Gå til sidens hovedinnhold

Flyktningtur i Østmarka

Østmarkas Venner arrangerte i begynnelsen av juni en vandring langs flyktningruta gjennom Østmarka.

Østmarka: Arrangementskomiteen, med Nina Skramstad i spissen, ledet i dagene 2. til 5. juni en vandring gjennom Østmarka, Fet og Aurskog-Høland til Sverige. Denne ruta ble merket i årene etter 1995, da foreningen Flyktningruta ble stiftet for å bevare minnene etter flyktningelosenes og kurerenes innsats under andre verdenskrig. Opptil flere ganger i uka gikk spreke unge menn denne ruta fra Oslo til Sverige som kurer og loser for mennesker som måtte flykte landet. På tilbaketuren kunne de ha med penger, viktige brev og våpen til motstandsbevegelsen.

Turstart

33 forventningsfulle "flyktninger" møtte oppi Enebakk lørdag 2. juni. Deretter gikk ferden videre med buss til Vangen for å starte første del av flyktningruta gjennom Østmarka, under krigen kalt Timian. Turleder gjennom Østmarka var Lise Henriksen som bidro med lokal kunnskap. Årets tur begynte ganske fuktig med flom i flere bekker og vann og på Myrsetra sto stien under en meter vann. Vel framme i Enebakk etter en lang og krevende dagsmarsj takket halvparten av følget for seg, mens 16 stykker fortsatte videre mot Sverige.

Med innleid slepebåt fra Lensemuseet på Fetsund ble turfølget satt over en speilblank Øyeren til gården Melnes på Øyerens østside, der et sprekt trespann med hester brakte deltakerne fram til første overnattingssted, som var gulvet i grendehuset på Enebakkneset. Neste dag gikk turen med turleder fra foreningen Flyktningruta gjennom vekslende terreng over til Himdalen og plassen Sollia som var et viktig knutepunkt under krigen.

Den andre dagen var den lengste etappen på 25 kilometer, og turleder, Helge Johansen fra Oslo, kunne orienterte om de ofte strabasiøse turene over til Sverige.

Dag tre over til Setskog.

Turen brakte følget inn i Setskogs vakre skoger med mange tjern og flotte utsiktspunkter. I det fine sommerværet ble det tid til et skikkelig bad i Hallangen før losen Magne Malnes førte dem forsamlingen til Steinbyhytta i Setskog. Dette er en av de få plassene som er igjen i den da avsidesliggende og veiløse grenda Graverholt lengst øst i Setskog, som var sentral i arbeidet med å hjelpe hundrevis av flyktninger over til friheten. Magne Malnes' far og bestefar fra den idylliske plassen Malnes hjalp selv med fare for eget liv mange flyktninger over til friheten. I andektig stillhet gikk følget de siste hundre meterne over til grenserøys 53 med slitne og livredde flyktninger som her møtte friheten i tankene.

Flyktningrutens endepunkt er på Sjølåbråten i Eidskog hvor Norske Grenselosers Museum, som for tiden er stengt, åpnet i 1995. Her ved den vakre innsjøen Skjervangen var det både tollstasjon og skole. Tirsdag kveld var turen ved veis ende og nå begynte sommervarmen og såre føtter å sette sitt preg på forsamlingen. Men de spreke markatraverne fra Skedsmo, Lørenskog, Enebakk og Oslo fullførte den rundt åtte mil lange turen uten nevneverdige problemer.

Reklame

Her får du tak i den nye Pondus-boka