*Nettavisen* Nyheter.

Flygeress i solnedgang

Å bli flygeress er ikke lenger noe problem, i hvert fall ikke i «Attack on Pearl Harbor».

25.04.07 15:57

(Spillmagasinet): Andre verdenskrig er krigen som har gitt nærmest uutømmelige mengder materiale til underholdningsindustrien, kanskje fordi det er en krig som er så selvsagt, moralsk sett.

Utvikler Legendo fra Sverige, tør her å vise frem flere sider og har gitt ut en kampflysimulator hvor man kan spille både amerikansk og japansk flygeress.

Spillet starter med angrepet på Pearl Harbor og fortsetter med ulike oppdrag rundt om i Stillehavet, helt frem til krigens slutt.

Hver spillfigur har to kampanjer som består av flere oppdrag. Selv om man mislykkes på et oppdrag, fortsetter kampanjen og krigen slik at man slipper å laste inn oppdraget på nytt og på nytt. Praktisk, spesielt fordi innlastingstiden på oppdragene er lang.

Heftige luftkamper

Så var det flygingen. Alle som ble imponert over de intense flyscenene i filmen «Memphis Belle» kan bare kaste seg inn i den virtuelle cockpiten med en gang.

HTML EMBED

Flysimulasjonen er bra og lett tilgjengelig med automatisk take-off, og kontrollen intuitiv og silkemyk.

Den kunstige intelligens i spillet styrer venner og fiender med taktisk smidighet og ikke så verst kløkt. Dermed blir det noen flotte og heftige luftkamper over Iwo Jima og Guadalcanal. Oppdragene er mange og holder spilleren opptatt en stund, spesielt på de høyere vanskelighetsgradene, men de kunne med fordel vært mer varierte.

«Attack on Pearl Harbor» gir meg følelsen av å føre hovedrollen i en film fra andre verdenskrig, eller mer riktig, hovedrollen i en pulp-tegneserie satt til krigen.

Legendo har spart seg selv for kostbare cut-scenes, og forteller i stedet historien til de to flygeressene i form av tegneseriepaneler. Det er ikke noe galt med det, men tegningene kunne godt ha vært av høyere kvalitet, for dette hadde knapt kommet med i det gamle «Agent X9» bladet.

Himmel og hav for en grafikk

Heldigvis er det ingenting å si på grafikken i selve spillet. De gamle flyene er gjengitt med kjærlig detalj, og fargen på skumringene og havet og graden av detaljer i skyene, får hav og himmel til å se nesten fotorealistiske ut.

Ulike lys- og værforhold gir selvsagt ulik sikt, og påvirker oppdragene merkbart. Legendo har også lagt inn munningsflammer på våpnene, slik at det lyser realistisk opp når man skyter under nattoppdrag.

Musikken er vakker og flott og gir skikkelig heltestemning, men noe av flylyden høres litt tynn ut. Det er kanskje like greit, for det blir mye lyd i skjermbildet på de mest folksomme oppdragene.

I tillegg fungerer ikke kamerafunksjonen som skal gjøre det lettere å sikte inn bomber, slik at du for det meste bomber på intuisjon. Når mange oppdrag går ut på å treffe riktig med bombe, blir det frustrerende i lengden.

Lettspilt stil

Utvikler Legendo, som for det meste gir ut søte barnespill, har klokelig latt være å gå for hyperrealisme, men en mer tegneserieaktig og lettspilt stil.

Samtidig har de klart å beholde god flyfysikk og flotte luftkamper. Det er vanskelig for små utgivere å komme frem blant millionprosjektene til de store produsentene, men her er en tittel som godt kan sjekkes ut av kampflyentusiaster.

Les flere spillsaker på våre spillsider.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.