*Nettavisen* Nyheter.

Flytter til en garasje i skogen uten innlagt vann og strøm

BÅLPLASS: I bakgrunnen står den 110 kvadratmeter store garasjen fra rundt 1985. Porten er byttet ut med to store vinduer.

BÅLPLASS: I bakgrunnen står den 110 kvadratmeter store garasjen fra rundt 1985. Porten er byttet ut med to store vinduer. Foto: Anne Lindholm (Smaalenenes avis)

Anette Kvistgård ønsker seg ikke et liv som alle andre.

SKIPTVET (smaalenene.no): – Jeg er opprinnelig fra Oslo, og drømmen min har alltid vært å bo i skogen, smiler Anette Kvistgård.

Hun gikk på leting på finn.no og fant en branntomt som passet henne perfekt.

– Jeg hadde satt en grense på 800.000 kroner og fant denne tomta med to garasjer. Denne garasjen ønsker jeg å gjøre om til bolighus, men det tar tid. Jeg er opptatt av å gjøre alt riktig, og er hele tiden i dialog med kommunen, forklarer Kvistgård til Smaalenenes avis.

Ingen fra Skiptvet kommune kunne i går kommentere saken.

Miljøbevisst

Langs den lille veien ned til det som enda er en garasje står små lykter med solcellepanel på toppen. Anette Kvistgård er opptatt av å være miljøbevisst.

– Jeg vil sette et så lite fotspor som mulig. Bygget sto jo her fra før, så i stedet for å rive det ned og bygge nytt, vil jeg oppgradere det som står her. Alt jeg bruker av strøm kommer fra solcellepanel, forteller hun og viser en radio, mobillader og lysslynge drevet av solenergi.

– Men jeg er ikke helt fanatisk, jeg kjører bil og klarer meg ikke helt uten moderne teknologi, innrømmer hun og peker på routeren som står i vinduskarmen.

Selvforsynt

– Etter hvert håper jeg å kunne ha noen dyr og dyrke jorda, så jeg kan bli mer selvforsynt med mat og klær. Jeg har både rokk, håndtein og vev, så jeg kan lage klær fra bunnen av, blant annet av brennesle.

Klikk på bildet for å forstørre.

Skogshuldra Anette Kvistgård Foto: Anne Lindholm (Smaalenenes avis)


– Brennesle?

– Ja, det er favoritt-planten min! Det blir kalt nordens silke, for fibrene kan bli til så mykt stoff. Også er det jo det mest næringsrike vi har.

Midt i garasjen står en vedkomfyr-ovn som Anette Kvistgård lager mat på.

– Jeg fikk en proff til å sette inn pipa for meg. Brannsikkerhet tar jeg på alvor, og det som er viktig setter jeg bort til dem som kan det, understreker hun.

Klikk på bildet for å forstørre.

LYSEKRONE: - Da jeg skulle ha familiebesøk 1. juledag måtte vi ha et sted å sitte, så da lagde jeg denne lysekrona over bordet. Den er batteridrevet og stiftet fast i takplatene. Foto: Anne Lindholm (Smaalenenes avis)


Kvistgård har adresse i Fredrikstad enn så lenge, og gleder seg til å kunne flytte til Skiptvet.

Godt mottatt

– Man hører jo litt om at det å være nykommer i ei lita bygd kan være vanskelig, men det har ikke jeg opplevd. Alle har vært veldig imøtekommende, og det er kjempekoselige naboer her som har vist meg fine turstier. Det er så flott å være her, synes Kvistgård.

Klikk på bildet for å forstørre.

Hjemmelaget: Vasken lå i garasjen, og den er bygget opp med et bord, en kommode og en trompetkasse. En kjele under tar imot vann. Foto: Anne Lindholm (Smaalenenes avis)


Hun har allerede blitt med i bygdekvinnelaget og ser etter jobb i bygda.

– Det er det jeg ser mest etter nå, en jobb i Skiptvet hadde vært helt fantastisk.

Bortsett fra å få ferdig isoleringen før vinteren, har ikke Kvistgård noen hast.

– Jeg har ikke noe tidspress, det er bare jeg som skal bo her. Resten av livet, håper jeg.



Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.