fra sommeren 2021 og det er ikke noe som er i nærheten av å være en større trussel mot privatpersoner, sier fagleder Takle ved DNBs Financial Cyber Crime Center til Nettavisen. Han sier at denne økningen har fortsatt i 2022.
Emmelin (25) ble lurt på Tise: – De fikk full tilgang til alt
Titusenvis blir lurt hvert år
Jurist Omland i ID-juristen sier at de antar at mellom 8000 og 10.000 nordmenn hvert år blir utsatt for phishing-svindel alene. I tillegg kommer blant annet lånesvindel, kjærlighetssvindel og investeringssvindel. ID-juristen bistår bankkunder med å få tilbake pengene etter phishing-svindel og lånesvindel.
– Phishing er et volum game. Kriminelle sender ut masse sånne smser og eposter hele tiden. Noen ganger har de flaks og treffer noen som har 200.000 - 300.000 tusen på sparekonto. Andre ganger treffer de noen som bare har 10.000 på konto, sier Omland.
Fagleder Takle ved DNBs Financial Cyber Crime Center sier at selv om de fleste phishing-angrep kommer fra utlandet, er det også profesjonelle miljøer i Norge som driver med dette.
Dom mot norsk gutt: Svindlet nordmenn for hundretusener fra gutterommet
– Milliarder til kriminelle miljøer
Selv om lovene nå bedrer forbrukernes rettigheter ved svindel, advarer Takle mot å senke skuldrene i kampen mot svindel. Han forteller at DNB årlig stopper svindel på omlag 800 millioner kroner, mens cirka 200 millioner blir utbetalt til svindlere.
– Samfunnet bør være bekymret for hva disse pengene går til. Det er kriminelle miljøer som får disse pengene. Vi må ha i bakhodet at det er store, tunge, kriminelle miljøer som tjener milliarder på denne typen kriminalitet, sier han.