*Nettavisen* Nyheter.

Flerspillerfest på 360

Jeg skal aldri mer skue en hund på hårene, ihvertfall ikke hvis den heter «Shadowrun».

30.06.07 14:27

Før jeg faktisk satt meg ned og spilte «Shadowrun», hadde jeg veldig lite til overs for det. Grafikken så stygg ut, det har ingen enspillerdel (bortsett fra kamper mot datamotstandere), PC-utgaven må ha Vista uten at det er noen grunn til det, og selve spillet virket rett og slett kjedelig.

Avhengighetsdannende

I tillegg er ikke lagbaserte skytespill min greie, og jeg tvilte sterkt på at innføringen av magi og diverse fremtidsteknologi kom til å ha noe å si. Heldigvis tok jeg feil, siden jeg startet med «Shadowrun» har jeg nesten ikke klart å gi meg.

Riktignok er ikke grafikken noe pen og Vista-kravet bare teit, men jeg har likevel hatt det så gøy at det spiller liten rolle for meg. Kveld etter kveld har gått med til å finne det perfekte laget og finpusse angreps- og forsvarstaktikker.

Fire klasser

Når du starter et spill kan du velge mellom en av fire klasser, hvor hver har sine fordeler og ulemper. For eksempel er trollene trege og solide, mens de raske og livsfarlige alvene er mer åpne for skade etter å ha brukt diverse kjekke magier.

Hvor mange av hver rase et lag bør ha, avhenger av alt fra hva motstanderen velger og til hva slags taktikk dere bruker. Den faste Live-gjengen min har brukt fryktelig mye tid på å prøve å finne optimale kombinasjoner, og vi er fortsatt ikke i mål.

En haug ferdigheter

En annen ting laget må tenke på, er hvem som skal bruke hvilke av de mange og balanserte magiene og teknologiene. Disse koster etterhvert mye penger (som du tjener ved å gjøre ting i spillet), og en figur kan i tillegg bare bruke et par stykker om gangen

Du kan blant annet velge mellom muligheten til å skape krigere, teleportere deg rundt om kring, se gjennom vegger, og sikte mye bedre. Antallet kombinasjoner, taktikker og spillteknikker er tilnærmet uendelig, og det er spesielt dette jeg liker med «Shadowrun».

Underholdende og utfordrende kamper

Du vet aldri hva slags motstand du møter og må hele tiden tilpasse deg til hvordan både med- og motspillerne spiller. Jeg synes dette gjør «Shadowrun» mer krevende og underholdende enn de fleste andre skytespill, ingen kamper er like og feidene blir aldri kjedelige.

I starten var jeg derimot ikke veldig glad i spillet, selv etter å ha gått gjennom opplæringsdelen var alt kaos og jeg var på nippet til å gi opp. Nå er jeg veldig glad for at jeg ikke gjorde det, etter mye øving åpnet «Shadowrun» seg opp og det å endelig beherske spillet var veldig tilfredsstillende.

Altfor lite innhold

Et annet og mye større problem enn en litt for tøff start, er at «Shadowrun» byr på altfor lite innhold. Jeg synes tre spillmoduser og seks ganske standard kart er for dårlig, selv om kampene er underholdende går du etterhvert veldig lei omgivelsene.

For flerspillerfansen

«Shadowrun» er med andre ord ikke det spillet som gir best valuta for pengene, men er likevel såpass gøy at det er vel verdt en titt for de som er på jakt etter en underholdende flerspilleropplevelse.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag