Ap, Sp, Høyre, Frp og KrF sikrer flertall for lovendringer som gjør at E-tjenesten skal kunne starte tilrettelagt innhenting av datakommunikasjon.
Det melder Bergens Tidende.
Det blir ikke lettere å finne nåla i høystakken hvis du kun tilfører mer høy
I praksis betyr endringen at ettertningstjenesten får mulighet til å bruke utstyr for å tappe datatrafikk hos leverandører av elektronisk kommunikasjon.
Edward Snowden med Norge-kritikk: – Uforståelig for meg
Det skal primært gjelde data som går over landegrensen, inn og ut av Norge. Men nesten all datatrafikk i Norge går via utlandet.
I stortingsflertallets innstilling heter det at «tilrettelagt innhenting er personverninngripende, da det av tekniske årsaker innebærer lagring av store mengder data om norske borgeres kommunikasjon», i følge BT.
Lovendringen faller ikke i god jord hos MDG-leder Arild Hermstad.
– Myndighetene trenger virkemidler for å avdekke kriminelle handlinger, men det kan ikke bety at alle innbyggere skal måtte overvåkes over en lav sko, skriver han i en epost til NTB.
Lovendringene skal behandles på Stortinget i begynnelsen av juni.
– Ikke masseovervåking
Regjeringen har tidligere sagt at de ikke mener det er snakk om masseovervåking.
– At en påstand blir gjentatt gjør den ikke mer sann: Det er fortsatt ikke riktig at nordmenn vil bli utsatt for masseovervåking med den nye e-loven, skrev forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i fjor.
– Det loven åpner for er å lagre metadata om kommunikasjonen som krysser landegrensene. Data om norsk kommunikasjon vil filtreres ut så langt som mulig. Data som ikke kan filtreres ut, vil masselagres, men søk i lageret krever godkjennelse fra en domstol. Innholdet i kommunikasjonen vil ikke lagres, sier Gram.