– Tanken er at okkupantene aldri skal kunne føle seg trygge, og at de skal føle nærværet av partisanene, sier Serhii Kuzan til The Guardian.
Kuzan er sjef for Ukrainas senter for sikkerhet og samarbeid, en ukrainsk tenketank som spesialiserer seg på militæranalyser.
Den siste måneden hevder ukrainske partisaner, altså geriljasoldater som opptrer bak fiendens linjer, at de har angrepet russiske tog og drept en rekke russiske soldater. Om påstandene stemmer, er ikke lett å verifisere.
Zelenskyj: – Seieren må oppnås på slagmarken
Men det man vet er at partisanene har opprettet et digitalt senter for motstandskamp, der man finner instruksjoner for hvordan man kan gjennomføre bakholdsangrep og hva man skal gjøre hvis man blir arrestert.
– Det er selvfølgelig mulig at ukrainske spesialstyrker har vært involvert i noen av aksjonene, men det er sannsynlig at dataene er ufullstendige, sier historiker og Ukraina-ekspert, Alexander Motyl til The New York Times.
– Til tross for dette, så er antallet geriljaaksjoner imponerende og tyder på en trend der man ser stor motstandsaktivitet, sier Motyl.
Prøvde å sprenge prorussisk marionette-ordfører
En hendelse som sies å være et eksempel på en slik geriljaaksjon gjennomført av ukrainske partisaner, var det som skjedde i den russisk-okkuperte byen Enerhodar den 22. mai.
En leilighet der den prorussiske lederen i byen, Andriy Shevchuk, ble ifølge ukrainsk hold, rammet av et bombeattentat. Sprengladningen gikk av og blåste ut leilighetens dører og vinduer, samt at to biler som stod parkert utenfor ble ødelagt.
Ukrainsk general takker for norsk artilleribidrag: – Jeg er inderlig takknemlig til det norske folk
Den ukrainske ordføreren i Enerhodar, Dmitriy Orlov, som rømte fra byen da russiske styrker tok kontrollen der, uttalte at Schevchuk og hans to livvakter pådro seg skader som følger av bombeattentatet.
Det er uklart hvem som stod bak bombeattentatet, men Orlov trekker linjer til at misnøyen i byen han for kort tid siden var fungerende ordfører for, stadig øker – og at dette er noe han tror vil øke antallet partisaner i byen.
Seks russiske grensevakter drept av sabotører
Et annet eksempel på motstandskamp man ser fra ukrainsk hold på russisk-kontrollert jord i Ukraina, finner man nær grensen til Russland i Zernove. Der ble det 27. mai rapportert om at seks russiske grensekontrollører ble skutt og drept.
Bare to dager senere ble kontorbygget til Yevgeny Balitsky, en prorussisk ukrainsk politiker i den russiskokkuperte byen Melitopol, utsatt for et bombeattentat. Hvem som stod bak er ikke brakt på det rene, men det antas å være ukrainske partisaner.
I flere regioner sør og øst i Ukraina har Russland okkupert større områder:
Les også: Skutt ned av russisk missil: – Vi mistet mange piloter
Tre ting går igjen
Oberstløytnant og stabssjef ved Forsvarets høgskole, Geir Hågen Karlsen sier til Nettavisen han har merket seg rapportene om de mange sabotasjeaksjonene, og at han har merket seg tre ting.
– Det er tre ting jeg har registrert, men man må ta litt forbehold på dette feltet, fordi det er vanskelig å skaffe dokumentasjon på dette. Men, det virker som om det har vært angrep mot russiske soldater, russiske hovedkvarter og viktige kommunikasjonslinjer, sier Karlsen til Nettavisen og fortsetter:
– Disse aksjonene ser ut til å i hovedsak ha foregått mest om natten, noe som gjør dem vanskelig å etterfølge for russerne. Disse aksjonene utgjør en betydelig sikkerhetstrussel for russerne.
Oberstløytnanten sier at man til nå har sett rapporter på aksjoner der viktige kommunikasjonslinjer – som jernbane og broer – har blitt sprengt.
– Man har også sett likvidasjoner av forrædere, altså ukrainere som har påtatt seg sentrale roller i okkuperte områder, sier han.
EKSKLUSIV VIDEO: Bærer hardt skadet medsoldat fem km: – Må bevege oss, ellers dør vi
– Ligner på det man så under 2. verdenskrig
Karlsen sier at det er vanskelig å si noe sikkert om hvem som faktisk står bak aksjonene som er gjennomført, men at det er plausibelt å anta at de som står bak kan skilles ut i tre ulike kategorier:
- Det kan være ukrainske spesialstyrker som står bak. Vi vet at amerikanske medier har rapportert om at CIA har trent ukrainske styrker i hvordan de kan kjempe motstandskamp.
- Det kan også være former for organisert motstandsbevegelse
- Så kan det dreie seg om lokalt organiserte frivillige.
Oberstløytnanten trekker linjer til hvordan det ble utøvd motstand i okkuperte land under 2. verdenskrig, og at man ser visse likhetstrekk for de man nå ser rapporter på fra Ukraina.
– Det ligner på det man så under 2. verdenskrig. Man kan sammenligne det med Norge under krigen, der britiske styrker ble sluppet fra luften for å gjennomføre sabotasjeaksjoner, man hadde Milorg som gjennomførte aksjoner og man hadde grupper som ikke var tilknyttet Milorg som også gjennomførte sabotasjeaksjoner.
Putins korntyveri avslørt av satellittbilder – samtidig er en sultkatastrofe på trappene
– Gjør at russerne må være mer forsiktig
Karlsen påpeker at formålet ved noen av sabotasjeaksjonene man har sett er veldig åpenbare, som når broer har blitt sprengt.
– Det stopper russiske forsyninger fra å komme frem, sier han.
Men hva gjelder angrep på russiske soldater også skaper problemer for russerne, men på en annen måte.
– Direkte angrep på styrker gjør at russerne må være mer forsiktig og må sette av styrker i bakre områder som de ellers kunne brukt ved fronten, sier oberstløytnanten.
Tror de vil fortsette med sabotasjeaksjoner
– Tror du det vil bli flere av dem?
– Det er vanskelig å bedømme. Vurderingene før krigen var at russerne ville okkupere store deler av Ukraina. Det var også grunnen til at CIA trente ukrainsk militære på den type motstandsaktivitet. Jeg antar at de vil fortsette å operere i de bakre områdene, særlig i de områdene som ikke var okkupert før krigen, sier han.
Karlsen har merket seg at det har kommet flest rapporter om sabotasjeaksjoner og attentater fra områdene rundt byen Melitopol, som ligger Sørøst i Ukraina.
– Det er et område der det er veldig få russiske styrker i utgangspunktet. De har kun på plass det som er nødvendig for å ta vare på sikkerheten.
Oberstløytnanten sier videre at i de ukrainske områdene Russland har hatt kontroll på siden før krigen, som i Donetsk, Luhansk og på Krim, ser det ut til at det har vært vanskeligere å etablere motstand.
– I de områdene som er nylig tatt over har de hatt mulighet til å legge opp våpenlagre og trene opp personell, sier han.
Gir opp kampen om Krim-halvøya: - Vil koste hundretusenvis av liv
Konvensjonell krigføring er viktigst
– Hvor viktig vil du si at denne type motstandskamp er for krigens utfall?
– Jeg vil si at det er mye viktigere at Ukraina får artilleri, slik at de kan møte russiske styrker konvensjonelt.